rett til felles bolig

Hvordan regulerer Husstandsfellesskapsloven retten til felles bolig og innbo ved opphør av et boforhold?

av
Husstandsfellesskapsloven, ugifte personer, bo sammen, rett til felles bolig, rett til innbo, lovens anvendelse, bofellesskap, omsorgsforpliktelser for barn, voksen omsorgsperson, Folkeregisteret, dokumentasjon av husstandsfellesskap, rettsvirkninger, botid, rettslige konsekvenser, Justisdepartementet, opphør av husstandsfellesskap, tolkning av lov, død i husstandsfellesskap, flytting fra husstandsfellesskap, flere voksne i husstanden, ny vurdering, lovbestemmelser, rettigheter i husstandsfellesskap, brudd i husstandsfellesskap, fortrinnsrett til bolig, fortrinnsrett til innbo, barn i husstandsfellesskap, ugifte foreldre, husstandsfellesskap og lov, rettigheter ved død eller flytting.

Husstandsfellesskapsloven, spesifikt §1, gir rettslige føringer for situasjoner der to eller flere ugifte personer, over 18 år, som har delt en husstand, opplever opphør av deres felles boforhold. Dette kan skje enten ved død av en av personene eller av andre årsaker. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse reglene bare er aktuelle når de involverte partene har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt, eller venter barn sammen.

Dette lovverket angir ikke spesifikt hvilke typer bo- og husholdningsfellesskap som faller inn under §1. Det er likevel klart at loven ikke inkluderer personer som er gift eller bor sammen med ektepar. Denne loven gjelder heller ikke for personer under 18 år, selv om de er en del av husstandsfellesskapet. Men, voksenpersonen som har omsorgsansvar for barnet kan gis fortrinnsrett til boligen eller innboet.

For å bevise at et husstandsfellesskap eksisterer, er det ikke nødvendig med formell dokumentasjon som adresseendringer i Folkeregisteret. Loven krever heller ingen formell registrering av husstandsfellesskapet for å gi rettslige konsekvenser. Men hvis det er tvil, for eksempel om partene har bodd sammen i minst to år, kan en adresseendring i Folkeregisteret bli tatt i betraktning som del av bevisgrunnlaget.

Et viktig spørsmål som er blitt diskutert i forbindelse med denne loven, er hva som skjer når det er flere enn to voksne personer i en husstand, og en person enten flytter ut eller dør. Justisdepartementet har tolket loven slik at hvis en av personene i husstanden som oppfyller kravene etter §1, flytter ut eller dør, vil husstandsfellesskapet anses som opphørt. Hvis de andre medlemmene fortsetter å bo sammen, vil ethvert fremtidig brudd eller dødsfall betraktes som et nytt opphør, og det vil være nødvendig å gjennomføre en ny og separat vurdering av de gjenværendes rettigheter i forhold til lovens bestemmelser.

Husstandsfellesskapsloven § 2: Rett til felles bolig og innbo ved dødsfall – en grundig gjennomgang

av
husstandsfellesskapsloven, § 2, rett til felles bolig, dødsfall, gjenlevende rettigheter, bo og innbo, særlige grunner, boligeiendom, felles hjem, husstandsmedlem, arvinger, løse inn andel, aksje, obligasjon, offentlig skifte, tingretten, lovlig skifte, arverett, felles bo, juridisk analyse, norsk lov, booppgjør, arveoppgjør, familierett, fast eiendom, livsarvinger, samlivsbrudd, samboerskap, rettslig vurdering, bofordeling.

Husstandsfellesskapsloven er en viktig lov som har stor betydning for rettigheter ved opphør av husstandsfellesskap. I denne bloggposten skal vi dykke ned i bestemmelsen i § 2, som omhandler retten til felles bolig og innbo når et av husstandsmedlemmene dør.

1. Hovedinnholdet i § 2

Loven fastslår at gjenlevende husstandsmedlemmer, under visse omstendigheter, kan få rett til å overta felles bolig og innbo etter avdød husstandsmedlem. Det er tre hovedrettigheter som kan bli gitt til gjenlevende:

  1. Rett til å løse inn andel, aksje, eller obligasjon som var knyttet til den avdøde og retten til felles bolig,
  2. Rett til å overta boligeiendom eller tre inn i andel av boligeiendom som tilhørte den avdøde og som hovedsakelig har tjent som felles bolig, og
  3. Rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Disse rettighetene kan gis til én eller flere gjenlevende medlemmer. Arvingers rett til å få utlagt rettighetene til dekning av gjeld innebærer ingen innskrenkning i gjenlevendes rett.

2. Vilkår: «Særlige grunner»

For at gjenlevende skal få disse rettighetene, er det et grunnleggende vilkår at «særlige grunner taler for det». Hva betyr så dette?

Særlige grunner vurderes ut ifra en avveining av behovene og interessene hos de gjenlevende husstandsmedlemmene og arvingene til det avdøde medlemmet. Dette kan innebære flere faktorer, for eksempel varighet av samlivet, eventuelle barns behov, om boligen er bygget opp i fellesskap, gjenlevendes helse, alder og muligheter for å skaffe seg annen bolig.

Det vil også være relevant å vurdere arvingenes tilknytning til boligen, og eventuelle avtaler som er inngått mellom avdøde og andre husstandsmedlemmer.

3. Anvendelse av «felles hjem» og «bolig»

Når vi snakker om gjenlevendes rett til å overta «felles hjem» og «bolig», så er det viktig å forstå at fritidsboliger i utgangspunktet faller utenfor. Boligeiendommen må hovedsakelig ha tjent som felles bolig.

4. Flere enn to i et husstandsfellesskap

Hvis det er flere enn to som har bodd sammen, kan rettighetene etter første ledd gis til én eller flere sammen. Dette betyr at alle i husstandsfellesskapet potensielt kan få rettigh

eter til bolig og innbo.

5. Ved offentlig skifte

Dersom boet blir skiftet offentlig, er det tingretten som avgjør om gjenlevende skal få rettigheter etter første eller annet ledd.

I en såpass kompleks og individuell vurdering som retten til felles bolig og innbo ved dødsfall, er det viktig å kjenne til sine rettigheter. Husstandsfellesskapsloven § 2 gir oss en ramme for dette, men som vi har sett, er det mange hensyn som skal tas i betraktning. Lovens fleksibilitet gir rom for at hvert enkelt tilfelle kan bli behandlet med den nødvendige individuelle vurderingen.

Takk for at du leser. I fremtidige innlegg vil vi fortsette å utforske viktige emner rundt husstandsfellesskap og rettighetene som hører til. Følg med videre for mer dyptpløyende juridiske analyser.

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] § 3

av

husstandsfellesskapslovenLov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] fra 1991 har en bestemmelse om rettigheter når et husstandsfellesskap, vanligvis samboerforhold, opphører og hvem som da vil ha rett til å overta huset, leiligheten, leiekontrakten osv. Den mest relevante bestemmelsen finner du i § 3 som ikke er upraktisk da den brukes relativt ofte i konflikter etter ugifte samliv. Ekteskapsloven har tilsvarende regler for ektefeller som skiller seg.

Den vanligste «særlige grunnen» i § 3 for å overta tidligere felles bolig er omsorgen for barn eller at eiendommen er særlig tilrettelagt for et handicap.

 

Husstandfellesskapsloven § 3.

Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,
2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,
3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og
4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende.

Ring oss