Når kreditorene fremlegger sine krav for bobestyreren i forbindelse med en konkurs, initieres en grundig fordringsundersøkelse. Denne viktige prosessen, utført av bobestyreren, har som mål å verifisere gyldigheten og nøyaktigheten av de innsendte kravene. Det er også åpning for at hver enkelt kreditor kan utfordre hverandres krav mot skyldneren.
Det er relativt sjelden at en skyldner besitter tilstrekkelige aktiva til å fullstendig dekke alle kravene fra kreditorene. I henhold til loven er det klart definert hvilke krav som skal prioriteres foran andre. Kreditorer som har sikret seg pant i spesifikke eiendeler til skyldneren, blir gitt prioritet foran de kreditorene som ikke har noen form for sikkerhet (også kjent som usikrede kreditorer). De nøyaktige reglene for prioritering mellom usikrede kreditorer er spesifisert i dekningsloven kapittel 9.
Massekrav, altså krav som oppstår etter at konkursen er åpnet, skal først og fremst dekkes fullstendig før midlene i boet fordeles videre mellom de gjenværende kreditorene. Deretter blir kravene til kreditorene klassifisert som “fortrinnsberettigede krav av første klasse” i samsvar med § 9-3, “fortrinnsberettigede krav av annen klasse” i samsvar med § 9-4, “usikrede krav” i samsvar med § 9-6, og til slutt “etterprioriterte krav” i samsvar med § 9-7.