Vederlagskrav i ekteskapsloven: Når kan det kreves?

vederlagskrav, økonomisk oppgjør, ekteskapsloven, formuefordeling, særeie, skilsmisse, separasjon, deling av eiendeler, ekteskapets opphør, juridisk rådgivning, likedeling, økonomisk kompensasjon, formuefordeling ved skilsmisse, økonomisk rettferdighet, ekteskapsoppløsning, formue, ekteskapsavtaler, rettigheter ved skilsmisse, familierett, økonomisk ansvar, samlivsbrudd, rettslige rettigheter, rettferdig økonomisk oppgjør, deling av formue, juridisk hjelp ved skilsmisse, skjevdeling, personlig formue, særeieavtaler, økonomisk avtale, ekteskapspartnere.

I skilsmisse- og separasjonsprosesser er spørsmålet om økonomisk oppgjør ofte en sentral del av diskusjonen. Mens hovedregelen er likedeling av felleseiet, gir ekteskapsloven rom for ektefeller til å kreve vederlag under visse omstendigheter. La oss utforske når og hvordan vederlagskrav kan gjøres gjeldende.

Hva er vederlag? Vederlag er en form for kompensasjon som en ektefelle kan kreve fra den andre ektefellen i forbindelse med delingen av formue ved ekteskapets opphør. Dette kan være relevant i situasjoner der den ene ektefellen har brukt felleseiemidler på en måte som har ført til økning av sitt eget særeie eller ervervelse av visse rettigheter eller eiendeler som kan holdes utenfor delingen.

En av de viktigste bestemmelsene som regulerer vederlagskrav, finner vi i ekteskapsloven § 63. Denne bestemmelsen fastslår at vederlag kan kreves når en ektefelle har brukt felleseiemidler til å forøke sitt eget særeie. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen begrenser seg til tilfeller der felleseiemidler har blitt brukt til å forbedre eller øke verdien av særeiegjenstander. Det er ikke ment å dekke vanlig vedlikehold av særeiet.

Vederlag kan også kreves når en ektefelle har på utilbørlig vis vesentlig svekket delingsgrunnlaget. Denne bestemmelsen er skjønnsmessig og krever at handlingene til ektefellen har hatt en betydelig negativ innvirkning på det økonomiske grunnlaget for delingen. Det skal mye til for å få medhold i et slikt krav, og det må kunne påvises sterkt kritikkverdige forhold.

Det er også en viktig forutsetning for å kunne kreve vederlag at ektefellens kreditorer allerede har blitt tilfredsstilt i forbindelse med oppgjøret. Dette betyr at vederlagskravet ikke kan gjøres gjeldende dersom det ikke er tilstrekkelige midler tilgjengelige for å dekke det.

I noen tilfeller kan det også avtales at vederlaget skal betales i avdrag, avhengig av partenes avtale.

Vederlag kan også tilkjennes av domstolen etter ekteskapsloven § 73 dersom en ektefelle i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Her vurderes både direkte og indirekte bidrag, samt årsaken til at partene har særeie og karakteren av dette særeiets opprinnelse.

Fordeling mellom samboere – vederlag

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles.

Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt grunnlag for noe annet. Ett av disse grunnlagene er erverv av sameieandel gjennom såkalt felles prosjekt. For erverv gjennom felles prosjekt kreves det imidlertid både bidrag til anskaffelsen og et fellesskap rundt eiendelen.

Hvis du ikke har krav på eierskap til eiendelen kan du kanskje likevel kreve vederlag. Vederlag er en sum som settes på bakgrunn av skjønn. For å kunne kreve vederlag er det to vilkår som kommer frem av praksis fra Høyesterett. (Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168.) Det første er at det må være rimelig at vederlag tilkjennes. Dette innebærer at du ikke vil få vederlag hvis du ikke får frem hvorfor det er rettferdig at du skal bli tilkjent vederlag. Det andre vilkåret er at du må ha tilført den andre samboeren en berikelse. Den andre samboeren må altså sitte igjen med mer midler enn det han eller hun ville ha gjort uten din innsats.

 

 

Ring oss