livsarvinger

Arverett etter fem års samboerskap: Testamentets betydning

av
arv, samboer, arverett, testament, § 13, samboerskap, grunnbeløp, livsarvinger, pliktdelsarv, testasjonsfrihet, legalarverett, arvefallet, arveloven, økonomisk trygghet, arvefordeling, fem års samboerskap, arvefallet, arvelater, arv etter samboer, testamentarv

Arveloven har bestemmelser som regulerer arverettigheter for samboere, og blant disse finner vi § 13. Denne paragrafen gir arvelateren muligheten til å fastsette i sitt testament at en samboer, som han eller hun har delt livet med de siste fem årene før dødsfallet, skal ha rett til arv. Denne retten strekker seg opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved tidspunktet for arvefallet, uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50.

Hva betyr dette i praksis? La oss bryte ned betydningen av denne bestemmelsen.

Arveloven gir arvelateren makten til å bestemme hvordan arven skal fordeles etter hans eller hennes død. Dette inkluderer også retten til å begunstige en samboer som har vært en viktig del av arvelaterens liv.

For at denne bestemmelsen skal gjelde, må samboerne ha bodd sammen de siste fem årene før arvefallet. Dette er en viktig tidsramme som skiller samboerens arverett etter § 13 fra andre bestemmelser om samboerarv.

Det mest bemerkelsesverdige med § 13 er at samboerens arverett er uavhengig av om arvelateren etterlater seg livsarvinger. Dette betyr at selv om det er livsarvinger, kan samboeren likevel ha rett til en betydelig arv. Livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50 kommer ikke i konflikt med samboerens rett til arv opp til fire ganger grunnbeløpet.

Arvefallet som Avgjørende Tidspunkt

En viktig presisering er at det er tidspunktet for arvefallet som er avgjørende for beregningen av grunnbeløpet. Dette betyr at selv om arvelateren og samboeren har bodd sammen i fem år, kan beløpet endre seg over tid avhengig av utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.

Samboerens Legalarverett

Det er viktig å merke seg at § 13 kun har betydning hvis arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, har han eller hun full testasjonsfrihet, og samboeren vil kunne arve etter testamentets vilkår uten begrensninger.

I tilfeller der arvelateren og samboeren har felles livsarvinger, vil samboeren også kunne ha legalarverettigheter som gir ham eller henne rett til arv, selv uten testament.

Ektefellens arverett når det er livsarvinger

av
arveloven, ektefelle, arverett, livsarvinger, minstearv, arvefallet, juridisk arv, arvelater, arvefordeling, økonomisk trygghet, arveregler, arv og testament, arv og familie, arveprosess, arverettigheter, arveandel, arverett for ektefelle, arveoppgjør, arverett i Norge, arverettigheter for livsarvinger

Arveloven § 8 gir klare retningslinjer for ektefellens arverett når arvelateren etterlater seg livsarvinger. Dette er en viktig juridisk bestemmelse som regulerer fordelingen av arven mellom ektefellen og livsarvingene.

Ektefellens del av arven

I henhold til Arveloven § 8 har ektefellen rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Dette er en fastsatt andel som sikrer ektefellen en rettmessig del av arven, selv om det er livsarvinger som også har krav på arv. Denne bestemmelsen er utformet for å balansere ektefellens interesser med hensynet til arvelaterens etterkommere.

Minstearv som sikring

Uavhengig av størrelsen på arven har ektefellen rett til en minstearv som tilsvarer fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Dette gir ektefellen en økonomisk trygghet ved arvefallet og sikrer at han eller hun mottar en betydelig del av arven. Minstearven er en viktig juridisk mekanisme som beskytter ektefellen mot økonomisk usikkerhet etter arvelaterens død.

Rettigheter for livsarvinger

Selv om ektefellen mottar minstearven og dermed blir hovedarving, har livsarvingene likevel visse rettigheter i henhold til andre relevante bestemmelser i loven. Dette inkluderer rettigheter som ligner på de arvinger har etter reglene i §§ 92, 93, 104, 108 og 121. §§ 105 til 107 gjelder også tilsvarende. En livsarving kan også kreve verdsettelse ved skiftetakst etter § 106 for eiendeler som ektefellen skal overta, dersom verdsettelsen kan påvirke livsarvingens arverett. Dette sikrer at livsarvingene blir behandlet rettferdig i arvefordelingen, selv om ektefellen har rett til minstearv.

