konkursadvokat Mosjøen – Advokatfirmaet Wulff

Habilitetsregler for medlemmene av gjeldsnemnda og revisor

8. januar 2024 av Advokaten

I gjeldsforhandlingsprosessen spiller gjeldsnemnda og revisor en avgjørende rolle. Disse aktørene er ansvarlige for å sikre en rettferdig og upartisk behandling av skyldnerens økonomiske situasjon. Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) har klare habilitetsregler som er utformet for å sikre integriteten og tilliten til gjeldsnemnda og revisor.

Ifølge § 12 i konkursloven er det visse kriterier som må oppfylles for å være kvalifisert som medlem av gjeldsnemnda eller revisor. Disse kriteriene tar sikte på å unngå interessekonflikter og sørge for at personene som blir utnevnt til disse rollene, er nøytrale og objektive. Enkelte personer har automatisk inhabilitet, mens andre kan bli vurdert som inhabile på grunn av spesielle omstendigheter.

For det første kan ikke personer med nære familiære bånd til skyldneren, som foreldre, barn eller søsken, bli utnevnt som medlem av gjeldsnemnda eller revisor. Det samme gjelder personer som har vært gift med, er forlovet med eller har vært verge for skyldneren. Formålet med denne regelen er å forhindre at personer med personlige bånd til skyldneren blir involvert i beslutningsprosessen, da dette kan påvirke deres objektivitet.

Videre er personer som har hatt en nær tilknytning til skyldneren i de siste to årene før gjeldsforhandlingens åpning, ikke egnet som medlem av gjeldsnemnda eller revisor. Dette gjelder spesielt hvis de har fungert som juridisk rådgiver, forretningsrådgiver eller revisor for skyldneren i den nevnte perioden. Formålet med denne regelen er å sikre uavhengighet og unngå potensielle interessekonflikter som kan oppstå på grunn av tidligere relasjoner.

Ytterligere inhabilitet oppstår hvis personen selv søker frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller hvis boet til skyldneren allerede er under konkursbehandling. Dette er åpenbare tilfeller av interessekonflikter, og slike personer skal ikke bli utnevnt til gjeldsnemnda eller revisor.

Selv om en person ikke oppfyller de automatisk habilitetskriteriene, kan retten likevel erklære dem som inhabile hvis det er spesielle omstendigheter som kan påvirke deres upartiskhet. Målet er å sikre at medlemmene av gjeldsnemnda og revisor er fullstendig nøytrale og objektive i sin beslutningstaking.

Det er også viktig å merke seg at medlemmene av gjeldsnemnda og revisor ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av saker der de har en personlig eller økonomisk særinteresse. Dette er en ekstra sikkerhet for å forhindre interessekonflikter og sikre en rettferdig og upartisk prosess.

Habilitetsreglene er utformet for å beskytte integriteten til gjeldsforhandlingsprosessen og sikre at beslutningene som tas, er basert på objektive og upartiske vurderinger. Ved å overholde disse reglene, kan man opprettholde tilliten til gjeldsnemnda og revisor og sikre en rettferdig og vellykket gjeldsforhandling.

Gjeldsnemndas vedtak og ansvar

28. august 2023 av Advokaten

Gjeldsforhandling og konkurs er komplekse rettslige prosesser som kan ha stor betydning for både skyldnere og fordringshavere. I denne sammenhengen er Gjeldsforhandlingsloven og konkursloven viktige juridiske verktøy som regulerer hvordan gjeldsforhandlinger og konkursbehandlinger skal gjennomføres.

I denne artikkelen skal vi ta for oss § 9 i konkursloven, som omhandler gjeldsnemndas vedtak og ansvar. Gjeldsnemnda er et viktig organ under gjeldsforhandlingsprosessen, og dens rolle er å bistå skyldneren og fordringshaverne med å finne en løsning som kan avhjelpe den økonomiske situasjonen til skyldneren.

Gjeldsnemnda treffer vedtak ved stemmeflertall. Det betyr at flertallet av medlemmene må være enige om et vedtak for at det skal gjelde. Ved stemmelikhet har lederen av gjeldsnemnda utslagsstemme, og det er denne avgjørelsen som vil gjelde.

Lederen av gjeldsnemnda har en sentral rolle i gjeldsforhandlingen. Det er lederen som leder alle utenrettslige møter under forhandlingene. Videre er det lederens ansvar å føre protokoll over alle forhandlingene og vedtakene som blir gjort. Protokollen er et viktig dokument som skal signeres av alle tilstedeværende medlemmer av gjeldsnemnda for å sikre riktige og gyldige registreringer av prosessen.

Gjeldsnemnda har også myndighet til å delegere mindre viktige saker til lederen for avgjørelse. Dette kan være saker som ikke har vesentlig betydning for forhandlingen. Viktige beslutninger tas likevel av hele nemnda, og lederen skal ikke handle uten bemyndigelse. Dette prinsippet er viktig for å beskytte tredjepersoners rettigheter og sikre en ryddig og rettferdig prosess.

Retten, som er ansvarlig for å føre tilsyn med gjeldsforhandlingen, har også myndighet til å be gjeldsnemnda og dens medlemmer om å gi nødvendige opplysninger om prosessen. Dette er viktig for å sikre at forhandlingen følger reglene og at alle involverte aktører handler i tråd med gjeldende lover og forskrifter.

I forbindelse med gjeldsforhandling og konkursbehandling er det viktig å ha en klar forståelse av reglene og prosessene som gjelder. Gjeldsforhandlingsloven og konkursloven er detaljerte og komplekse, og det er derfor avgjørende å involvere kompetente juridiske eksperter som kan veilede og bistå gjennom hele prosessen.

