I 1989 ble det gjort betydelige endringer i Grannelova § 2, som introduserte det spesielle urimelighetskriteriet. Formålet med denne endringen var å myke opp den strenge tålegrensevurderingen og samtidig styrke miljøvernet. Denne bloggposten vil utforske dette spesielle urimelighetskriteriet og de fire viktige temaene som det omfatter.
Vanlig eller ventelig etter tredje ledd
Det første temaet dreier seg om situasjoner der noe er vanlig eller ventelig i henhold til tredje ledd av Grannelova § 2, og derfor ikke anses som urimelig. Denne delen av kriteriet tar sikte på å ta hensyn til etablerte praksiser og forhold som samfunnet allerede har akseptert som vanlige.
Vesentlig forverring av bruksforholdene
Det andre temaet tar opp spørsmålet om en vesentlig forverring av bruksforholdene. Dette kan omfatte endringer som i betydelig grad påvirker hvordan en eiendom kan brukes eller utnyttes. Kriteriet er utformet for å beskytte grunneiere mot uforholdsmessige inngrep som dramatisk endrer deres eiendomsrettigheter.
Ramming av en avgrenset krets av personer
Det tredje temaet er rettet mot situasjoner der virkningene av en handling eller en utvikling bare eller i særlig grad påvirker en avgrenset krets av personer. Dette kan inkludere naboer eller andre som bor i nærheten av den aktuelle eiendommen. Hensikten er å hindre at bestemte grupper blir spesielt hardt rammet av sjenerende tiltak.
Vurdering av urimelighet
Det siste temaet i det spesielle urimelighetskriteriet handler om selve vurderingen av om noe kan regnes som urimelig. Dette innebærer en helhetsvurdering av de foreliggende omstendighetene for å fastslå om handlingen eller utviklingen går utover det som rimelig kan forventes i et naboforhold.
Det spesielle urimelighetskriteriet har vært en viktig tilleggsmekanisme for å sikre en mer rettferdig og avbalansert tilnærming til naboforholdssaker. Det gir muligheten til å ta hensyn til spesifikke omstendigheter som kanskje ikke nødvendigvis dekkes av det generelle urimelighetskriteriet i Grannelova § 2. Dette har bidratt til å styrke miljøvernet samtidig som det gir nødvendig fleksibilitet i vurderingen av hva som anses som urimelig i naboskapet.