Sammenligning med gjeldende Lov

Arveloven § 8 og § 9 i lovforslaget tilsvarer § 6 i gjeldende arvelov og § 6 i Arvelovutvalgets lovforslag i NOU 2014:1. Det er viktig å merke seg at departementet ikke følger opp Arvelovutvalgets forslag om å øke ektefellearven. Dette lovforslaget representerer derfor en videreføring av gjeldende lov på dette området.

Forutsetninger for anvendelse

For at bestemmelsen i Arveloven § 8 skal få anvendelse, er det en forutsetning at arvelateren etterlater seg livsarvinger, inkludert barn, barnebarn eller andre etterkommere. Hvis arvelateren har en ektefelle, men ingen livsarvinger, blir arven fordelt i henhold til reglene i § 9.

Tredje arvegangsklasse: Regler for arvefordeling uten slektsarvinger

av
Arverett, Tredje arvegangsklasse, Arvefordeling, Slektsarvinger, Besteforeldre, Livsarvinger, Arv og arvelov, Arv og slekt, Arveregler, Arv uten barn, Arv uten barnebarn, Arv og arvegang, Arverettigheter, Arvefordeling uten slekt, Juridisk arv, Arvefordeling i Norge, Arv og familie, Arvefordeling når ingen er i live, Arv til besteforeldre, Arveklasse 3.

I vår tid er arverett og arvefordeling komplekse rettsområder som blir stadig mer relevante. Når en person går bort uten nære slektsarvinger, som nevnt i §§ 4 og 5 av arveloven, trer reglene for tredje arvegangsklasse i kraft. Dette er et viktig aspekt av arveloven som krever en grundig forståelse.

Arv til besteforeldrene eller deres livsarvinger

I samsvar med § 5 annet ledd i arveloven går arven til besteforeldrene eller til livsarvinger etter dem når arvelateren ikke har direkte slektsarvinger som barn eller barnebarn. Dette sikrer at arven forblir i nærmeste familie. Imidlertid er det viktig å merke seg at fjernere livsarvinger, som for eksempel arvelaterens søskenbarn, ikke har arverett i henhold til loven. Dette viser tydelig grensene for slektsarveretten.

Når en av besteforeldrene er borte

I tilfelle en av besteforeldrene allerede er avdød, og det ikke er barn eller barnebarn i live, går arven som ellers skulle tilfalt den avdøde besteforelderen, til den gjenværende besteforelderen på samme side eller til dennes barn eller barnebarn. Dette prinsippet sikrer en rimelig fordeling av arven innenfor den nærmeste familien, selv om en av besteforeldrene ikke lenger er i live. Hvis det ikke er arvinger på den ene siden av familien, går hele arven til arvingene på den andre siden.

Regler for ektefeller og samboere

Det er også viktig å merke seg at dersom arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, gjelder andre regler som er beskrevet i kapittel 3 til 6 av arveloven. Disse reglene tar hensyn til partnerens rettigheter til arv og gir ytterligere veiledning om hvordan arvefordelingen skal utføres.

Oppsummering

Tredje arvegangsklasse i henhold til arveloven gir klare retningslinjer for hvordan arven skal fordeles når det ikke er nære slektsarvinger til stede. Dette er viktig for å sikre at arven blir håndtert på en rettferdig måte og at den forblir innenfor den nærmeste familien.

Arveloven § 5: Andre arvegangsklasse – Hva skjer når arvelateren ikke har livsarvinger?

av
Arveloven, Arvegang, Andre arvegangsklasse, Livsarvinger, Foreldrene arver, Arverett, Arv og skifte, Besteforeldre arver, Arverettigheter, Unge arvelatere, Arvefordeling, Arveregler, Testament, Familiearv, Juridisk arv, Arveplanlegging, Samboerarv, Ektefelle arver, Arverett i Norge, Arvelov.