Husk at denne artikkelen kun gir en overfladisk innføring i § 9 i konkursloven. Dersom du er involvert i en gjeldsforhandlingssak eller konkursbehandling, bør du søke profesjonell juridisk rådgivning for å sikre dine rettigheter og interesser. Prosessen kan være krevende, men med riktig veiledning og kunnskap kan man få en optimal løsning for alle parter involvert.

Kan konkursbegjæring utsettes når gjeldsforhandling pågår?

8. august 2023 av Advokaten

I det intrikate landskapet av gjeldsforhandlinger og konkursbehandlinger, fremstår § 16 i Lov om gjeldsforhandling og konkurs som en nøkkelbestemmelse som bidrar til å regulere prosedyrer og sikre en rettferdig behandling av involverte parter. Spørsmålet som denne bestemmelsen adresserer, er følgende: Hvordan begrenses adgangen til å åpne en konkurs når en skyldner søker gjeldsforhandling?

Denne delen av loven er utformet for å balansere interesser og etablere en struktur som sikrer nødvendig rettsvern for både skyldnere og kreditorer. Når en konkursbegjæring er fremsatt, men ikke har blitt tatt til følge ved tidspunktet skyldneren søker åpning av gjeldsforhandling, blir behandlingen av konkursbegjæringen midlertidig utsatt. Dette skjer til enten begjæringen om gjeldsforhandling er trukket tilbake, eller den er endelig avslått, eller selve gjeldsforhandlingen er avsluttet.

Samtidig adresserer § 16 også situasjonen der en konkursbegjæring blir fremsatt etter at en begjæring om gjeldsforhandling allerede er sendt inn til retten. I slike tilfeller blir behandlingen av konkursbegjæringen også utsatt, denne gangen til etter at gjeldsforhandlingen har blitt avgjort.

Det er viktig å merke seg at det er unntak fra disse reglene. For eksempel, hvis konkursbegjæringen kommer fra en fordringshaver hvis krav har oppstått etter at begjæringen om gjeldsforhandling ble inngitt, kan behandlingen av konkursbegjæringen ikke utsettes.

Ytterligere komplikasjoner oppstår når det kommer til forhandlinger om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Her regulerer § 16 adgangen til å ta skyldnerens bo under konkursbehandling etter en begjæring fra en fordringshaver. I slike tilfeller kan en konkursbegjæring ikke fremsettes hvis det er gått mer enn tre måneder siden åpningen av forhandlingen om gjeldsordning eller tvangsakkord, med mindre retten finner grunn til å forlenge fristen etter skyldnerens anmodning og på visse betingelser.

Kort sagt, § 16 er en kritisk del av loven som sikrer at rettighetene til både skyldnere og kreditorer blir ivaretatt på en rettferdig måte. Den tar hensyn til de ulike tidslinjene og omstendighetene i gjeldsforhandlinger og konkursprosesser, og bidrar til å balansere behovet for beskyttelse av parter involvert i disse kompliserte juridiske situasjonene.

Skyldnerens Rettigheter og Tredjepersons Godtroenhet

8. august 20236. februar 2023 av Advokaten

I møtet med gjeldsforhandlinger og konkurssituasjoner, trer ofte spørsmålet om skyldnerens disposisjoner i forgrunnen. Lov om gjeldsforhandling og konkurs, nærmere bestemt § 15, adresserer dette aspektet, og vi skal utforske dens implikasjoner.

Hva sier loven om skyldnerens rettigheter?

§ 15 i konkursloven utdyper prinsippet om gyldigheten av skyldnerens disposisjoner når det kommer til tredjepersoner som er i god tro. Dette prinsippet er viktig for å opprettholde en rettferdig og oversiktlig håndtering av økonomiske transaksjoner, spesielt i perioder med økonomisk utfordring.

Gyldighet uten gjeldsnemndas tillatelse

En nøkkelaspekt i § 15 er at gyldigheten av skyldnerens disposisjoner ikke er betinget av at de er foretatt med tillatelse fra gjeldsnemnda. Dette prinsippet gir skyldneren en viss autonomi i forhold til økonomiske disposisjoner, selv om gjeldsforhandlinger pågår.

Tredjepersons godtroenhet

Når det kommer til tredjepersoners involvering, spiller begrepet “god tro” en viktig rolle. Dette betyr at hvis en tredjeperson har handlet i tillit til skyldnerens disposisjoner og ikke var klar over situasjonen, er vedkommende beskyttet i visse henseender.

Krav og dekning i lyset av gjeldsforhandling

Hvis tredjepersonen ikke var i god tro og var klar over situasjonen, har vedkommende visse begrensninger. Krav kan ikke gjøres gjeldende mot skyldneren, og dekning kan ikke tas imot fra skyldneren før etter at gjeldsforhandlingen er avsluttet, og eventuelle vedtatte gjeldsordninger eller tvangsakkorder er oppfylt.

§ 15 i konkursloven etablerer en balanse mellom skyldnerens rettigheter og beskyttelse av tredjepersoners godtroenhet. Forståelsen av disse prinsippene er avgjørende for å navigere gjennom økonomiske utfordringer og for å opprettholde rettferdige økonomiske transaksjoner. Denne paragrafen bidrar til å skape klarhet i et komplisert rettsområde og sørger for at rettighetene til alle involverte parter blir ivaretatt på en ansvarlig måte.