Hva er en fremtidsfullmakt?

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78:

§ 78. Definisjon

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80:

§ 80.Fullmaktens innhold og omfang

En fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder.

Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i § 78. 

Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov.

Hvis ikke noe annet følger av fremtidsfullmakten, kan fullmektigen samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens område.

Det finnes to hovedtyper av fremtidsfullmakter.

Ren fremtidsfullmakt:

En ren fremtidsfullmakt er en fullmakt som skal gjelde fra et tidspunkt i fremtiden dersom handleevnen går tapt.

Vedvarende fremtidsfullmakt:

Det er også mulig å opprette en fullmakt som skal tre i kraft umiddelbart etter opprettelsen eller fra et annet bestemt tidspunkt i fremtiden, men før fullmaktsgiveren mister handleevnen. Denne type fullmakt vil fortsette å gjelde også etter at handleevnen er tapt. At det er mulig å la en fremtidsfullmakt få virkning allerede fra opprettelsen, har kommet noe uklart til uttrykk i lovteksten. Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene at også denne type fullmakt omfattes.

 Det gjelder samme formkrav til fremtidsfullmakt som ved opprettelse av testament.

§ 81.Formkrav

En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske.

Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens​ ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.

Er reglene i paragrafen her ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.

I tillegg til de absolutte kravene finner man i vergemålsloven § 82 forslag til andre opplysninger som bør innarbeides i fullmakten.

§ 82.Opplysninger fullmakten bør inneholde

En fremtidsfullmakt bør dateres.

Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen, og om eventuelle andre forhold som kan ha betydning for fullmaktens gyldighet. Påskriften bør inneholde opplysning om vitnenes fødselsdato og adresse.

Det er ingen krav til eller system for registrering av opprettede eller ikrafttrådte fremtidsfullmakter. . Det er imidlertid mulig for fullmektigen å be fylkesmannen stadfeste ikrafttredelsen av fullmakten:

§ 84.Stadfesting

Fullmektigen kan be fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt.​ Stadfesting skal skje hvis fullmakten er opprettet i samsvar med § 81 første ledd, og fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78.

Stadfesting skal likevel ikke skje hvis

a) det er klart at fullmaktsgiveren ikke hadde fylt 18 år eller manglet evnen til å forstå disposisjonens betydning når fremtidsfullmakten ble opprettet, jf. § 79 første ledd,
b) det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd, eller
c) det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget.

Fullmektigen skal legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet, jf. § 83 annet ledd, og en legeerklæring om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Slik legeerklæring kan fullmektigen innhente uten hinder av taushetsplikt. Fylkesmannen sørger for sakens opplysning ellers.

Blir ikrafttredelsen stadfestet, skal fullmektigen motta en attest om dette. Stadfestingen skal registreres i samsvar med § 77.

Kongen kan gi nærmere regler om stadfesting og registrering av stadfestingen.

Fremtidsfullmakten kan trekkes tilbake, så lenge fullmaktsgiveren er i stand til å forstå hva dette innebærer. Dette følger av vergemålsloven § 89:

§ 89.Tilbakekall av fremtidsfullmakt

Et løfte om ikke å tilbakekalle en fremtidsfullmakt​1 er ikke bindende.

Fullmaktsgiveren​2 kan tilbakekalle fremtidsfullmakten hvis han eller hun har evnen til å forstå betydningen av dette.

Tilbakekall skjer ved at fullmaktsgiveren krever fullmakten tilbake eller får den ødelagt. Fullmektigen plikter etter krav fra fullmaktsgiveren å levere fullmakten tilbake. Har en tredjeperson fått en særskilt erklæring om at fremtidsfullmakten er tilbakekalt, gjelder dette som tilbakekall overfor ham eller henne.

Ta gjerne kontakt hvis det ønskelig med en nærmere gjennomgang og hjelp til utforming av en fremtidsfullmakt.

Hva er den militære påtalemyndigheten?

Dersom den militære straffeloven brytes er det den militære påtalemyndigheten som avgjør påtale og forfølger saken rettslig. Den militære påtalemyndigheten rådgir også militære sjefer i disiplinærsaker. Den militære påtalemyndighet består av Generaladvokaten, Krigsadvokatene for Nord-Norge og Krigsadvokatene for Sør-Norge.

I fredstid er embedet underlagt statsadvokatene påtalemessig. I krigstid har embedet samme påtalekompetanse som statsadvokatene og er direkte underlagt Riksadvokaten. Den militære påtalemyndighet er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Fordeling mellom samboere – vederlag

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles.

Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt grunnlag for noe annet. Ett av disse grunnlagene er erverv av sameieandel gjennom såkalt felles prosjekt. For erverv gjennom felles prosjekt kreves det imidlertid både bidrag til anskaffelsen og et fellesskap rundt eiendelen.