Arveloven § 5 er en bestemmelse som regulerer arvegangen når en person ikke har livsarvinger. Dette er en situasjon som kan oppstå av ulike årsaker, og loven gir klare retningslinjer for hvordan arven skal fordeles i slike tilfeller.

Foreldrene arver likt

Ifølge § 5, når arvelateren ikke har livsarvinger, går arven til foreldrene. Det betyr at begge foreldrene har rett til en lik andel av arven. Denne bestemmelsen gir rettferdighet i fordelingen av arven mellom foreldrene og sikrer at begge parter blir behandlet likt.

Hvis en forelder er død

Dersom en av foreldrene allerede er avdød når arvelateren går bort, endres fordelingen av arven noe. I dette tilfellet går den delen av arven som skulle ha tilfalt den avdøde forelderen, til hans eller hennes livsarvinger. Dette prinsippet sikrer at arven forblir innenfor den nærmeste familien og blir videreført til neste generasjon.

Unntak for unge arvelatere

En interessant unntaksregel gjelder når arvelateren dør før fylte 25 år. I dette tilfellet går halvparten av arven til besteforeldrene på den avdøde forelderens side eller til deres livsarvinger. Dette unntaket er viktig for å beskytte arven til unge arvelatere og sørge for at den blir forsvarlig forvaltet.

Ektefelle eller samboer med arverett

Det er også verdt å merke seg at hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, gjelder andre regler i kapittel 3 til 6 av arveloven.

Nærmeste arvinger og arvefordeling: Første arvegangsklasse

av
Arvefordeling, Livsarvinger, Arvelov, Nærmeste slektninger, Testamente, Arverett, Barnebarns arv, Likebehandling, Arvegang, Pliktdelsarv, Lengstlevende ektefelle, Samboer, Slektsarv, Arverettfordeling, Arveklasse, Arvearvinger, Testamentarv, Arv etter linjer, Arv og slektskap, Norsk arverett.

I arveretten er det viktig å forstå hvordan arven fordeles blant arvelaterens nærmeste slektninger. Dette er spesielt relevant når det ikke foreligger et testamente som bestemmer fordelingen. I denne artikkelen skal vi utforske den første arvegangsklassen og reglene som gjelder for arvefordeling blant arvelaterens livsarvinger.

Livsarvinger som nærmeste slektninger

I henhold til norsk arvelov betraktes arvelaterens livsarvinger som de nærmeste slektningene. Dette inkluderer vanligvis barna til arvelateren. Arven fordeles likt blant arvelaterens barn, med mindre spesielle lovbestemmelser tilsier noe annet. Dersom et av barna er avdød, går denne arvelaterens del av arven videre til barnets livsarvinger, med lik andel på hver sidegren. Dette prinsippet gjelder også for fjernere livsarvinger.

Ektefelle eller samboer med arverett

Hvis arvelateren etterlater seg en ektefelle eller samboer med arverett, gjelder spesifikke regler som er dekket i kapitler 3 til 6 i arveloven. Disse reglene angår rettighetene til den lengstlevende ektefellen eller samboeren.

Arverett ved testamente

Dersom det eksisterer et testamente opprettet av arvelateren, kommer reglene for livsarvingers rett til arv i §§ 50 til 56 i spill. Disse bestemmelsene er relevante når det er spesifikke vilkår eller forbehold i testamenter som påvirker arvefordelingen.

Arverettfordeling etter linjer

Når arven fordeles etter linjer, betyr det at arven går videre til arvelaterens barnebarn (barnas barn) dersom et av barna er avdød. Arven fordeles likt mellom barnebarna i samme linje, med hver gren som mottar en lik andel av arven. Imidlertid er det ingen likebehandling mellom barnebarn i ulike linjer. Dette betyr at et enkelt barnebarn i en linje med færre barnebarn vil arve mer enn et barnebarn i en linje med flere barnebarn.

Slektsarv og andre regelverk

Det er viktig å merke seg at reglene om slektsarv kan komplementeres av andre bestemmelser om arverett og uskifte for lengstlevende ektefelle eller samboer. Disse reglene kan være like viktige som slektens arverett og er dekket i kapitler 3 til 6 i arveloven.

