Hvilke formkrav er det for samboeravtaler?

Mange samboere lager samboerkontrakter og de har da den beste forsikringen de kan ha mot et vanskelig og uoversiktlig økonomisk forhold etter samlivet opphører. Samboerkontrakter er ikke lovfestet og vi har ingen samboerlov i Norge slik de har i Sverige (Sambolag 2003:376). Det betyr også at vi ikke har noen formkrav for samboeravtaler og at man kan gjøre det slik man selv vil. Det vanligste er at man setter det opp som et dokument og behandler det som om det var et testament eller en…

Continue reading »

Samlivsbrudd mellom samboere. Hvem får hva?

Samboerskap medfører som utgangspunkt ikke endringer i formuesforholdet mellom samboerne. Det å flytte sammen med en kjæreste har  få juridiske rettsvirkninger, selv om det finnes enkelte og i det har i de siste årene blitt flere. Når samboere flytter fra hverandre beholder hver sitt. I enkelte tilfeller er det grunnlag for å justere fordelingen gjennom vederlagskrav, men vilkårene for dette er relativt strenge. Går du gjennom et samlivsbrudd og trenger juridiske råd? Kontakt oss på petter@advoaktwulff.no eller på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.…

Continue reading »

Kan en samboeravtale lempes?

Både skifteavtale og ektepakt kan med hjemmel i ekteskapsloven settes helt eller delvis ute av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Gjelder samme prinsipp om lemping ved urimelighet for samboeravtaler? Ved inngåelse av samboerkontrakt kan man i likhet med ektepakter stå overfor en situasjon der man ikke har oversikt over hvilke store økonomiske konsekvenser kontrakten vil få ved et samlivsbrudd. Det finnes imidlertid ingen alminnelig samboerlov som har tilsvarende bestemmelser som ekteskapsloven. En samboeravtale om det økonomiske forholdet er en formuerettslig avtale…

Continue reading »

Fordeling mellom samboere – vederlag

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles. Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt…

Continue reading »

Sikre samboer borett etter min død

Planlegging av hva som skal skje ved dødsfall er viktig og for mange vanskelig å vite hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Det viktigste for de fleste som tar kontakt med oss er å sikre at samboeren har rett til fortsatt å bo i felles bolig ved død. Det enkleste er ofte da å gi samboeren en tinglyst borett på eiendommen. Boretten kan være livsvarig eller tidfestet. Dette bør da være i kombinasjon med en samboerkontrakt som bestemmer at boretten skal…

Continue reading »

Arver samboere etter loven?

Det korte svaret er ja, dersom man har, har hatt eller venter felles barn. Dette er forutsetningen slik den fremkommer i arveloven § 28b. Rett til arv for samboere med felles barn ble innført med virkning fra 1. juli 2009. Samboere sin arverettslige stilling er tatt inn i arvelovens kapittel 3A. Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap. 0 Kapittelet føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528). Reglane gjeld for…

Continue reading »

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] § 3

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] fra 1991 har en bestemmelse om rettigheter når et husstandsfellesskap, vanligvis samboerforhold, opphører og hvem som da vil ha rett til å overta huset, leiligheten, leiekontrakten osv. Den mest relevante bestemmelsen finner du i § 3 som ikke er upraktisk da den brukes relativt ofte i konflikter etter ugifte samliv. Ekteskapsloven har tilsvarende regler for ektefeller som skiller seg. Den vanligste «særlige grunnen» i § 3 for å overta tidligere felles bolig er…

Continue reading »

Husstandfellesskapsloven

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] er fra 1991 og regulerer rett til å overta bolig i skifte etter ugift samliv (oppgjør etter samboerforhold tar slutt.) Loven regulerer også rett til å overta bolig dersom den ene av husstandsmedlemmene dør (§ 2.) «Sterke grunner» og «Særlige grunner» vil oftest i praksis være omsorgen for barn. Det er også andre mulige grunner, som f.eks. at huset er tilpasset en som er handicapet med rampe, heis osv.   Husstandfellesskapsloven § 3 Dersom…

Continue reading »

Skifte etter ugift samliv

Hva er hovedregelen når to samboere går fra hverandre (samlivsbrudd)? Jo, man eier det man har kjøpt med en så stor andel som man har betalt for. Bevismessig holder som regel kvitteringer eller bankføringer. Dette gjelder både det man kjøpte under samlivet og det man eide før samlivet. Det finnes ingen egen samboerlov og man må forholde seg til reglene i sameieloven. Det skal videre svært mye til for at man har krav på noe i det den andre eier. Her har Høyesterett satt en…

Continue reading »

Samboerloven

Mange tror at det finnes en egen lov for samboere. Det gjør det ikke. I Norge, i motsetning til i Sverige, er rettighetene til samboere spredt rundt i lovverket. Samboere har nå en viss arverett etter hverandre. Der er reglene tatt inn i arveloven. Det økonomiske skiftet etter et samlivsbrudd bygger både på ulovfestede regler, sameieloven, husstandfellesskapsloven og flere andre. Her må man kunne navigere i formuerettens område, men samtidig som tommelfingerregel vil reglene være de samme som dersom man eide noe sammen med et…

Continue reading »