Kommunens tilsynsplikt i byggesaker

Kommunen har ikke bare en rett til å føre tilsyn i byggesaker, men en plikt, det følger av § 25-1 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Kommunen skal da føre tilsyn med om tiltaket gjennomføres i henhold til de gitte tillatelser og bestemmelsene i plan- og bygningsloven. § 25-1.Tilsynsplikt Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at ansvarlig foretak er…

Continue reading »

Depositumskonto

En depositumskonto er en egen type bankkonto brukt i utleieforhold og som opprettes i utleiers bank. Selv om kontoen er i utleiers bank skal kontoen stå i leietakers navn. Det er leietakers penger og der er leietaker som skal ha rentene av pengene. Ingen av partene kan disponere pengene i den tiden de står på kontoen. Pengene skal tjene som sikkerhet for eventuelle skader på leiligheten eller for manglende betaling av husleie. Dersom det ved avslutning av leieforholdet er uenighet mht til hvordan pengene skal…

Continue reading »

Budjournal | Eiendomsmegling

Når eiendommer omsettes ved bruk av eiendomsmegler skal eiendomsmegler føre en budjournal. Budjournalen kan inneholde flere opplysninger enn kravene i forskriftens §3-5, men journalen må inneholde de opplysninger som fremkommer av bestemmelsen.  Forskrift om eiendomsmelging § 3-5. Budjournal Hvert bud som eiendomsmeglingsforetaket mottar skal snarest mulig innføres i en budjournal. Budene skal ordnes etter det enkelte oppdrag. Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger: a)tidspunkt for når budet er mottatt, b)budgiverens eller fullmektigens navn, adresse og/eller telefonnummer, c)budets størrelse, d)eventuelle forbehold og tidspunktet for eventuelt bortfall av slike…

Continue reading »

Innløsning av festetomt – unntak

Det finnes noen unntak fra den lovbestemte retten til innløsning. Det er bortfester som har bevisbyrden for at unntaket kommer til anvendelse. Tomtefesteloven § 34 lyder: § 34.Unntak frå festarens rett til innløysing Retten til innløysing​ gjeld berre så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Ein tredjeperson med rett til bortfestareigedomen kan ikkje setje seg i mot at tomta seinare vert innløyst, dersom han eller ho må reknast å ha gjeve samtykke til bortfestinga utan atterhald mot innløysing. Ved krav om…

Continue reading »

Innløsning av festetomt – innløsningssum

Ved en gjennomgang i 2013 fant departementet at det forelå omtrent 170 000 unike tomtefesteforhold til bolig eller fritidshus i Norge. Selv om det inngås færre tomtefesteavtaler enn tidligere utgjør dette fortsatt en stor andel. En festekontrakt kan slettes gjennom at festeren overtar eiendomsretten til grunnen og innløser festeretten, eller ved at grunneieren får tilbake rådigheten over tomten. Det knytter seg flere vilkår til begge alternativer. Det er viktig å være klar over at det foreligger faste tidspunkter hvor innløsning kan skje. Dersom du oversitter…

Continue reading »

Innløsning av festetomt – hva skjer hvis jeg ikke innløser tomten?

Tomtefesteloven §  33 omhandler dette og lyder:  Når festetida er ute for festetomt til bustadhus eller fritidshus,​ og tomta ikkje blir innløyst etter § 32, lauper festet vidare på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering etter § 15 fjerde ledd. For feste som er lenga etter fyrste punktum, gjeld § 7 fyrste ledd om festetid. Tomtefesteloven § 7 regulerer at avtaler som er forlenget etter § 33 gjelder til festet blir sagt opp​ av festeren eller til tomten blir innløst.​

Continue reading »

Innløsning av festetomt – innløsningstid

Det følger av tomtefesteloven § 32 at festeren kan kreve å få innløst en festetomt til bolighus eller fritidshus når det har gått 30 år av festetiden – dersom kortere tid ikke er avtalt – eller når festetiden er ute. Krav om innløsning må fremsettes senest ett år før innløsningstiden kommer. Etter at det har gått 30 år av festetiden kan festeren kreve å få innløst tomt til bolighus når det har gått to nye år og tomt til fritidshus når det har gått ti nye…

Continue reading »

Hva gjelder servituttloven?

Wikipedia definerer en servitutt slik: En servitutt (av latin: servitus = slaveri, avhengig stilling) er en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen. Servitutten kan være tidsbegrenset eller evigvarende. En servitutt kalles også for en heftelse på den eiendom den hviler. Definisjonen av hva servituttloven gjelder fremgår av servituttloven § 1 (servituttlova): Kva lova gjeld. Servituttloven § 1. Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett. Når anna ikkje er…

Continue reading »

Selger har eierskifteforsikring

Det hender rett som det er at selger av en eiendom (vanligvis hus og hytte) har skaffet seg eierskifteforsikring og du som kjøper står og tenker om du skal gjøre et krav gjeldende. Eierskifteforsikringen er ikke noe annet enn et forehåndsvalg av advokat for selger hvor advokatens honorar er delvis dekket av forsikringen. Det har ingen betydning i seg selv for vurderingene om feil og mangler og du som kjøper står verken svakere eller sterkere fordi selger har tegnet en slik forsikring (det gjør forsåvidt…

Continue reading »

Ryddet og rengjort

Avhendingsloven har i § 2-2 en bestemmelse om at både rommene i boligen og eiendommen (hage osv) skal være ryddet når kjøperen overtar bruken. Rommene skal også være rengjorte. Det er altså en grunnleggende beskyttelse kjøperen har og som strengt tatt ikke trenger å være med i en avtale.   Avhendingsloven § 2-2. Klargjering for overtaking Når kjøparen overtek bruken av eigedomen, skal romma vere rydda og reingjorte. Eigedomen skal også elles vere rydda.

Continue reading »