Matrikulering av eiendom kan fremstå som en kompleks prosess, og forståelsen av de felles betingelsene for matrikulering er avgjørende. I dette innlegget skal vi dykke dypt inn i hvordan matrikulering fungerer i Norge, og hva som kreves før ny eiendom kan registreres i matrikkelen.
Vilkår for matrikulering: Plan- og Bygningsloven og Eierseksjonsloven
Før vi går videre, la oss starte med grunnlaget: Matrikulering av ny grunn, anlegg, festegrunn eller jordsameie krever godkjennelse i henhold til plan- og bygningsloven § 20-2. For å føre inn en ny eierseksjon i matrikkelen, må det foreligge et kommunalt seksjoneringsvedtak i tråd med eierseksjonsloven § 13.
Klarhet om eiendomsgrenser
En ny matrikkeleining kan bare opprettes når det er klart hvilken eksisterende matrikkeleining den nye enheten blir skilt ut fra eller opprettet på. Dette betyr at det må være en tydelig avgrensning mellom den nye eiendommen og de eksisterende eiendommene.
Utskillelse av deler med ulike eiendomshavere
Noen ganger kan en ny matrikkeleining opprettes ved å kombinere deler fra flere matrikkeleiningar som tilhører ulike eiendomshavere. Dette er tillatt når visse vilkår er oppfylt.
Matrikulering med umerkede og utmålte grenser
Det er også mulig å matrikulere en ny eiendom selv om noen av de eksisterende grensene ikke er merket og målt. Dette kan tillates dersom det ikke hindrer bruk av den nye eiendommen og en av følgende vilkår er oppfylt:
- Det er en tvist om den berørte grensen.
- Eiendommen er så stor at det ikke er rimelig å kreve oppmåling av den berørte grensen.
- Andre grunner tilsier at oppmåling eller merking av den berørte grensen ikke er hensiktsmessig.
Jordskifterettens rolle
Det er også situasjoner der opprettelse av en ny matrikkeleining er nødvendig som følge av en avgjørelse fra jordskifteretten. Dette kan være aktuelt i visse saker hvor grenser og eiendomsforhold må omorganiseres.
Departementets regler og forskrifter
Til slutt gir departementet myndighet til å fastsette forskrifter om matrikulering av ny matrikkeleining. Dette inkluderer unntak fra matrikuleringsplikten og endringer i vilkårene for matrikulering. Slike regler kan variere og tilpasses ulike situasjoner.