eiendomskonflikter – Advokatfirmaet Wulff

Når spørsmål om hvordan et planlagt tiltak bør realiseres uten å stride mot Lov om rettshøve mellom grannar, det vil si Grannelova, blir aktuelt, åpner § 7 døren for bruk av det såkalte granneskjøn. Denne juridiske mekanismen gir muligheten for naboer å få en tredjepart til å avgjøre saken. Spørsmålet reiser seg: Hvordan fungerer dette, og hvilke steg må følges?

Dersom en part ønsker å kreve granneskjøn, må dette gjøres innen en tidsfrist på 4 uker etter å ha mottatt varsel i henhold til § 6 i Grannelova. Likevel er det viktig å merke seg at kravet om skjøn kan bli avvist hvis det ikke finnes en rimelig grunn. Skulle kravet imidlertid bli akseptert, må tiltaket holdes i bero til det foreligger en endelig avgjørelse fra skjønnsretten.

I tilfeller der skjønnet konkluderer med at tiltaket faktisk bryter med loven, kan det ilegges et forbud mot iverksettingen. Dette skjer også hvis det er en reell fare for at gjennomføringen vil føre til alvorlig skade på en annen manns eiendom. Selv om en slik fare ikke eksisterer, vil forbudet likevel tre i kraft hvis det klart fremgår at tiltaket går på tvers av lovens bestemmelser.

Det er viktig å understreke at skjønnet også kan ta avgjørelser som vedrører forhåndssikring av ansvar i henhold til § 9, samt avgjørelser om nødvendige foranstaltninger i henhold til § 5 og partenes forpliktelser i henhold til § 13.

Det er imidlertid verdt å merke seg at krav om granneskjønn ikke kan fremmes hvis tiltaket allerede har en slik oreigningsrett som omtalt i § 10, første avsnitt, bokstav b. Denne bestemmelsen legger en naturlig avgrensning på når denne mekanismen kan settes i spill.

Når en bygning, et hus eller et annet byggverk er ulovlig plassert slik at en del av det befinner seg inne på naboeiendommen, reiser dette spørsmål om nabolovens bestemmelser trer i kraft. Naboloven, også kjent som granneloven, har til hensikt å regulere rettigheter og plikter mellom naboer når det kommer til eiendomsgrenser, byggverk og andre forhold som kan medføre konflikter.

Krav på retting og erstatning

I tilfeller der en bygning har blitt plassert ulovlig på en naboeiendom, har naboen rett til å kreve at bygningen enten blir fjernet eller rettet opp. Dette prinsippet tar sikte på å sikre at eiendomsgrenser respekteres og at naboer ikke lider tap eller ulempe som følge av ulovlige byggverk. Likevel finnes det situasjoner der kravet om retting kan unntas.

Unntak fra rettingsskyld

Dersom det å rette opp eller fjerne det ulovlige byggverket ville medføre store økonomiske utlegg eller tap, som klart overstiger det positive resultatet av inngrepet, kan det gjøres unntak fra plikten til retting. Dette forutsetter at det ikke kan bebreides eieren av byggverket for situasjonen. I slike tilfeller kan det kreves at naboen får et vederlag som minst tilsvarer skaden eller ulempen som oppstår.

Retten til å ha byggverket stående

Dersom det ulovlige byggverket opprinnelig ble plassert på naboeiendommen, kan det oppstå spørsmål om hvilket vederlag som skal tilbys for å la byggverket stå. Vederlaget må ikke settes lavere enn den gevinsten eieren av byggverket har hatt ved å ha det stående på naboeiendommen.

Konsekvenser ved retting og endring

Dersom det ulovlige byggverket blir rettet opp, flyttet eller går til grunne, opphører eierens rettigheter over naboeiendommen. En dom fra Høyesterett i juni 2022 har tydeliggjort anvendelsen av nabolovens bestemmelser i tilfeller der en bygning i sin helhet befinner seg på fremmed grunn. Dommen illustrerer at nabolovens prinsipper også kan brukes analogt, noe som er viktig i tilfeller der eiendomsgrenser og byggverk kolliderer.

Hvordan kreve granneskjøn i nabokonflikter?

Hus på fremmed grunn og nabolovens krav til retting og erstatning