lån

Har du blitt kredittvurdert?

av
Hva er en kredittvurdering, hvem bestiller kredittopplysninger, hva er kredittopplysningsforetak, hvordan påvirker kredittvurdering kredittkort og lån, hva er betalingsanmerkninger, hva er de vanligste årsakene til at man får høyere rente på lånet, hva er rettslige grunnlag for kredittvurdering, hva er interesseavveining, når kan kredittopplysningsvirksomheter utlevere kredittopplysninger, hva innebærer saklig behov for å sjekke kredittevne, hva er formålet med kredittopplysningsvirksomhet, hvordan avgjøres kredittverdighet, hva er forskjellen mellom kredittopplysningsvirksomhet og kredittopplysningsforetak, hva er kredittopplysningsloven og forskrift, hva betyr overgangsbestemmelser, hva er personvernforordningen, hvordan kan man unngå å få betalingsanmerkninger, hva gjør Datatilsynet i forbindelse med kredittvurdering, hva innebærer gyldig rettslig grunnlag for kredittvurdering, hva er kredittevne, hva er kredittvurderingsprosessen, hva er den viktigste informasjonen i en kredittopplysning, hvordan sikrer man at kredittopplysninger behandles lovlig, hva er kredittopplysningsbyrå, hva er betalingsevne, hvordan kan man forbedre sin kredittverdighet, hva er konsekvensene av å ha for stort lån, hvordan håndterer man kredittopplysninger ansvarlig, hva er forskjellen mellom kredittvurdering og betalingsanmerkning, hva er en konsesjonsordning, hva skjer hvis man ikke betaler regninger i tide, hvordan kan man unngå å få avslag på lånesøknader, hvilken rolle spiller kredittopplysninger i finansielle transaksjoner, hva er hensikten med ny kredittopplysningslov og forskrift, hva er vanlige feil ved behandling av kredittopplysninger, hvordan påvirker kredittvurdering rentebetingelser, hva er det som vurderes ved kredittvurdering, hvilke rettigheter har en person som er underlagt kredittvurdering, hva er en kontrollsanksjon, hvordan påvirker kredittvurdering låneopptak, hvordan kan man klage på en kredittvurdering, hva er en berettiget interesse i forbindelse med kredittvurdering, hva er formålet med kredittopplysninger, hva skjer hvis man ikke betaler tilbake et lån i tide

Kredittvurdering er et tema som angår mange, enten det er privatpersoner som blir kredittvurdert, virksomheter som gjennomfører slike vurderinger, eller kredittopplysningsforetak som er involvert i prosessen. Det er viktig å ha kjennskap til de reglene og retningslinjene som gjelder for kredittopplysningsforetak og deres kunder.

Den nye kredittopplysningsloven som trådte i kraft 1. juli 2022, markerte en endring i reguleringen av dette området. Tidligere konsesjonsordninger ble erstattet, og det ble gjort klart at kredittopplysningsforetak ikke lenger kunne holde tilbake kjøretøy eller andre eiendeler som et ledd i innkrevingen av gjeld.

Spørsmålet om hva en kredittvurdering egentlig er, er også av betydning. Kort fortalt innebærer det at en virksomhet, for eksempel en bank, innhenter informasjon om deg fra et kredittopplysningsbyrå før de fatter beslutninger om kreditt. Dette kan være avgjørende for om du får innvilget et lån, og i så fall til hvilken rente.

Det er også viktig å forstå når en kredittvurdering kan bestilles av en person. Her må den som bestiller vurderingen kunne dokumentere et gyldig rettslig grunnlag, vanligvis basert på interesseavveining i henhold til personvernforordningen.

Når det gjelder utlevering av kredittopplysninger, må kredittopplysningsvirksomhetene være sikre på at mottakeren har et saklig behov for informasjonen. Dette handler om å sikre at opplysningene brukes i forbindelse med en reell vurdering av kredittevnen til den det gjelder.

Kredittopplysningsvirksomhet, kredittopplysningsforetak og kredittopplysninger er også begreper som det er viktig å ha kjennskap til. Disse utgjør fundamentet for hvordan kredittvurderinger gjennomføres, og hva slags informasjon som blir benyttet i prosessen.

Kort oppsummert er kredittvurdering et komplekst område med mange juridiske og praktiske aspekter. Å ha kjennskap til regelverket og de ulike aktørene er avgjørende for å sikre at prosessen gjennomføres på en rettferdig og forsvarlig måte.

Avtaler som ikke kan tinglyses i en ektepakt

av
Avtaler som ikke kan tinglyses i en ektepakt

Når par beslutter å opprette en ektepakt, kan det være aspekter de ønsker å inkludere som ikke kan tinglyses. Selv om slike avtaler ikke er tinglysbare, kan de fortsatt være vesentlige for å regulere forholdet mellom partene. Derfor finnes det et eget område, side fire i ektepakten, dedikert til slike avtaler, noe som kan hjelpe dere med å dekke et større utvalg av økonomiske og juridiske forhold.