Pedagogisk sammenheng

Selv om enkelte av bestemmelsene i loven er pedagogisk motivert, er det viktig å forstå hvordan de henger sammen med reglene om pliktdelsarv som er dekket i §§ 50 til 56 i arveloven.

Arveloven Kapittel 4 – Samboeres Arverett

av
arveloven, samboeres arverett, arv Norge, testament, folketrygdens grunnbeløp, arverett, livsarvinger, samboerskap, arvefallet, paragraf 12, paragraf 13, arverett samboere med barn, arverett samboere fem års samboerskap, rett til arv, begrense arv i testament, informere om testament, økonomisk sikkerhet ved dødsfall, fordele eiendeler etter død, arvelovutvalget, NOU 2014:1, arverettslig likestilling, ektefeller og samboere, arverett ektefeller, sterkere arverett, juridisk rådgivning arv, arvelov kapittel 4, arverett etter testament, pliktdelsarv, arvelaters rettigheter, arvelov Norge.

Når en person dør, er det viktig å vite hvordan eiendelene deres skal fordeles. I Norge regulerer Arveloven denne prosessen. Kapittel 4 i Arveloven tar for seg samboeres arverett.

Vi skal spesielt se på to paragrafer, nemlig § 12 og § 13, som omhandler arverett for samboere med felles barn og arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap.

§ 12: Arverett for samboere med felles barn

Denne paragrafen er viktig for samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen. Ifølge denne loven har gjenlevende samboer rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Dette er et fast beløp som ikke endres avhengig av om det er livsarvinger etter arvelateren (den avdøde).

Videre er det en interessant klausul som begrenser arvelaterens evne til å endre denne arveretten gjennom et testament. Hvis arvelateren ønsker å begrense samboerens rett til arv, må samboeren bli informert om testamentet før arvelaterens død. Denne regelen gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet.

§ 13: Arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap

Arveloven gir også en viss arverett til samboere som har bodd sammen i minst fem år før arvelaterens død. I dette tilfellet kan arvelateren i testamentet sitt bestemme at samboeren har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp, uten å ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv. Det betyr at denne delen av arven kan gå til samboeren, selv om det er livsarvinger som ellers ville hatt krav på denne delen av arven.

Samlet sett er disse to paragrafene svært viktige for å sikre en viss grad av økonomisk sikkerhet for samboere etter et dødsfall. De gir også en viss grad av fleksibilitet for arvelateren til å bestemme hvordan eiendelene deres skal fordeles etter deres død.

Til tross for dette, er det verdt å merke seg at Arvelovutvalget i NOU 2014:1 foreslo en arverettslig likestilling mellom samboere og ektefeller, men dette er ikke fulgt opp i det nåværende lovforslaget. Det vil si at ektefeller fremdeles har en sterkere arverettslig stilling enn samboere i mange tilfeller.

Den fornyede arvefortolkningen: En analyse av den «nye» norske arveloven

av
Den, fornyede, arvefortolkningen, dybdegående, analyse, nye, norske, arveloven, norsk arv- og skiftelov, overgangen, isolerte lovgivningsverktøy, arveloven fra 1972, skifteloven fra 1930, enkelt, omfattende, gjennomtenkt, arvelov, familiestrukturer, rettferdig arvefordeling, arveretten, ektefeller, samboere, livsarvinger, barn, barnebarn, testamentale autonomi, forenkling, beslutningstaking, arveretten, veiledning, privat skifte, hjørnesteinene, fleksibilitet, barnas rett, testament, ektefelle, samboer, arv, fordeling, avdødt barn, etterkommere, foreldre, arvingene, pliktdelsarv, størrelse, endring, gamle arveloven, million kroner, ektefellens arverett, firedel av arven, minstearv, enearving, samboers arverett, barn, grunnbeløp.

Vi står på dørstokken til et nytt kapittel i den norske arv- og skifteloven. Ved begynnelsen av 2021 markerte vi overgangen fra flere isolerte lovgivningsverktøy – inkludert den aldrende arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930 – til en enkelt, omfattende og gjennomtenkt ny arvelov. Hovedmålet var å speile de gjeldende familiestrukturene og synspunktene på rettferdig arvefordeling i samfunnet.

