Når kan man sette opp en vindmølle uten å måtte søke tillatelse til det?

Tenker du å sette opp en vindmølle til bruk på hytta? Er du usikker på om du må be om tillatelse til å gjennomføre prosjektet ditt. Dette er de reglene du skal være klar over: Energiloven konstaterer at for vindkraftverk på land setter energilovforskriften § 3-1 grensen for når anlegget må ha konsesjon til 1 MW installert effekt eller mer enn fem vindturbiner.  Altså en del høyere enn hva som vil være naturlig på en hytte eller til privat bruk.Hvis du ikke eier tomten må…

Continue reading »

Når kan to eiendommer sammenføyes?

Matrikkelloven med tilhørende forskrift inneholder bestemmelser om sammenføyning av to eller flere matrikkelenheter § 18.Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningarMatrikkeleiningar​ som ligg i same kommune og har same heimelshavar,​ kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane3har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving.Samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel​ som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.​Departementet kan gi forskrift om samanslåing, under dette…

Continue reading »

Kommunens tilsynsplikt i byggesaker

Kommunen har ikke bare en rett til å føre tilsyn i byggesaker, men en plikt, det følger av § 25-1 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Kommunen skal da føre tilsyn med om tiltaket gjennomføres i henhold til de gitte tillatelser og bestemmelsene i plan- og bygningsloven. § 25-1.Tilsynsplikt Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at ansvarlig foretak er…

Continue reading »

Depositumskonto

En depositumskonto er en egen type bankkonto brukt i utleieforhold og som opprettes i utleiers bank. Selv om kontoen er i utleiers bank skal kontoen stå i leietakers navn. Det er leietakers penger og der er leietaker som skal ha rentene av pengene. Ingen av partene kan disponere pengene i den tiden de står på kontoen. Pengene skal tjene som sikkerhet for eventuelle skader på leiligheten eller for manglende betaling av husleie. Dersom det ved avslutning av leieforholdet er uenighet mht til hvordan pengene skal…

Continue reading »

Budjournal | Eiendomsmegling

Når eiendommer omsettes ved bruk av eiendomsmegler skal eiendomsmegler føre en budjournal. Budjournalen kan inneholde flere opplysninger enn kravene i forskriftens §3-5, men journalen må inneholde de opplysninger som fremkommer av bestemmelsen.  Forskrift om eiendomsmelging § 3-5. Budjournal Hvert bud som eiendomsmeglingsforetaket mottar skal snarest mulig innføres i en budjournal. Budene skal ordnes etter det enkelte oppdrag. Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger: a)tidspunkt for når budet er mottatt, b)budgiverens eller fullmektigens navn, adresse og/eller telefonnummer, c)budets størrelse, d)eventuelle forbehold og tidspunktet for eventuelt bortfall av slike…

Continue reading »

Innløsning av festetomt – unntak

Det finnes noen unntak fra den lovbestemte retten til innløsning. Det er bortfester som har bevisbyrden for at unntaket kommer til anvendelse. Tomtefesteloven § 34 lyder: § 34.Unntak frå festarens rett til innløysing Retten til innløysing​ gjeld berre så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Ein tredjeperson med rett til bortfestareigedomen kan ikkje setje seg i mot at tomta seinare vert innløyst, dersom han eller ho må reknast å ha gjeve samtykke til bortfestinga utan atterhald mot innløysing. Ved krav om…

Continue reading »

Innløsning av festetomt – innløsningssum

Ved en gjennomgang i 2013 fant departementet at det forelå omtrent 170 000 unike tomtefesteforhold til bolig eller fritidshus i Norge. Selv om det inngås færre tomtefesteavtaler enn tidligere utgjør dette fortsatt en stor andel. En festekontrakt kan slettes gjennom at festeren overtar eiendomsretten til grunnen og innløser festeretten, eller ved at grunneieren får tilbake rådigheten over tomten. Det knytter seg flere vilkår til begge alternativer. Det er viktig å være klar over at det foreligger faste tidspunkter hvor innløsning kan skje. Dersom du oversitter…

Continue reading »

Innløsning av festetomt – hva skjer hvis jeg ikke innløser tomten?

Tomtefesteloven §  33 omhandler dette og lyder:  Når festetida er ute for festetomt til bustadhus eller fritidshus,​ og tomta ikkje blir innløyst etter § 32, lauper festet vidare på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering etter § 15 fjerde ledd. For feste som er lenga etter fyrste punktum, gjeld § 7 fyrste ledd om festetid. Tomtefesteloven § 7 regulerer at avtaler som er forlenget etter § 33 gjelder til festet blir sagt opp​ av festeren eller til tomten blir innløst.​

Continue reading »

Innløsning av festetomt – innløsningstid

Det følger av tomtefesteloven § 32 at festeren kan kreve å få innløst en festetomt til bolighus eller fritidshus når det har gått 30 år av festetiden – dersom kortere tid ikke er avtalt – eller når festetiden er ute. Krav om innløsning må fremsettes senest ett år før innløsningstiden kommer. Etter at det har gått 30 år av festetiden kan festeren kreve å få innløst tomt til bolighus når det har gått to nye år og tomt til fritidshus når det har gått ti nye…

Continue reading »

Hva gjelder servituttloven?

Wikipedia definerer en servitutt slik: En servitutt (av latin: servitus = slaveri, avhengig stilling) er en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen. Servitutten kan være tidsbegrenset eller evigvarende. En servitutt kalles også for en heftelse på den eiendom den hviler. Definisjonen av hva servituttloven gjelder fremgår av servituttloven § 1 (servituttlova): Kva lova gjeld. Servituttloven § 1. Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett. Når anna ikkje er…

Continue reading »