Vi står på dørstokken til et nytt kapittel i den norske arv- og skifteloven. Ved begynnelsen av 2021 markerte vi overgangen fra flere isolerte lovgivningsverktøy – inkludert den aldrende arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930 – til en enkelt, omfattende og gjennomtenkt ny arvelov. Hovedmålet var å speile de gjeldende familiestrukturene og synspunktene på rettferdig arvefordeling i samfunnet.
Karakteristisk for den nye loven, iverksatt 1. januar 2021, er dens ivaretagelse av kjernen i den tidligere arvelovgivningen. Rettighetene til ektefeller, samboere og livsarvinger (som barn og barnebarn) er stort sett bevart. Loven har imidlertid utvidet arvelaterens testamentale autonomi gjennom forenkling og styrking av deres beslutningstaking, samt ved å styrke arveretten for livsarvinger.
Viktige endringer inkluderer bedre veiledning direkte i loven for de som velger privat skifte. La oss dykke dypere inn i noen sentrale elementer i denne nye lovgivningen.
Hjørnesteinene i den nye arveloven gir arvelateren rom for fleksibilitet, men bevarer fortsatt barnas rett til arv. Dersom det ikke finnes et testament, eller ektefelle eller samboer, vil barna arve alt. Fordelingen er lik mellom barna, og dersom et barn er avdødt, fordeles arven blant hans eller hennes barn. Hvis ingen barn eller etterkommere finnes, er foreldrene de nærmeste arvingene. Imidlertid kan arvelateren, gjennom et testament, justere arvefordelingen annerledes enn lovens standard.
Arvelateren har rett til å overlate to tredjedeler av arven som en “pliktdelsarv” til livsarvingene. Men selv med denne fleksibiliteten, kan arvelateren ikke testamentere bort denne pliktdelen. Størrelsen på pliktdelsarven er likevel aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet til hvert barn. Dette er en signifikant endring fra den gamle arveloven, hvor grensen var satt til en million kroner.
Ektefellens arverett blir også tatt hensyn til i den nye arveloven. Ektefellen har rett til en firedel av arven når livsarvinger finnes, men er garantert en minstearv på fire ganger grunnbeløpet. I mindre bo hvor nettoverdiene ikke overstiger 400 000 kroner, blir ektefellen enearving.
Samboers arverett blir også adressert i den nye loven. Hvis samboeren har hatt, har eller venter barn med arvelateren, har de rett til fire ganger grunnbeløpet.