Eierskapet til et aksjeselskap kan struktureres på ulike måter gjennom aksjonæravtaler, hvor aktivt og passivt eierskap representerer to sentrale tilnærminger. Disse strukturene definerer forholdet mellom aksjonærens rolle som eier og eventuell tilknytning til selskapet gjennom ansattes status.
Aktivt eierskap innebærer en direkte sammenheng mellom aksjonærens eierandel og vedkommendes ansattestatus i selskapet. Med andre ord kreves det at aksjonæren også innehar en stilling som ansatt i selskapet. I slike tilfeller vil aksjonæravtalen vanligvis inneholde bestemmelser som regulerer prosedyrer for uttreden eller utløsing av aksjer i tilfeller hvor aksjonæren slutter frivillig eller blir sagt opp.
På den andre siden representerer passivt eierskap en situasjon der aksjonæren ikke nødvendigvis har noen tilknytning til selskapet gjennom en ansattstilling. Dette gir opphav til spørsmål knyttet til aksjonærens lojalitetsplikt og eventuelle konkurransebegrensninger ved uttreden og etablering av nytt arbeidsforhold.
De ulike eierskapsstrukturene i aksjeselskaper gir opphav til komplekse juridiske spørsmål og utfordringer. Aktivt eierskap legger vekt på integrasjonen av aksjonærens rolle som eier og ansatt, mens passivt eierskap berører spørsmål om lojalitet og konkurranserestriksjoner uten direkte tilknytning til ansattstatus.
I praksis vil valget mellom aktivt og passivt eierskap avhenge av selskapets behov, strategiske målsettinger og bransjespesifikke hensyn. Det er derfor avgjørende å utforme aksjonæravtaler som reflekterer disse behovene på en hensiktsmessig måte og som sikrer klarhet og rettssikkerhet for alle involverte parter.