Når det kommer til gjerdeplikt, har gjerdeloven klare regler som gjelder for både rettigheter og kostnadsfordeling mellom naboer. Hovedregelen er at hver enkelt har rett til å sette opp gjerde på grenselinjen og dekke kostnadene selv.
I henhold til gjerdeloven § 7 kan naboen imidlertid pålegges gjerdeplikt. I slike tilfeller skal utgiftene ved gjerdeplikten deles mellom naboene i henhold til § 8:
§ 7: Dersom et gjerde er til nytte for begge eiendommene, kan naboen kreve at den andre parten deltar i gjerdeholdet, forutsatt at den samlede nytten av gjerdeholdet er større enn kostnadene.
Et eksisterende gjerde skal ikke fjernes med mindre vedlikeholdskostnadene overstiger den totale nytten av gjerdeholdet for begge eiendommene.
Det er viktig å merke seg at grunneieren ikke er forpliktet til å sette opp gjerde rundt hytter i utmarken.
§ 8: Dersom det foreligger gjerdeplikt i henhold til § 7, skal hver av naboene bidra med halvparten av gjerdeholdet. Hvis det oppstår en urimelig fordeling av gjerdeholdskostnadene for en av naboene, basert på nytten de får av gjerdet, kan gjerdeholdskostnadene fordeles av jordskifteretten.
Dersom den ene naboen ønsker et dyrere gjerde enn det den andre har plikt til å betale for, har vedkommende rett til det mot å påta seg merkostnadene.
Forutsetningen for gjerdeplikten er:
- Gjerdet er til nytte for hver enkelt eiendom separat.
- Den totale fordelen for eiendommene er større enn kostnadene.
I utgangspunktet skal kostnadene deles likt, men § 8 åpner for en annen fordeling hvis det vil være urimelig belastende sett i forhold til fordelen ved gjerdet.
Hvis naboene ikke blir enige om gjerdeplikten eller kostnadsfordelingen, kan man be om en gjerdeskjønnssak. Det er jordskifteretten som tar seg av spørsmål knyttet til gjerdehold:
§ 14: Jordskifteretten avgjør spørsmål om gjerdehold enten som en del av en sak for jordskifteretten eller som en separat sak. Prosedyrene i jordskifteloven § 5-7 gjelder for behandlingen av saker etter gjerderegulering.
Når det gjelder spørsmål om tvungen gjerdehold og deling av gjerdeholdskostnader, kan man kreve ny avgjørelse etter minst 15 år. Det samme gjelder etter oppdeling av eiendommer og andre spesielle endringer som lå til grunn for den opprinnelige avgjørelsen.
§ 15: Hvis jordskifteretten finner at det er plikt til å opprettholde gjerde, tar jordskifteretten avgjørelser om hvordan gjerdet skal være og innen hvilken frist det senest skal være i lovlig stand. Slike avgjørelser skal i størst mulig grad ta hensyn til naboens ønsker og til skikk og bruk på stedet.
Hvis det er en landbruks- eller skogbrukseiendom på den ene siden, skal gjerdet være minst 1,10 meter høyt og så sterkt og tett at det beskytter mot hester, storfe og sauer, med mindre annet følger av forskrift etter § 18 b eller avtale mellom partene. Hvis begge sider er rene landbruks- eller skogbrukseiendommer, er det ingen plikt til å opprettholde gjerdet bortsett fra i perioden når marken er egnet for beiting (jf. § 18 c).
§ 16: Kostnadene ved avgjørelsen om gjerdehold etter §§ 7 og 8 fordeles mellom partene basert på den fordelen hver av dem har av gjerdet, med mindre jordskifteretten finner grunn til en annen fordeling. For øvrige kostnader gjelder bestemmelsene i tvisteloven kapittel 20.
Gjerdeplikt er et viktig aspekt ved naboforhold og eiendomsgrenser. Ved å følge gjerdeloven og dens bestemmelser kan man sikre en rettferdig fordeling av ansvar og kostnader mellom naboer. Hvis det oppstår uenigheter, kan man alltid henvende seg til jordskifteretten for å få en rettferdig og bindende avgjørelse.
Husk at gjerdeplikten er til for å opprettholde gode naboforhold og sikre at eiendommer er tydelig avgrenset. Ta kontakt med rette instanser hvis du har spørsmål om gjerdeplikt eller trenger veiledning i forbindelse med oppføring eller vedlikehold av gjerder på eiendommen din.
