rettshøve mellom naboer – Advokatfirmaet Wulff

I dag skal vi dykke dypt inn i naboloven, spesifikt grannelova § 2, som regulerer rettshøve mellom naboer. Denne loven er av stor betydning for å sikre et rettferdig og balansert forhold mellom naboer når det gjelder skade eller ulempe på granneeiendom. I dette blogginnlegget vil vi utforske lovens detaljer og spesielt fokusere på det sentrale begrepet «urimelegskriteriet.»

Bakgrunn

Grannelova § 2 fastslår klart at ingen nabo må gjøre eller sette i verk noe som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Dette er grunnleggende for å beskytte naboers rettigheter og sikre at eiendomsrett blir ivaretatt på en rettferdig måte.

Urimelegskriteriet

En sentral del av loven er urimelegskriteriet, som gir retningslinjer for vurderingen av om noe er urimelig eller ikke. Dette kriteriet er delt inn i tre hovedmomenter:

Ventelighetsmomentet: Dette momentet vurderer hvor forutsigbart skaden eller ulempen var i forhold til eiendommens beliggenhet og områdets karakter. Hvis skaden eller ulempen var forventet, kan det påvirke om det anses som urimelig.
Vanlighetsmomentet: Dette momentet tar hensyn til om skaden eller ulempen er vanlig i området eller bransjen. Dette gir en viss fleksibilitet med hensyn til teknologisk utvikling og lokale forhold.
Forebyggelsesmuligheten: Dette momentet vurderer partenes evne til å hindre eller begrense skaden eller ulempen. Hvis det er mulig å minimere konsekvensene, kan dette påvirke om det anses som urimelig.

Det spesielle urimelegskriteriet

I tillegg til det generelle urimelegskriteriet, introduserer grannelova § 2 fjerde ledd et spesielt urimelegskriterium. Dette ble innført i 1989 for å myke opp den strenge tålegrensevurderingen og styrke miljøvernet. Det er viktig å merke seg at dette spesielle kriteriet kan brukes bare hvis skaden eller ulempen er vanlig eller ventet i henhold til det generelle urimelegskriteriet.

Dette spesielle kriteriet inneholder fire hovedelementer:

Vanlig eller ventelig: For det første må skaden eller ulempen være vanlig eller ventet i henhold til det generelle urimelegskriteriet.
Vesentlig forverring: Det må være en vesentlig forverring av bruksforholdene på eiendommen. Dette innebærer at endringene må være betydelige og negativt påvirke hvordan eiendommen kan brukes.
Avgrenset krets av personer: Skaden eller ulempen må ramme en avgrenset krets av personer, ikke nødvendigvis alle i området. Dette innebærer at skaden eller ulempen ikke må være allmenngyldig, men heller begrenset til en spesifikk gruppe.
Urimeleg: Til slutt må dommerne utøve sitt skjønn for å avgjøre om skaden eller ulempen er urimelig. Dette vurderes med tanke på graden av forskjell i fordeler og ulemper mellom den berørte gruppen og de som nyter godt av tiltaket.

Granneloven, en lovgivning som adresserer naboers rettigheter og forpliktelser, har som sentralt aspekt paragraf 10 som omhandler krav på retting av forhold som bryter med bestemmelsene i §§ 2-5. Denne paragrafen gir grunneierne et juridisk fundament for å kreve retting av uønskede tilstander eller forhold som kan påføre dem skade eller ulempe. Likevel er det avgrensede situasjoner hvor slike krav ikke er gjeldende. Spørsmålet som oppstår er: Hvordan fungerer krav på retting i henhold til Grannelova § 10, og hvilke unntak gjelder?

I henhold til paragrafen har naboen rett til å kreve at forhold som bryter med §§ 2-5 rettes opp. Dette prinsippet danner grunnlaget for å opprettholde en rimelig harmoni og fredelige naboforhold. Likevel er det viktig å forstå unntakene som kan legge begrensninger på dette kravet. Unntakene inkluderer situasjoner der tiltaket er i tråd med avgjørelser truffet etter § 7 og § 8, eller når det foreligger vedtak om eller samtykke til ekspropriasjon av eiendommen som tiltaket gjelder. Dessuten er det unntak i henhold til forurensingsloven og vannressursloven som kan frita for kravet om retting.

Det er også verdt å merke seg at selv om retting kan være et rettmessig krav, er det tilfeller hvor praktisk gjennomføring av retting kan føre til uforholdsmessig store kostnader eller tap for den som har utført tiltaket. I slike tilfeller kan det vurderes om rettingsskylden skal unntas dersom det ikke er rimelig å legge tiltakshaveren skylden, under forutsetning av at naboen mottar et vederlag som ikke er mindre enn skaden eller ulempen.

En dom i Hålogaland lagmannsrett fra 11. februar 2021 (LH-2020-136198) har ytterligere belyst spørsmålet om krav på retting etter § 10 kan foreldes. Dommen utforsker også om passivitet fra naboenes side kan føre til bortfall av rettingsskylden, selv om dette ikke er lovfestet.

Naboloven og vurdering av urimelegskriteriet

Krav på retting og unntak