Hvis du ikke har krav på eierskap til eiendelen kan du kanskje likevel kreve vederlag. Vederlag er en sum som settes på bakgrunn av skjønn. For å kunne kreve vederlag er det to vilkår som kommer frem av praksis fra Høyesterett. (Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168.) Det første er at det må være rimelig at vederlag tilkjennes. Dette innebærer at du ikke vil få vederlag hvis du ikke får frem hvorfor det er rettferdig at du skal bli tilkjent vederlag. Det andre vilkåret er at du må ha tilført den andre samboeren en berikelse. Den andre samboeren må altså sitte igjen med mer midler enn det han eller hun ville ha gjort uten din innsats.

 

 

Hva gjør riksadvokaten?

nettsiden til riksadvokaten beskrives oppgavene slik:

Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Hovedmålet for Riksadvokatembetet er å bidra til redusert kriminalitet ved målrettet og effektiv straffesaksbehandling, samtidig som kravene til høy kvalitet og rettssikkerhet ivaretas. Riksadvokaten fastsetter årlig hvilke kriminalitetstyper påtalemyndigheten skal prioritere, og hvilke krav som skal stilles til behandlingen av straffesaker i politiet og hos statsadvokatene.

Hos Wikipedia beskrives oppgavene slik:

Riksadvokaten er et norsk statlig embede og det øverste leddet i påtalemyndigheten i Norge.

Riksadvokaten tar ut tiltale i de mest alvorlige straffesakene, se straffeprosessloven § 65. Mindre alvorlige saker behandles enten av statsadvokatene eller av politiet. Riksadvokaten er påtalemyndighetens daglige leder. Han fatter avgjørelser i enkeltsaker, behandler klagesaker, og opptrer også av og til som anklager (aktor) i straffesaker for domstolene, særlig når viktige prinsipielle spørsmål skal behandles i Høyesterett. Hans rundskriv og direktiver er styrende for påtalemyndigheten.

Hvor mye ferie har jeg krav på?

Ferieloven § 5 regulerer ferietidens lengde.

I korte trekk kan man si at dersom annet (bare mer kan avtales) er reglene slik:

  • 25 virkedager hvert ferieår. Også lørdag er en virkedag. Likevel slik at dersom arbeidsstedet ikke er åpent på lørdag eller vedkommende ikke jobber lørdager, så trekkes lørdager i ferien fra på tiden.
  • Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret har krav på 6 virkedager ekstra ferie.

 

Ferieloven § 5. Feriefritidens lengde

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

(3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)

Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

(4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

(5) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

(6) (Fravikelighet)

Bestemmelsene i nr. 4 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.

Hva er en notarius publicus?

Norge er notarius publicus en offentlig tjenestemann som utfører notarialforretninger. Utføring av notarialforretninger hører inn under tingretten. Til og med 2017 var borgerlig vigsel en notarialforretning. (wikipedia)

Lov om notarius publicus forklarer notarialforretninger slik:

§ 2. Notarialforretningar

Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi.

Dersom notarius publicus skal ta imot forsikring, kan forsikringa bli teken imot etter reglane i domstollova § 141.

Kongen kan gje forskrift om den praktiske utføringa av notarialforretningar.

Kongen kan i forskrift gi reglar om gebyr for forretningar etter lova her. Gebyret tilkjem staten. Gebyra er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 1. Notarius publicus

Utføringa av notarialforretningar høyrer under tingretten. Har eit domssokn fleire domstolar, fastset Kongen kva domstol notarialoppgåvene skal høyre under. Dommarane ved embetet er notarius publicus.

For Svalbard er Sysselmannen notarius publicus.

I utlandet er norsk utanrikstenestemann eller den han eller ho gjev fullmakt, notarius publicus.

Kongen kan ved forskrift gje andre notarialkompetanse.

Kongen kan gje forskrift om delegasjon av notarialkompetanse.

Usaklig forskjellsbehandling

Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Etter Grunnloven § 98 andre ledd må «Intet menneske… utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Grunnlovsbestemmelsen ble innført i forbindelse med 200-års feiringen av Grunnloven i 2014. Det hadde lenge før bestemmelsen eksistert et forbud mot usaklig forskjellsbehandling fra forvaltningen. Det nye med grunnlovsbestemmelsen er at den også setter skranker for usaklig forskjellsbehandling fra lovgiver. Om grunnlovsbestemmelsen grunnlovsfester alt som tidligere fulgte av det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling er omdiskutert.

Hva som er usaklig grunn til å forskjells må avgjøres konkret i den enkelte sak. Det vil være saklig å vektlegge allergier ved forskjellsbehandling av søknader om stønad ved fordyret kosthold fra NAV. Det vil imidlertid ikke være et saklig grunn til forskjellsbehandling ved spørsmål om ansettelse.

Enkelte hensyn vil som utgangspunkt være usaklige grunner for å forskjellsbehandle. Disse er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og omfatter «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder.» Etter § 9 i samme lov kan disse hensynene likevel vektlegges hvis forskjellsbehandlingen «har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Det vil f.eks derfor være greit hvis kvinner kvoteres inn i lederstillinger. Det samme gjelder samene særrettigheter knyttet til reindrift (HR-2018-872-A).

