Underveis i en etterforskingssak benyttes ulike begreper for å beskrive status i etterforskningen:
- Mistenkt
- Siktede
- Tiltalte
- Domfelte
En kan få beskjed at man er “mistenkt” i en straffesak og videre at man er “siktet” i en straffesak, men når går man fra den ene til den andre og hva er forskjellen?
En mistenkt er en person det pågår etterforskning mot uten at vedkommende har fått status som siktet. Det er imidlertid verdt å merke seg at status som mistenkt ikke oppstår uten videre fordi en person anmeldes for en straffbar handling. Dersom politiet ikke iverksetter etterforskning får ingen status som mistenkt. I de saker der politiet etterforsker en sak mot en bestemt person vil denne oppnå status som mistenkt.
Mistenkte har visse rettigheter under etterforskninger:
- Adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, dersom dette kan skje uten skade eller fare for etterforskningens formål jf. straffeprosessloven § 242
- Rett til å begjære overfor retten at rettergangsskritt iverksettes til avkreftelse av mistanken jf. straffeprosessloven § 241
- Rett til å la seg bistå av advokat under avhør jf. påtaleinstruksen § 8-1. En mistenkt vil imidlertid ikke få oppnevnt offentlig forvarer og må således selv dekke utgiftene.
- En mistenkt har ikke forklaringsplikt og skal gjøres kjent med dette jf. straffeprosessloven § 232.
Status som siktet vil en mistenkt få når det kommer visse kvalifiserende momenter. Bestemmelser om når en mistenkt får status som siktet er gitt i straffeprosessloven § 82
- Påtalemyndigheten erklærer den mistenkte som siktet ved en uttrykkelig erklæring.
- Bruk av tvangsmidler i etterforskningen; pågripelse, ransaking beslag, blodprøve etter veitrafikkloven § 22 a.
Unntak:
En mistenkt vil imidlertid ikke oppnå status som siktet ved at det besluttes bruk av et såkalt hemmelig tvangsmiddel, for eksempel telefonavlytting. Ved bruk av slike tvangsmidler er poenget at vedkommende ikke skal underrettes om dette.
Innbringelse til politistasjonen etter 4-timers regelen i politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet.
- Forfølgning innledes av retten. Praktisk viktigst er der det utferdiges en tiltalebeslutning.
Når en person går fra å være mistenkt til siktet inntrer ytterligere rettigheter og rettsvirkninger
- Rett og plikt til å møte på rettsmøter, samt rett til å uttale seg.
- Rett til å få oppnevnt offentlig forsvarer jf. straffeprosessloven § 94
- Påtalemyndigheten har begrenset adgang til å opp igjen en innstilt forfølgning overfor en som har vært siktet i saken, men ikke overfor den som bare har vært mistenkt jf. straffeprosessloven § 74 og § 75 annet ledd.
- Det er bare den som har vært siktet som kan gjøre krav på erstatning for uberettiget forfølgning hvis forfølgningen ikke fører til domfellelse jf. straffeprosessloven §§ 444-446.