Det er viktig å være oppmerksom på at avtaler som er klart ugyldige, ikke vil bli akseptert. Hvis det er usikkerhet rundt gyldigheten av en avtale, er det anbefalt å søke råd og veiledning fra en advokat.

Følgende avtaler kan tas med på side fire, men ikke tinglyses:

  • Avtaler om lån og gjeld mellom dere.
  • Avtaler om borett, bruksrett og forkjøpsrett, med mindre rettigheten er knyttet til en gave.
  • Samtykke til retten til å sitte i uskiftet bo.
  • Avtale om arvefordeling, men det er viktig å huske at dere må sørge for at testamentets krav er oppfylt.

Ved å inkludere disse ikke-tinglysbare avtalene i ektepakten, oppnår dere en mer helhetlig og omfattende avtale som tar hensyn til deres felles interesser og preferanser. Husk at profesjonell hjelp og veiledning kan være uvurderlig for å sikre at avtalen er gyldig og tilpasset deres spesifikke behov.

Eiendomsmeglingstjenester: En gjennomgang av faser og oppdrag

av
Eiendomsmeglingstjenester: En gjennomgang av faser og oppdrag

Eiendomsmeglingstjenester kan variere avhengig av hva megleren skal formidle. En vanlig eiendomsmeglingsoppdrag omfatter tilrettelegging og markedsføring av eiendommen, salgsforhandlinger (budrunden), opprettelse av kjøpekontrakt og gjennomføring av det økonomiske oppgjøret mellom kjøper og selger.

Megleren har også ansvar for å sørge for at kjøper får tinglyst hjemmel (skjøte) til eiendommen, at selgers heftelser blir slettet og kjøpers eventuelle lån blir tinglyst på eiendommen. Oppgjørsprosessen gjennom megler skal sikre at kjøper og selger ikke utsettes for økonomisk risiko i denne fasen.

Men det er verdt å merke seg at dersom eiendommen blir solgt uten bruk av megler, kan likevel eiendomsmeglerforetak og advokater (på oppdrag fra kjøper eller selger eller begge parter) påta seg å gjennomføre det økonomiske oppgjøret (såkalt oppgjørsoppdrag). Ved slike oppdrag oppretter eiendomsmegleren gjerne også skriftlig kjøpekontrakt, dersom kjøper og selger ikke har ordnet dette selv.

Det er verdt å merke seg at et slikt begrenset eiendomsmeglingsoppdrag reguleres også av eiendomsmeglingsloven, men megler har da ikke ansvar for prosessen forut for avtaleinngåelsen, dvs. markedsføringen og opplysningene om eiendommen, og heller ikke budrunden.

Når du velger å selge en eiendom, er det viktig å vurdere nøye hvilken type eiendomsmeglingsoppdrag som passer best for din situasjon. Hvis du vil ha hjelp fra en megler, kan du velge mellom et fullt salgsoppdrag eller et begrenset oppgjørsoppdrag, avhengig av hva som passer best for dine behov.

Uansett hvilken type oppdrag du velger, er det viktig å huske på at eiendomsmeglingsbransjen er regulert av eiendomsmeglingsloven for å beskytte både kjøper og selger. Det er derfor viktig å velge en megler som er lisensiert og har god kjennskap til lovgivningen for å sikre at salget av eiendommen din går så smidig som mulig.

Advokat Marita Pedersen tar oppgjørsmegler-oppdrag.

Skilsmisse der den ene har tatt opp mye lån

av

Ekteskapet medfører som utgangspunkt ikke et ansvar for den annens gjeld jf. ekteskapsloven § 40. Det er et lite praktisk unntak fra denne regelen i ekteskapsloven § 41.

Gjeld har imidlertid stor betydning ved spørsmål om hva som går til likedeling. Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis ektefellene eier en bolig sammen til en verdi av kroner 2 000 000 og dette er alt de eier og de har anskaffet boligen sammen med likedelingsmidler. Det er ikke lån knyttet til boligen. Hvis den ene har tatt opp kroner 1 000 000 i gjeld og den andre ikke har gjeld, vil det gå 1 000 000 til likedeling fra den ene og 0 til likedeling fra den andre.

Hvis den ektefellen som ikke har gjeld skal kjøpe den andre ektefellen ut av boligen, må han eller hun altså betale kroner 1 500 000. Hvis den som har kroner 1 000 000 i gjeld skal kjøpe den andre ut må han betale kroner 500 000. Selger de boligen på det åpne markedet til kroner 2 000 000 vil den som ikke har gjeld få kroner 500 000 av kjøpesummen, mens den som har gjeld får kroner 1 500 000 av kjøpesummen.

I eksemplet sitter altså den som ikke har gjeld igjen med like lite som den som har gjeld. Hvis partene hadde hatt skjevdelingsmidler eller at den med gjeld ikke hadde hatt like mye eller mer likedelingsmidler enn gjeld ville situasjonen blitt en annen.

Har du spørsmål knyttet til skilsmisseoppgjør kan du kontakte oss på kontaktskjema her. Eller ringe 751 75 800 mellom klokken 08.30 og 16.00 på hverdager.

Ring oss