samboerskap

Arverett etter fem års samboerskap: Testamentets betydning

av
arv, samboer, arverett, testament, § 13, samboerskap, grunnbeløp, livsarvinger, pliktdelsarv, testasjonsfrihet, legalarverett, arvefallet, arveloven, økonomisk trygghet, arvefordeling, fem års samboerskap, arvefallet, arvelater, arv etter samboer, testamentarv

Arveloven har bestemmelser som regulerer arverettigheter for samboere, og blant disse finner vi § 13. Denne paragrafen gir arvelateren muligheten til å fastsette i sitt testament at en samboer, som han eller hun har delt livet med de siste fem årene før dødsfallet, skal ha rett til arv. Denne retten strekker seg opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved tidspunktet for arvefallet, uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50.

Hva betyr dette i praksis? La oss bryte ned betydningen av denne bestemmelsen.

Arveloven gir arvelateren makten til å bestemme hvordan arven skal fordeles etter hans eller hennes død. Dette inkluderer også retten til å begunstige en samboer som har vært en viktig del av arvelaterens liv.

For at denne bestemmelsen skal gjelde, må samboerne ha bodd sammen de siste fem årene før arvefallet. Dette er en viktig tidsramme som skiller samboerens arverett etter § 13 fra andre bestemmelser om samboerarv.

Det mest bemerkelsesverdige med § 13 er at samboerens arverett er uavhengig av om arvelateren etterlater seg livsarvinger. Dette betyr at selv om det er livsarvinger, kan samboeren likevel ha rett til en betydelig arv. Livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50 kommer ikke i konflikt med samboerens rett til arv opp til fire ganger grunnbeløpet.

Arvefallet som Avgjørende Tidspunkt

En viktig presisering er at det er tidspunktet for arvefallet som er avgjørende for beregningen av grunnbeløpet. Dette betyr at selv om arvelateren og samboeren har bodd sammen i fem år, kan beløpet endre seg over tid avhengig av utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.

Samboerens Legalarverett

Det er viktig å merke seg at § 13 kun har betydning hvis arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, har han eller hun full testasjonsfrihet, og samboeren vil kunne arve etter testamentets vilkår uten begrensninger.

I tilfeller der arvelateren og samboeren har felles livsarvinger, vil samboeren også kunne ha legalarverettigheter som gir ham eller henne rett til arv, selv uten testament.

Arveloven Kapittel 4 – Samboeres Arverett

av
arveloven, samboeres arverett, arv Norge, testament, folketrygdens grunnbeløp, arverett, livsarvinger, samboerskap, arvefallet, paragraf 12, paragraf 13, arverett samboere med barn, arverett samboere fem års samboerskap, rett til arv, begrense arv i testament, informere om testament, økonomisk sikkerhet ved dødsfall, fordele eiendeler etter død, arvelovutvalget, NOU 2014:1, arverettslig likestilling, ektefeller og samboere, arverett ektefeller, sterkere arverett, juridisk rådgivning arv, arvelov kapittel 4, arverett etter testament, pliktdelsarv, arvelaters rettigheter, arvelov Norge.

Når en person dør, er det viktig å vite hvordan eiendelene deres skal fordeles. I Norge regulerer Arveloven denne prosessen. Kapittel 4 i Arveloven tar for seg samboeres arverett.

Vi skal spesielt se på to paragrafer, nemlig § 12 og § 13, som omhandler arverett for samboere med felles barn og arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap.

§ 12: Arverett for samboere med felles barn

Denne paragrafen er viktig for samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen. Ifølge denne loven har gjenlevende samboer rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Dette er et fast beløp som ikke endres avhengig av om det er livsarvinger etter arvelateren (den avdøde).

Videre er det en interessant klausul som begrenser arvelaterens evne til å endre denne arveretten gjennom et testament. Hvis arvelateren ønsker å begrense samboerens rett til arv, må samboeren bli informert om testamentet før arvelaterens død. Denne regelen gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet.

§ 13: Arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap

Arveloven gir også en viss arverett til samboere som har bodd sammen i minst fem år før arvelaterens død. I dette tilfellet kan arvelateren i testamentet sitt bestemme at samboeren har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp, uten å ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv. Det betyr at denne delen av arven kan gå til samboeren, selv om det er livsarvinger som ellers ville hatt krav på denne delen av arven.

Samlet sett er disse to paragrafene svært viktige for å sikre en viss grad av økonomisk sikkerhet for samboere etter et dødsfall. De gir også en viss grad av fleksibilitet for arvelateren til å bestemme hvordan eiendelene deres skal fordeles etter deres død.

Til tross for dette, er det verdt å merke seg at Arvelovutvalget i NOU 2014:1 foreslo en arverettslig likestilling mellom samboere og ektefeller, men dette er ikke fulgt opp i det nåværende lovforslaget. Det vil si at ektefeller fremdeles har en sterkere arverettslig stilling enn samboere i mange tilfeller.

