I det komplekse samspillet mellom naboer kan tvister og konflikter om eiendomsrettigheter og ansvar for skade eller ulempe oppstå. For å løse slike utfordringer, har norsk lovverk etablert retningslinjer som er nedfelt i Grannelova, også kjent som Lov om rettshøve mellom grannar. En sentral bestemmelse i denne loven er Grannelova § 2, som fastsetter den alminnelige tålegrensen for naboforhold.
En nøkkelkomponent i vurderingen av naboforhold er det såkalte urimelegheitsskjønnet, som er delt inn i flere momenter. I dette blogginnlegget vil vi dykke dypere inn i det alminnelige urimelighetskriteriet og de tre avgjørende momentene som utgjør dette kriteriet.
Ventelighetsmomentet
Det første momentet i det alminnelige urimelighetskriteriet er ventelighetsmomentet. Høyesterett har gjentatte ganger understreket betydningen av å vurdere om en skade eller ulempe var ventet eller forutsigbar i den gitte situasjonen. Dette innebærer at retten tar hensyn til en rekke underliggende faktorer som påvirker forventningene til naboene.
For eksempel kan den geografiske plasseringen av eiendommene i forhold til trafikkområder, eksisterende bystrukturer, industriområder og annen aktivitet i området være relevante vurderingskriterier. Hvis skaden eller ulempen er en naturlig konsekvens av slike faktorer, kan den anses som ventelig.
Vanlighetsmomentet
Det andre momentet, vanlighetsmomentet, gir rom for en mer fleksibel tilnærming til fastsettelsen av tålegrenser. Dette momentet tar hensyn til både teknologisk utvikling over tid og variasjoner i strøkstypen. Med andre ord, det tar i betraktning hvordan samfunnet endrer seg, både i form av teknologiske fremskritt og utviklingen av ulike områder.
Denne tilnærmingen gir retten muligheten til å tilpasse seg moderne forhold og forventninger. Det kan innebære at hva som anses som ventelig eller akseptabelt i dag, kan være annerledes enn det som ble ansett som slikt for flere tiår siden.
Forebyggelsesmuligheten
Det tredje momentet, forebyggelsesmuligheten, dreier seg om partenes evne til å hindre eller begrense skade eller ulempe. Dette momentet tar hensyn til om naboene har reelle muligheter for å foreta tiltak som kan redusere virkningene av den påståtte ulempen.
Hvis det er teknisk og økonomisk mulig for partene å implementere tiltak som begrenser skaden eller ulempen, kan dette ha innvirkning på rettens vurdering av hvorvidt situasjonen er urimelig.