odelsrett i praksis – Advokatfirmaet Wulff

Når man går inn i en prosess med å sikre odelsretten til en eiendom, er det essensielt å forstå tidsaspektet knyttet til odelshevdstid. Dette er en viktig faktor som kan påvirke utfallet av odelsretten betydelig.

Odelshevdstiden: 20 år med eierskap

Odelsrett blir tildelt odlaren når vedkommende har vært eier med full eiendomsrett i 20 år. Det er viktig å merke seg at denne perioden regnes fra den dagen hevdaren blir eier med full eiendomsrett. Dette betyr at hvis man ønsker å påberope seg odelsretten, må man først eie eiendommen i 20 år.

Tinglysing av heimel og odelshevdstid

I de fleste tilfeller rekker det å eie eiendommen i 20 år for å oppnå odelsretten. Men det er en viktig detalj å være oppmerksom på. Odelshevdstiden regnes fra den dagen hevdaren blir eier med full eiendomsrett, med mindre annet er opplyst. Dette innebærer at hvis eiendomsoverdragelsen er blitt tinglyst, regnes odelshevdstiden fra dette tidspunktet.

Eigedomshevd og odelsrett

Dersom en eier kun har odelsrett som grunnlag for sitt eierskap og ikke har noen annen heimel, vil odelsretten gjøre seg gjeldende samtidig med at eigedomshevd er fullført. Dette betyr at odelsretten blir aktivert så snart odelshevdstiden på 20 år er oppfylt.

Odelsretten er et viktig prinsipp i norsk jordbrukseiendomsrett og er nedfelt i odelsloven. I denne loven finner vi bestemmelser som regulerer hvem som har odelsrett og under hvilke betingelser denne retten kan gjøres gjeldende.

I henhold til odelsloven § 8, har ikke bare selve odlaren odelsrett, men også etterkommerne hans kan ha odelsrett. Dette gjelder dersom en av foreldrene har eid hele eiendommen med odel, eller dersom en av besteforeldrene var siste eier av hele eiendommen med odel. For etterkommerne av sameieren med odelsrett gjelder imidlertid ikke kravet om at foreldrene eller besteforeldrene må ha eid hele eiendommen med odel. Dette unntaket gjelder altså kun dersom eiendommen eies i sameie sammen med ektefelle eller samboer i et ekteskapslignende samboerforhold.

Det er viktig å merke seg at for at en etterkommer av odlaren skal ha odelsrett, må vedkommende være født før eiendommen går over til noen som ikke har odelsrett. Dersom eiendommen blir løst på odel, vil både barn av løsningsmannen og barn av odelsberettigede lenger ute i slekten få odelsrett, selv om de er født etter at eiendommen ble solgt ut av slekten. Hvis eiendommen derimot kommer tilbake til selgeren før foreldingsfristen er utløpt, regnes det som om den aldri har vært utenfor hans eie.

For å gjøre lovteksten mer dekkende, kan det vurderes å presisere at unntaket for etterkommerne av sameiere med odelsrett gjelder dersom de eier eiendommen sammen med ektefelle eller samboer i et ekteskapslignende samboerforhold. Dette vil klargjøre at det kun er i tilfeller der eiendommen eies i et slikt samlivsforhold at kravet om at foreldre eller besteforeldre må ha eid hele eiendommen med odel, ikke gjelder.

Odelshevdstid: Veien til Odel

Odelsloven § 8: Odelsrett og unntak for sameiere