Når en person har drevet næringsvirksomhet gjennom et enkeltmannsforetak og befinner seg i en situasjon med personlig konkurs, er det avgjørende å forstå de juridiske aspektene og begrensningene som følger med denne situasjonen. Denne orienteringen tar sikte på å belyse de viktigste aspektene ved skyldnerens stilling under konkursbobehandling, i tråd med konkursloven av 8. juni 1984 nr. 58.
Beslagleggelse av eiendeler
Konkursen innebærer at samtlige eiendeler tilhørende skyldneren blir beslaglagt under ett, med den hensikt å fordele verdier til fordringshavere. Når tingretten har utferdiget kjennelse om åpning av konkurs, mister skyldneren umiddelbart råderetten over alle sine aktiva. Dette betyr at skyldneren ikke lenger kan disponere over disse eiendelene, da disposisjonsretten nå overføres til konkursboet og håndteres av bobestyreren. Begrepet «eiendeler» inkluderer alt av verdi, som for eksempel kontanter, bankinnskudd, fast eiendom, kjøretøy, driftsutstyr, utestående fordringer, inventar, og mer. Videre er det viktig å forstå at skyldneren ikke har anledning til å betale eksisterende gjeld eller motta betalinger fra noen som skylder penger. Det er heller ikke tillatt for skyldneren å inngå avtaler på vegne av boet eller pådra ny gjeld mens konkursbobehandlingen pågår.
Pantsatte eiendeler
Dersom skyldneren har pantsatt sine eiendeler ut over deres reelle verdi, vil konkursboet vanligvis avstå fra å forfølge disse eiendelene. Dette betyr at råderetten over eiendelene blir returnert til skyldneren. Panthavere har imidlertid muligheten til å søke tvangsdekning for de påvirkede eiendelene i samsvar med tvangsfullbyrdelsesloven.
Det er viktig å merke seg at konkursprosessen kan være kompleks, og det er klokt å søke juridisk rådgivning for å forstå ens spesifikke situasjon og rettigheter fullt ut.