Hvis du har fått avslag mens andre har fått innvilget det sammen og det ikke er saklige forskjeller mellom dere så kan dette være på grunn av usaklig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling som skyldes avvikende praksis mellom saksbehandlere vil også være usaklig, selv om det ikke foreligger direkte diskriminering.


Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Ny personopplysningslov

Stortinget har vedtatt ny persopplysningslov, men det er ikke fastsatt tidspunkt for ikrafttredelsen. Den nye personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation), denne forordningen gjelder fra 25. mai 2018.

Ny personopplysningslov, lovvedtak 54 (2017-2018), avløser gjeldende personopplysningslov, lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Loven er ikke sanksjonert. Den nye loven inneholder to hovedelementer. For det første gjøres EUs personvernforordning til norsk lov gjennom en inkorporasjonsbestemmelse, se den nye lovens § 1. I tillegg inneholder loven en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Det var ment å sette loven i kraft samtidig som forordningen får anvendelse i EU-statene 25. mai 2018, men dette er utsatt og det er per i dag ikke fastsatt når loven skal settes i kraft.

Den nye personopplysningsloven inneholder også en rekke endringer i særlovgivningen, se den nye lovens § 34. Dette dreier seg dels om lovtekniske endringer, hovedsakelig endringer av henvisninger til gjeldende personopplysningslov og dels endringer av innholdsmessig art. Les forarbeidene her.

Hvilke rettsvirkninger har en forlovelse?

 

Forlovelse er ikke definert i norsk rett, men det er vanlig å betegne to personer som forlovet når de er blitt enige om å gifte seg. Et slikt løfte om ekteskap er ikke bindende slik at enhver av dem kan til enhver tid heve forlovelsen.

Forlovelse har etter norsk rett få rettsvirkninger. De tilfeller hvor forlovelse er gitt rettsvirkninger er bakgrunnen at personene anses å stå hverandre nær slik som for eksempel ved slektskap og ekteskap.

En rettsvirkning finner i i domstolloven § 106  om habilitet:

§ 106. Ingen kan være dommer:

1. naar han selv er part  i saken eller medberettiget, medforpligtet eller regrespligtig  i forhold til en part, eller naar han i en straffesak er fornærmet ved den strafbare handling;

2. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskendebarn med nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;

3. naar han er eller har været gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;

4. når han er verge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge for en part, etter at saken begynte; 

5. når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, et samvirkeforetak, en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1, eller når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold til saken, og det ikke er tingretten selv som styrer boet;

6. naar han har handlet i saken  for en part, eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;

7. naar han er i slegt eller svogerskap  i op- eller nedstigende linje eller sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som handler  i saken for en part eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;

8. når han tidligere har hatt med saken å gjøre som voldgiftsdommer  eller i lavere rett som dommer eller lagrettemedlem;

9. naar han er i slegt eller svogerskap  i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som har været dommer i saken i lavere ret.

I bestemmelsens punkt 3 fastsettes det at ingen kan være dommer i en sak hvor man er eller har vært forlovet med en av partene.

En forlovede kan derimot godt være testamentsvitnet. Arveloven § 61 har ikke med forlovede blant de vitner som gjør testamentet ugyldig:

§ 61.Disposisjon i testament til føremon for eit av testamentsvitna er ugyldig. Det same gjeld disposisjon til føremon for ektemaken til eit testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller sysken, eller til føremon for ektemaken til ein så nær slektning eller for ein like nær slektning til ektemaken til eit vitne. Adoptivbarn​1 vert rekna for barn til adoptanten, og dei naturlege slektskapstilhøva til barnet skal det berre leggjast vekt på dersom vitnet kjende tilhøvet på testasjonstida.

En annen rettsvirkning som følge av forlovelse ligger i reglene om omstøtelse av gaver i dekningsloven § 5-2 :

 5-2.Gaver.

Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen,​3 kan omstøtes.

Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen,​ hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet.

Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen,​ dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet.

Formue som en ektefelle får ved skifte av ekteskapelig​ felleseie,​  anses som gave for så vidt han eller hun har fått overført formue fra den annen ektefelles rådighetsdel som han eller hun ikke har krav på etter loven. Det samme gjelder dersom ektefellene har opprettet ektepakt om hel eller delvis opphevelse av formuesfellesskapet, og dette har ført til en formuesforskyvning fra skyldnerens rådighetsdel til den annen ektefelles særeie.

Unntatt fra omstøtelse etter denne paragraf er leilighetsgaver og liknende gaver og stønader som er av rimelig omfang hensett til forholdene da gaven eller stønaden ble ydet.

I bestemmelsen tredje ledd fremgår det at gave til forlovede kan omstøtes når det er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen.

Avvisning av klage

Klageinstansen skal etter forvaltningsloven § 34 avvise en klage hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt. Avvisning innebærer at klageinstansen ikke realitetsbehandler klagen, det vil si at klageinstansen ikke tar stilling til om vedtaket er rett. Grunner til avvisning kan være at det er klaget for sent eller at den som klager ikke har klagerett.

Et avvisningsvedtak kan påklages. Klageinstansen skal i så fall ta stilling til om avvisningen var riktig.


Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Ring oss