Karakteristisk for den nye loven, iverksatt 1. januar 2021, er dens ivaretagelse av kjernen i den tidligere arvelovgivningen. Rettighetene til ektefeller, samboere og livsarvinger (som barn og barnebarn) er stort sett bevart. Loven har imidlertid utvidet arvelaterens testamentale autonomi gjennom forenkling og styrking av deres beslutningstaking, samt ved å styrke arveretten for livsarvinger.

Viktige endringer inkluderer bedre veiledning direkte i loven for de som velger privat skifte. La oss dykke dypere inn i noen sentrale elementer i denne nye lovgivningen.

Hjørnesteinene i den nye arveloven gir arvelateren rom for fleksibilitet, men bevarer fortsatt barnas rett til arv. Dersom det ikke finnes et testament, eller ektefelle eller samboer, vil barna arve alt. Fordelingen er lik mellom barna, og dersom et barn er avdødt, fordeles arven blant hans eller hennes barn. Hvis ingen barn eller etterkommere finnes, er foreldrene de nærmeste arvingene. Imidlertid kan arvelateren, gjennom et testament, justere arvefordelingen annerledes enn lovens standard.

Arvelateren har rett til å overlate to tredjedeler av arven som en «pliktdelsarv» til livsarvingene. Men selv med denne fleksibiliteten, kan arvelateren ikke testamentere bort denne pliktdelen. Størrelsen på pliktdelsarven er likevel aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet til hvert barn. Dette er en signifikant endring fra den gamle arveloven, hvor grensen var satt til en million kroner.

Ektefellens arverett blir også tatt hensyn til i den nye arveloven. Ektefellen har rett til en firedel av arven når livsarvinger finnes, men er garantert en minstearv på fire ganger grunnbeløpet. I mindre bo hvor nettoverdiene ikke overstiger 400 000 kroner, blir ektefellen enearving.

Samboers arverett blir også adressert i den nye loven. Hvis samboeren har hatt, har eller venter barn med arvelateren, har de rett til fire ganger grunnbeløpet.

Husstandsfellesskapsloven § 2: Rett til felles bolig og innbo ved dødsfall – en grundig gjennomgang

av
husstandsfellesskapsloven, § 2, rett til felles bolig, dødsfall, gjenlevende rettigheter, bo og innbo, særlige grunner, boligeiendom, felles hjem, husstandsmedlem, arvinger, løse inn andel, aksje, obligasjon, offentlig skifte, tingretten, lovlig skifte, arverett, felles bo, juridisk analyse, norsk lov, booppgjør, arveoppgjør, familierett, fast eiendom, livsarvinger, samlivsbrudd, samboerskap, rettslig vurdering, bofordeling.

Husstandsfellesskapsloven er en viktig lov som har stor betydning for rettigheter ved opphør av husstandsfellesskap. I denne bloggposten skal vi dykke ned i bestemmelsen i § 2, som omhandler retten til felles bolig og innbo når et av husstandsmedlemmene dør.

1. Hovedinnholdet i § 2

Loven fastslår at gjenlevende husstandsmedlemmer, under visse omstendigheter, kan få rett til å overta felles bolig og innbo etter avdød husstandsmedlem. Det er tre hovedrettigheter som kan bli gitt til gjenlevende:

  1. Rett til å løse inn andel, aksje, eller obligasjon som var knyttet til den avdøde og retten til felles bolig,
  2. Rett til å overta boligeiendom eller tre inn i andel av boligeiendom som tilhørte den avdøde og som hovedsakelig har tjent som felles bolig, og
  3. Rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Disse rettighetene kan gis til én eller flere gjenlevende medlemmer. Arvingers rett til å få utlagt rettighetene til dekning av gjeld innebærer ingen innskrenkning i gjenlevendes rett.

2. Vilkår: «Særlige grunner»

For at gjenlevende skal få disse rettighetene, er det et grunnleggende vilkår at «særlige grunner taler for det». Hva betyr så dette?

Særlige grunner vurderes ut ifra en avveining av behovene og interessene hos de gjenlevende husstandsmedlemmene og arvingene til det avdøde medlemmet. Dette kan innebære flere faktorer, for eksempel varighet av samlivet, eventuelle barns behov, om boligen er bygget opp i fellesskap, gjenlevendes helse, alder og muligheter for å skaffe seg annen bolig.

