Innløsning av festetomt – unntak

Det finnes noen unntak fra den lovbestemte retten til innløsning. Det er bortfester som har bevisbyrden for at unntaket kommer til anvendelse. Tomtefesteloven § 34 lyder: § 34.Unntak frå festarens rett til innløysing Retten til innløysing​ gjeld berre så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Ein tredjeperson med rett til bortfestareigedomen kan ikkje setje seg i mot at tomta seinare vert innløyst, dersom han eller ho må reknast å ha gjeve samtykke til bortfestinga utan atterhald mot innløysing. Ved krav om…

Continue reading »

Hvilke tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven?

Hvilke tiltak som omfattes av Plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser fremkommer av lovens § 20-1:   Plan- og Bygningsloven § 20-1. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under bokstav a c) fasadeendring d) varig eller tidsbestemt bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt under bokstav a e) riving av tiltak som nevnt…

Continue reading »

Hva skal en oppsigelse av en leiekontrakt inneholde?

Oppsigelser av leiekontrakter etter husleieloven (noen avtaler om leie kan ha avtalt seg bort fra deler av husleieloven) har krav til hva de skal inneholde. Kravene, som kalles formkrav, er strenge og fremkommer av § 9-7 i husleieloven.   Husleieloven § 9-7. Formkrav til utleierens oppsigelse Oppsigelse fra utleier skal være skriftlig. Oppsigelsen skal begrunnes. Oppsigelsen skal også opplyse om at leieren kan protestere skriftlig til utleieren innen én måned etter at oppsigelsen er mottatt. Oppsigelsen skal dessuten opplyse om at dersom leieren ikke protesterer innen…

Continue reading »

Hvor langt ut i sjøen kan man eie?

Høyesterett har i Rt. 2005 s. 1577 og i Rt. 2011 s. 556 slått fast at utgangspunktet er at eiendommen strekker seg ut til marbakken. I Rt. 2011 s. 556 avsnitt 33 defineres marbakke som «der hvor sjøbunnen begynner å falle sterkt. Men ikke enhver overgang til store dyp kan betegnes som marbakke; marbakken danner overgangen fra et relativt flatt og grunt stykke som strekker seg fra land, til et brattere dyp. Og for at en marbakke skal danne grunnlag for eiendomsrett, må den dessuten…

Continue reading »

Viktig å være grundig på visning når du skal kjøpe hus

I dag selges nesten alle brukte eiendommer «slik de er» – altså en såkalt «as is» klausul. Det vil si at de feil og mangler som det er opplyst om i takst, på visning eller på annen måte fra megler eller selger som utgangspunkt ikke kan gjøres gjeldende som mangel. Får kjøper beskjed på visning om at det har vært vannlekkasje ved pipen så blir det svært vanskelig å gjøre dette gjeldende som en mangler senere. Kjøperens plikt strekker seg også lengre enn å ta…

Continue reading »

Kan en ferdselsservitutt stiftet før bilens tid i dag gi rett til bilkjøring?

Dette er et spørsmål om hvilke fremkomstmåter servitutten gir adgang til. For å besvare spørsmålet må en se hen til stiftelsesgrunnlaget for servitutten. Servitutter stiftes i de fleste tilfeller gjennom avtale. Innholdet i servitutten, herunder hvilken fremkomstmåte man er berettiget til, må fastslås gjennom en tolkning av avtalen. For tolkningen vil det være av betydning hva formålet med ferdselsretten er og hvor viktig den er for rettighetshaveren. Dette må holdes opp mot belastningen for den tjenende eiendommen. Høyesterett har i flere sentrale avgjørelser kommet til…

Continue reading »

Tilflottsretten

Tilflottsretten er en del av strandretten og gir rett til atkomst med båt for den som eier en eiendom som grenser til sjøen. Sperringer som medfører at eieren ikke kommer frem kan på grunnlag av tilflottsretten være ulovlig . Det samme gjelder innretninger som gjør adkomsten vanskelig. Dette kan for eksempel være at naboen har anlegg på egen grunn som gjør det vanskelig for deg å komme til din egen eiendom. Rettspraksis viser imidlertid at det må dreie seg om vesentlig vanskelig adkomst for at krav basert…

Continue reading »

Eierseksjonssameie

Et eierseksjonsameie er et sameie bestående av fast eiendom. Hver av sameierne eier en ideell andel i sameiet og har full bruksrett til sin seksjon. Eierseksjonsameie er vanligst i mindre sameier, mens større blokker er organisert som borettslag. Eierseksjonsameier er regulert i eierseksjonsameieloven. Sammenlignet med borettslag har hver sameier ofte større frihet til å råde over sin seksjon i eierseksjonsameie. Adgangen til å leie ut sin seksjon er betydelig større i eierseksjonsameier enn i borettslag. Styreverv og forvaltning av sameiet skjer ofte av eierne uten…

Continue reading »

Tinglysning av servitutter

Et servitutt er en begrenset rettighet på en eiendom. Servitutter kan både være positive, som innebærer at man har lov til å gjøre noe på eiendommen som man ellers ikke ville hatt lov til. Eller de kan være negative, som innebærer at eieren av eiendommen er avskåret fra å gjøre noe som han ellers ville hatt lov til. Servitutter varierer veldig i omfang. Noen eksempler er hugstrett, rett til å bygge inntil grensen til naboen, beiterett, veirett, bebyggelse på naboens eiendom og bruksrett. For at…

Continue reading »

Rettsvern, tinglysning og hevd.

Hvis du kjøper en eiendom, så vil du være kjøper og den som solgte eiendommen vil være selger. Alle andre vil være tredjepersoner. Du trenger i utgangspunktet ikke å tinglyse for at kjøpet skal være gyldig, og for at du skal kunne gjøre dine rettigheter gjeldende overfor selger. Når en eiendom tinglyses får kjøperen rettsvern for ervervet av eiendommen. Rettsvern innebærer beskyttelse mot tredjepersoner. Tredjeperson kan være godtroende erververe. Hvis selger etter at han solgt eiendommen til deg, selger eiendommen til en annen person, så…

Continue reading »