Vergemålsloven, som styrer forvaltningen av midler for personer som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser, har blitt endret med virkning fra 1. april 2023. Lovendringen gjelder blant annet § 95 i loven, samt en rekke andre paragrafer.
Endringen gir nå giveren av midler som skal forvaltes av statsforvalteren uten samtykke fra gavemottakeren, mulighet til å bestemme at midlene heller skal forvaltes av vergen/vergene innen seks måneder etter at statsforvalteren har varslet vergen/vergene om at midlene skal tas til forvaltning. Dette gjelder kun forvaltningen av midlene, og ikke for bruken av midlene etter at de er gitt.
Et praktisk eksempel på hvor bestemmelsen kan få betydning er når foreldre sparer barnetrygden for sitt barn og overfører beløp til barnets konto. Hvis beløpet overstiger grensen på to ganger grunnbeløpet, må statsforvalteren i utgangspunktet overta forvaltningen av midlene. Men med den nye lovendringen har foreldrene nå en frist på seks måneder til å bestemme at midlene heller skal forvaltes av dem selv som verger for barnet, dersom de ønsker en annen forvaltning enn den som følger av vergemålslovens regler.
Formålet med endringen er å gi giveren av midlene en utvidet mulighet til å velge mellom sentralisert bankforvaltning på individuelle konti i regi av statsforvalteren etter vergemålsloven, eller at midlene forvaltes av vergen/vergene. Dette gir en fleksibilitet som kan være til fordel for mange, spesielt når det gjelder å oppnå høyere avkastning på midlene som forvaltes.
Det er viktig å merke seg at selv om lovendringen gir giveren av midlene en større grad av kontroll over forvaltningen av midlene, så gjelder den kun for selve forvaltningen, og ikke for bruken av midlene etter at de er gitt. Det er derfor viktig å være oppmerksom på dette når man tar i bruk den nye muligheten som loven gir.