Stiftelsesloven § 8 – Stiftelsesregisteret: En oversikt over registreringsplikt og oppdateringer

søksmål, tingretten, overprøving av avgjørelse, Husleietvistutvalget, tvisteløsning, leietvister, juridisk prosess, rettssak, domstolloven, frister for søksmål, tvisteloven § 16-12, tvisteloven § 16-14, rettferdig rettssak, overprøving av tvist, tvisteprosedyre, husleietvist, søksmål etter Husleietvistutvalget, stevning, forkynt vedtak, domstolsbehandling, domstolprosedyre, rettssystem, foreldelse, oppfrisking av frist, partenes rettigheter, Husleieloven, effektiv tvisteløsning, juridisk veiledning, boligtvister, leieavtale.

Stiftelsesregisteret spiller en sentral rolle i reguleringen av stiftelser, da det sikrer oversikt og tilgang til viktige opplysninger om stiftelser i Norge. I henhold til Stiftelsesloven § 8 er det et krav at alle stiftelser skal være registrert i det sentrale Stiftelsesregisteret, som opprettholdes av Stiftelsestilsynet

Registreringsplikt og nødvendige opplysninger:
Ifølge Stiftelsesloven § 8 skal alle stiftelser være registrert i Stiftelsesregisteret. Ved opprettelsen av en stiftelse er det visse opplysninger som må meldes til registeret i henhold til § 11. Disse opplysningene inkluderer:

a. Datoen for opprettelsen av stiftelsen og oppretterens navn.
b. Stiftelsens adresse.
c. Medlemmer av stiftelsens styre, inkludert styreleder, varamedlemmer og observatører.
d. Navn på daglig leder, dersom stiftelsen har en.
e. Revisors navn, forretningsadresse og revisornummer.
f. Regnskapsførerens navn, adresse og registreringsnummer, hvis stiftelsen har en (i henhold til lov om autorisasjon av regnskapsførere).
g. Stiftelsens vedtekter.

I tillegg skal registeret inneholde fødselsnummer og adresse for styremedlemmer, varamedlemmer, observatører og daglig leder. Hvis en annen stiftelse er styre for stiftelsen, skal også stiftelsens navn og organisasjonsnummer registreres i Stiftelsesregisteret, i samsvar med § 21.

Oppdateringer og opphør:
Dersom en stiftelse opphører, må dette umiddelbart meldes til Stiftelsesregisteret, og stiftelsen vil bli slettet fra registeret. Det samme gjelder for endringer i allerede registrerte opplysninger eller nye forhold som stiftelsen har en plikt til å melde etter første ledd. Endring av adresse for andre enn stiftelsen er imidlertid ikke pålagt å melde.

Ved den første registreringen av en stiftelse i Stiftelsesregisteret, må det vedlegges dokumenter som nevnt i § 12. Ved endringsmeldinger må relevante dokumenter som nevnt i § 12 første ledd bokstav b, c og d også vedlegges, avhengig av endringens art.

Mulighet for elektronisk melding og relevante bestemmelser:
Meldinger til Stiftelsesregisteret kan sendes elektronisk, med mindre det er i strid med kravene i § 12. Dette gir en praktisk og effektiv måte å melde endinger eller oppdateringer til registeret.

Det er viktig å merke seg at visse bestemmelser i foretaksregisterloven gjelder tilsvarende for Stiftelsesregisteret, i henhold til Stiftelsesloven § 8. Dette inkluderer bestemmelser om blant annet registrering, endringsmeldinger, konsekvenser av endringer og tilgang til opplysninger. Stiftelsestilsynet har også myndighet til å gi forskrift om at de kan registrere endringer i Stiftelsesregisteret på eget initiativ, samt fastsette konsekvensene av slike endringer i forhold til andre registre.

Konklusjon:
Stiftelsesregisteret spiller en avgjørende rolle i å sikre oversikt og tilgang til informasjon om stiftelser i Norge. Ved opprettelsen av en stiftelse er det et krav om registrering i det sentrale registeret, som opprettholdes av Stiftelsestilsynet. Registreringsplikten omfatter viktige opplysninger om stiftelsens opprettelse, styre, ledelse, revisjon, regnskapsføring og vedtekter. Det er også viktig å melde endringer og opphør av stiftelser til Stiftelsesregisteret for å opprettholde nøyaktigheten og oppdatert informasjon. Elektronisk melding er en praktisk mulighet, og visse bestemmelser fra foretaksregisterloven gjelder tilsvarende. Stiftelsesregisteret er dermed et nødvendig verktøy for å sikre transparens og forsvarlig forvaltning av stiftelser i Norge.

Kilder:

  • Stiftelsesloven av 15. juni 2001 nr. 59
  • Foretaksregisterloven av 21. juni 1985 nr. 79

Eierseksjonssameie

Et eierseksjonsameie er et sameie bestående av fast eiendom. Hver av sameierne eier en ideell andel i sameiet og har full bruksrett til sin seksjon. Eierseksjonsameie er vanligst i mindre sameier, mens større blokker er organisert som borettslag.

Eierseksjonsameier er regulert i eierseksjonsameieloven. Sammenlignet med borettslag har hver sameier ofte større frihet til å råde over sin seksjon i eierseksjonsameie. Adgangen til å leie ut sin seksjon er betydelig større i eierseksjonsameier enn i borettslag. Styreverv og forvaltning av sameiet skjer ofte av eierne uten betaling, og felleskostnadene kan derfor være lavere enn i profesjonelt drevne borettslag.

 

Ikke alle aksjeselskaper trenger revisor

Generalforsamlingen kan gi styret i aksjeselskapet fullmakt til å beslutte at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres. På denne måten kan selskapet frigjøre midler som ellers ville gått til betaling av revisor. Vilkårene for å velge bort revisor følger av aksjeloven § 7-6.

Utgangspunktet er at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte å unnlate revisjon hvis

  • driftsinntektene til den samlede virksomheten i selskapet er mindre enn fem millioner kronerbokwulff
  • balansesummen til selskapet er mindre enn 20 millioner kroner, og
  • gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk

Hvis du ønsker at beslutningen om å unnlate revisjon skal få virkning for dette regnskapsåret, må melding om fravalg av revisjon sendes til Foretaksregisteret i god tid før årsskiftet.

Ring oss