samboers arverett

Arveloven § 12: Arverett for samboere med felles barn

av
arverett for samboere, arv og samboerskap, arvelovens § 12, arv med felles barn, samboerarv, testament og arv, arverettigheter for samboere, arv og livsarvinger, arv og arveloven, arvefallet og samboere, arv ved dødsfall, arverett og testament, samboeravtale og arv, arv og juridiske rettigheter, arv og økonomisk trygghet, samboers arverett, arv og familiesituasjon, arv og rettslige forpliktelser, arv og formuefordeling, arv og testamentvurdering, arverett og juridiske spørsmål

Arveloven inneholder bestemmelser som regulerer arverettigheter for ulike kategorier av arvinger. En viktig gruppe som er omfattet av arveloven, er samboere med felles barn. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Arveloven § 12, som gir samboere med felles barn visse arverettigheter.

Samboere med felles barn har arverett

Ifølge Arveloven § 12 har den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Denne bestemmelsen sikrer at samboere med felles barn blir ivaretatt økonomisk ved arvelaterens bortgang.

Det er viktig å merke seg at denne retten til arv gjelder selv om det er livsarvinger etter arvelateren. Med andre ord, samboeren har en selvstendig arverett uavhengig av eventuelle livsarvinger som arvelateren måtte ha hatt.

Begrensning av arveretten ved testament

Som med andre arvinger, kan også samboerens rett til arv etter Arveloven § 12 begrenses ved testament. Imidlertid er det et viktig vilkår som må oppfylles for at en slik begrensning skal være gyldig. Samboeren må ha fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Dette kravet er innført for å sikre at samboeren har kjennskap til eventuelle endringer i arvefordelingen som er vedtatt i testamentet.

Det er likevel en unntaksbestemmelse i loven som sier at kravet om kunnskap om testamentet ikke gjelder hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis samboeren er på ukjent adresse eller ikke lar seg kontakte på en rimelig måte.

Den fornyede arvefortolkningen: En analyse av den “nye” norske arveloven

av
Den, fornyede, arvefortolkningen, dybdegående, analyse, nye, norske, arveloven, norsk arv- og skiftelov, overgangen, isolerte lovgivningsverktøy, arveloven fra 1972, skifteloven fra 1930, enkelt, omfattende, gjennomtenkt, arvelov, familiestrukturer, rettferdig arvefordeling, arveretten, ektefeller, samboere, livsarvinger, barn, barnebarn, testamentale autonomi, forenkling, beslutningstaking, arveretten, veiledning, privat skifte, hjørnesteinene, fleksibilitet, barnas rett, testament, ektefelle, samboer, arv, fordeling, avdødt barn, etterkommere, foreldre, arvingene, pliktdelsarv, størrelse, endring, gamle arveloven, million kroner, ektefellens arverett, firedel av arven, minstearv, enearving, samboers arverett, barn, grunnbeløp.

Vi står på dørstokken til et nytt kapittel i den norske arv- og skifteloven. Ved begynnelsen av 2021 markerte vi overgangen fra flere isolerte lovgivningsverktøy – inkludert den aldrende arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930 – til en enkelt, omfattende og gjennomtenkt ny arvelov. Hovedmålet var å speile de gjeldende familiestrukturene og synspunktene på rettferdig arvefordeling i samfunnet.

Karakteristisk for den nye loven, iverksatt 1. januar 2021, er dens ivaretagelse av kjernen i den tidligere arvelovgivningen. Rettighetene til ektefeller, samboere og livsarvinger (som barn og barnebarn) er stort sett bevart. Loven har imidlertid utvidet arvelaterens testamentale autonomi gjennom forenkling og styrking av deres beslutningstaking, samt ved å styrke arveretten for livsarvinger.

Viktige endringer inkluderer bedre veiledning direkte i loven for de som velger privat skifte. La oss dykke dypere inn i noen sentrale elementer i denne nye lovgivningen.

Hjørnesteinene i den nye arveloven gir arvelateren rom for fleksibilitet, men bevarer fortsatt barnas rett til arv. Dersom det ikke finnes et testament, eller ektefelle eller samboer, vil barna arve alt. Fordelingen er lik mellom barna, og dersom et barn er avdødt, fordeles arven blant hans eller hennes barn. Hvis ingen barn eller etterkommere finnes, er foreldrene de nærmeste arvingene. Imidlertid kan arvelateren, gjennom et testament, justere arvefordelingen annerledes enn lovens standard.

Arvelateren har rett til å overlate to tredjedeler av arven som en “pliktdelsarv” til livsarvingene. Men selv med denne fleksibiliteten, kan arvelateren ikke testamentere bort denne pliktdelen. Størrelsen på pliktdelsarven er likevel aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet til hvert barn. Dette er en signifikant endring fra den gamle arveloven, hvor grensen var satt til en million kroner.

Ektefellens arverett blir også tatt hensyn til i den nye arveloven. Ektefellen har rett til en firedel av arven når livsarvinger finnes, men er garantert en minstearv på fire ganger grunnbeløpet. I mindre bo hvor nettoverdiene ikke overstiger 400 000 kroner, blir ektefellen enearving.

Samboers arverett blir også adressert i den nye loven. Hvis samboeren har hatt, har eller venter barn med arvelateren, har de rett til fire ganger grunnbeløpet.

Ring oss