Det følger av ekteskapsloven (el) § 65 at partene har avtalefrihet ved skifte i forbindelse med oppløsning av et ekteskap. Det vil si at avtaler som ektefeller inngår når de skiller seg er bindende og at man kan avtale et annet oppgjør enn det som følger av loven. Likevel slik at urimelige avtaler kan settes til side helt eller delvis dersom retten kommer frem til at det er urimelig.
§ 65.Avtalefrihet ved oppgjøret.
Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.
Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.
Tilsvarende, men mer vidtgående bestemmelse, har man i avtaleloven § 36. Avtaleloven § 36 gjelder også for slike avtaler i forbindelse med skifte av felleseie ved en skilsmisse. Likevel slik at ekteskapslovens bestemmelse i § 65 er en spesialregel som gjelder (lex spesialis) dersom regelen er i konflikt med mer generelle regler.
§ 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.
Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.
Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.