Det vil også være relevant å vurdere arvingenes tilknytning til boligen, og eventuelle avtaler som er inngått mellom avdøde og andre husstandsmedlemmer.

3. Anvendelse av «felles hjem» og «bolig»

Når vi snakker om gjenlevendes rett til å overta «felles hjem» og «bolig», så er det viktig å forstå at fritidsboliger i utgangspunktet faller utenfor. Boligeiendommen må hovedsakelig ha tjent som felles bolig.

4. Flere enn to i et husstandsfellesskap

Hvis det er flere enn to som har bodd sammen, kan rettighetene etter første ledd gis til én eller flere sammen. Dette betyr at alle i husstandsfellesskapet potensielt kan få rettigh

eter til bolig og innbo.

5. Ved offentlig skifte

Dersom boet blir skiftet offentlig, er det tingretten som avgjør om gjenlevende skal få rettigheter etter første eller annet ledd.

I en såpass kompleks og individuell vurdering som retten til felles bolig og innbo ved dødsfall, er det viktig å kjenne til sine rettigheter. Husstandsfellesskapsloven § 2 gir oss en ramme for dette, men som vi har sett, er det mange hensyn som skal tas i betraktning. Lovens fleksibilitet gir rom for at hvert enkelt tilfelle kan bli behandlet med den nødvendige individuelle vurderingen.

Takk for at du leser. I fremtidige innlegg vil vi fortsette å utforske viktige emner rundt husstandsfellesskap og rettighetene som hører til. Følg med videre for mer dyptpløyende juridiske analyser.

Ny arvelov med større pliktdel – betydningen for testament som allerede eksisterer.

av

Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med et forslag til ny arvelov. I forslaget foreslås det endringer i pliktdelsreglene, det vil si reglene som hindrer arvelater å frata livsarvinger arv gjennom testament. Per i dag er pliktdelen til livsarvingene 2/3 av verdiene, eller 1 million per livsarving. Det er denne siste delen om om 1 million per livsarving som endres til 25 ganger grunnbeløpet som i dag er i overkant av 2,4 millioner.

I følge forslaget fra departementet vil reglene også få betydning for testament som er gjort før lovendringen. Dette innebærer at ektefeller eller samboere som tror de har sikret hverandre gjennom testament kanskje mister den sikkerheten de trodde de fikk. Det vil derfor være lurt å undersøker om det finnes andre løsninger for å sikre hverandre.

Om overgangsreglene skriver departementet følgende i Prop. 107 L (2017-2018) side 277:

«Når det gjelder overgangsordninger i relasjon til pliktdelsreglene, er det behov for en ytterligere særregulering. Lovforslaget innebærer på visse punkter at testasjonsfriheten reduseres. I § 50 første ledd annet punktum foreslås det at beløpsbegrensningen for pliktdelsarven endres fra en million kroner til 25 ganger grunnbeløpet. Det foreslås også enkelte andre endringer av pliktdelsreglene som innebærer en begrensning av testasjonsfriheten, se nærmere punkt 10.2. Blant annet er gjeldende § 33 ikke videreført, og §§ 32 og 34 har fått et snevrere virkeområde (se de tilsvarende bestemmelsene i lovforslaget §§ 53 og 55). Skulle man også for pliktdelsreglene la det være avgjørende om testasjonen var foretatt før eller etter ikrafttredelsen av den nye loven (jf. den nevnte overgangsregelen i § 180 fjerde ledd første punktum), ville det innebære at 1972-lovens pliktdelsregler ville få anvendelse i mange tiår fremover. Den nye lovens regler ville få betydning bare for testamenter som opprettes etter ikrafttredelsen. Etter departementets syn er dette ikke en heldig løsning. Departementet foreslår derfor særlige overgangsregler også for anvendelsen av den nye lovens pliktdelsregler, se § 180 fjerde ledd annet og tredje punktum. Det følger av disse bestemmelsene at dersom arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelateren før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i 1972-loven. For anvendelsen av pliktdelsreglene er det med andre ord dødsfallstidspunktet som er avgjørende, ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet.»

 

Ring oss