Viktig å være grundig på visning når du skal kjøpe hus

I dag selges nesten alle brukte eiendommer «slik de er» – altså en såkalt «as is» klausul. Det vil si at de feil og mangler som det er opplyst om i takst, på visning eller på annen måte fra megler eller selger som utgangspunkt ikke kan gjøres gjeldende som mangel. Får kjøper beskjed på visning om at det har vært vannlekkasje ved pipen så blir det svært vanskelig å gjøre dette gjeldende som en mangler senere. Kjøperens plikt strekker seg også lengre enn å ta…

Continue reading »

Kan en ferdselsservitutt stiftet før bilens tid i dag gi rett til bilkjøring?

Dette er et spørsmål om hvilke fremkomstmåter servitutten gir adgang til. For å besvare spørsmålet må en se hen til stiftelsesgrunnlaget for servitutten. Servitutter stiftes i de fleste tilfeller gjennom avtale. Innholdet i servitutten, herunder hvilken fremkomstmåte man er berettiget til, må fastslås gjennom en tolkning av avtalen. For tolkningen vil det være av betydning hva formålet med ferdselsretten er og hvor viktig den er for rettighetshaveren. Dette må holdes opp mot belastningen for den tjenende eiendommen. Høyesterett har i flere sentrale avgjørelser kommet til…

Continue reading »

Tilflottsretten

Tilflottsretten er en del av strandretten og gir rett til atkomst med båt for den som eier en eiendom som grenser til sjøen. Sperringer som medfører at eieren ikke kommer frem kan på grunnlag av tilflottsretten være ulovlig . Det samme gjelder innretninger som gjør adkomsten vanskelig. Dette kan for eksempel være at naboen har anlegg på egen grunn som gjør det vanskelig for deg å komme til din egen eiendom. Rettspraksis viser imidlertid at det må dreie seg om vesentlig vanskelig adkomst for at krav basert…

Continue reading »

Eierseksjonssameie

Et eierseksjonsameie er et sameie bestående av fast eiendom. Hver av sameierne eier en ideell andel i sameiet og har full bruksrett til sin seksjon. Eierseksjonsameie er vanligst i mindre sameier, mens større blokker er organisert som borettslag. Eierseksjonsameier er regulert i eierseksjonsameieloven. Sammenlignet med borettslag har hver sameier ofte større frihet til å råde over sin seksjon i eierseksjonsameie. Adgangen til å leie ut sin seksjon er betydelig større i eierseksjonsameier enn i borettslag. Styreverv og forvaltning av sameiet skjer ofte av eierne uten…

Continue reading »

Tinglysning av servitutter

Et servitutt er en begrenset rettighet på en eiendom. Servitutter kan både være positive, som innebærer at man har lov til å gjøre noe på eiendommen som man ellers ikke ville hatt lov til. Eller de kan være negative, som innebærer at eieren av eiendommen er avskåret fra å gjøre noe som han ellers ville hatt lov til. Servitutter varierer veldig i omfang. Noen eksempler er hugstrett, rett til å bygge inntil grensen til naboen, beiterett, veirett, bebyggelse på naboens eiendom og bruksrett. For at…

Continue reading »

Rettsvern, tinglysning og hevd.

Hvis du kjøper en eiendom, så vil du være kjøper og den som solgte eiendommen vil være selger. Alle andre vil være tredjepersoner. Du trenger i utgangspunktet ikke å tinglyse for at kjøpet skal være gyldig, og for at du skal kunne gjøre dine rettigheter gjeldende overfor selger. Når en eiendom tinglyses får kjøperen rettsvern for ervervet av eiendommen. Rettsvern innebærer beskyttelse mot tredjepersoner. Tredjeperson kan være godtroende erververe. Hvis selger etter at han solgt eiendommen til deg, selger eiendommen til en annen person, så…

Continue reading »

Hva er forskjellen mellom en kjøpekontrakt og et skjøte?

Den viktigste rettslige forskjellen er at kjøpskontrakten gir uttrykk for et betinget eiendomserverv, mens skjøtet i sin form er ubetinget jf. tinglysingsloven § 14 annet ledd: § 14. Grunnbokshjemmel som eier har bare den grunnboken utpeker som eier eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død. For at et dokument skal gi grunnbokshjemmel med hensyn til eiendomsretten, må det enten gi uttrykk for et ubetinget eiendomserhverv, eller det må være tinglyst bevis for eller være en vitterlig kjensgjerning at den betingelse…

Continue reading »

Hva kan jeg bygge på min eiendom uten å søke tillatelse?

I Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) er det regulert hvilke tiltak på egen eiendom som krever byggesaksbehandling og hvilke som ikke krever det. Forutsetningen for å kunne bygge uten søknad er selvfølgelig at det ikke er i strid med andre lover og regler, men i grove trekk kan du: Bygge inntil 50 m2 dersom det ikke skal brukes til bolig og det er frittliggende. Møne må ikke være høyere enn 4 m og gesims ikke høyere enn 3 m. Tilbygg på opptil 15 m2 så lenge det ikke…

Continue reading »

Dokumentavgift

Skal du overdra fast eiendom? Hovedregelen er at man må betale dokumentavgift når man skal tinglyse overdragelsen. Dokumentavgiften er p.t.  2,5 % av eiendommens markedsverdi på tinglysingstidspunktet. I lov om dokumentavgift og i Stortingets vedtak om dokumentavgift er det gitt fritak i enkelte situasjoner. En fullstendig oversikt over alle fritaksgrunnene kan man finne i avgiftsrundskriv om dokumentavgift fra Skattedirektoratet. Kartverket har fine nettsider der du kan lese mer om unntakene og fremgangsmåten dersom du skal påberope deg et slikt unntak. I våre oppdrag som oppgjørsmegler vil vil…

Continue reading »