Husstandsfellesskapsloven § 2: Rett til felles bolig og innbo ved dødsfall – en grundig gjennomgang

av
husstandsfellesskapsloven, § 2, rett til felles bolig, dødsfall, gjenlevende rettigheter, bo og innbo, særlige grunner, boligeiendom, felles hjem, husstandsmedlem, arvinger, løse inn andel, aksje, obligasjon, offentlig skifte, tingretten, lovlig skifte, arverett, felles bo, juridisk analyse, norsk lov, booppgjør, arveoppgjør, familierett, fast eiendom, livsarvinger, samlivsbrudd, samboerskap, rettslig vurdering, bofordeling.

Husstandsfellesskapsloven er en viktig lov som har stor betydning for rettigheter ved opphør av husstandsfellesskap. I denne bloggposten skal vi dykke ned i bestemmelsen i § 2, som omhandler retten til felles bolig og innbo når et av husstandsmedlemmene dør.

1. Hovedinnholdet i § 2

Loven fastslår at gjenlevende husstandsmedlemmer, under visse omstendigheter, kan få rett til å overta felles bolig og innbo etter avdød husstandsmedlem. Det er tre hovedrettigheter som kan bli gitt til gjenlevende:

  1. Rett til å løse inn andel, aksje, eller obligasjon som var knyttet til den avdøde og retten til felles bolig,
  2. Rett til å overta boligeiendom eller tre inn i andel av boligeiendom som tilhørte den avdøde og som hovedsakelig har tjent som felles bolig, og
  3. Rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Disse rettighetene kan gis til én eller flere gjenlevende medlemmer. Arvingers rett til å få utlagt rettighetene til dekning av gjeld innebærer ingen innskrenkning i gjenlevendes rett.

2. Vilkår: «Særlige grunner»

For at gjenlevende skal få disse rettighetene, er det et grunnleggende vilkår at «særlige grunner taler for det». Hva betyr så dette?

Særlige grunner vurderes ut ifra en avveining av behovene og interessene hos de gjenlevende husstandsmedlemmene og arvingene til det avdøde medlemmet. Dette kan innebære flere faktorer, for eksempel varighet av samlivet, eventuelle barns behov, om boligen er bygget opp i fellesskap, gjenlevendes helse, alder og muligheter for å skaffe seg annen bolig.

Det vil også være relevant å vurdere arvingenes tilknytning til boligen, og eventuelle avtaler som er inngått mellom avdøde og andre husstandsmedlemmer.

3. Anvendelse av «felles hjem» og «bolig»

Når vi snakker om gjenlevendes rett til å overta «felles hjem» og «bolig», så er det viktig å forstå at fritidsboliger i utgangspunktet faller utenfor. Boligeiendommen må hovedsakelig ha tjent som felles bolig.

4. Flere enn to i et husstandsfellesskap

Hvis det er flere enn to som har bodd sammen, kan rettighetene etter første ledd gis til én eller flere sammen. Dette betyr at alle i husstandsfellesskapet potensielt kan få rettigh

eter til bolig og innbo.

5. Ved offentlig skifte

Dersom boet blir skiftet offentlig, er det tingretten som avgjør om gjenlevende skal få rettigheter etter første eller annet ledd.

I en såpass kompleks og individuell vurdering som retten til felles bolig og innbo ved dødsfall, er det viktig å kjenne til sine rettigheter. Husstandsfellesskapsloven § 2 gir oss en ramme for dette, men som vi har sett, er det mange hensyn som skal tas i betraktning. Lovens fleksibilitet gir rom for at hvert enkelt tilfelle kan bli behandlet med den nødvendige individuelle vurderingen.

Takk for at du leser. I fremtidige innlegg vil vi fortsette å utforske viktige emner rundt husstandsfellesskap og rettighetene som hører til. Følg med videre for mer dyptpløyende juridiske analyser.

Forskjellen mellom ekteskap og samboerskap ved samlivsbrudd – Likedeling

av

Ved endt samboerskap er utgangspunktet at hver part beholder sine eiendeler og verdien av disse eiendelene. Ved endt ekteskap har partene også rett til å beholde sine eiendeler. Verdien av eiendelene skal imidlertid som utgangspunkt likedeles. Har du en bil som er verd 100 000 får du altså beholde bilen, men må betale 50 000 til ektefellen, fordi verdien likedeles.

Likedelingsregelen i ekteskapsloven § 58 gjelder imidlertid ikke for verdier man hadde med seg inn i ekteskapet og verdier man har mottatt i arve eller gave fra andre enn ektefellen.

Ekteskapet innebærer altså at alt av verdier som skapes i ekteskapet skal deles likt. Et samboerskap medfører ingen slik likedelingsregel. Hvis man ønsker å gifte seg uten at likedelingsregelen skal gjelde så kan man inngå ektepakt.

Har du spørsmål om delingen ved samlivsbrudd så kan du kontakte oss her for gratis konsultasjon.

Ring oss