Gjerdeplikt og gjerderett

Uenigheter om gjerdehold er en kilde til konflikt mellom naboer. Mange spørsmål kan i de store linjer løses gjennom lov om grannegjerde (grannegjerdeloven eller bare gjerdeloven).

Denne loven gjelder bare der hvor det ikke er avtalt noe eller hvor noe annet følger av særlige rettsforhold. Dette kan være ekempelvis forskrifter, reguleringplaner, jordskiftedommer etc.

Lovens § 3 sier at gjerdet skal være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til skade for folk eller husdyr.

Gjerdet skal i utgangspunktet stå i delelinjen mellom to eiendommer, maksimalt 0,5 meter fra delelinjen hver vei, jf. § 4. Man kan fravike dette mot erstatning for grunneieren.

Etter § 6 har man rett til å sette opp gjerde dersom man selv dekker kostnadene. Etter § 7 kan man kreve at det settes opp gjerde dersom begge eiendommene har nytte av det og den sammenlagte nytten oppveier kostnadene med gjerdet. Dette er en skjønnsmessig vurdering som kan by på noen utfordringer. På generelt grunnlag er man ofte tjent med å ha gjerde av ulike hensyn. Dersom naboen har husdyr vil nytten av gjerdet være svært stor.

Man kan be jordskifteretten om avgjørelse i gjerdetvister, noe som ofte er mer hensiktsmessig i det jordskifteretten har anledning til å komme med mer fleksible løsinger enn det tingretten har.