År: 2019

Førstemann til mølla?

av
reservere advokat

Kan jeg ringe rundt til mange advokater for en kort prat om saken og dermed hindre at motparten kan ansette advokaten?

Reglene for god advokatskikk er tatt inn i domstolloven kapittel 11 og regulerer alle sider av advokatetiske spørsmål.

3.2.4(Oppdrag mot tidligere klient)

En advokat skal være varsom med å ta oppdrag mot en tidligere klient.

Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.

Som regel vil ikke det å motta en samtale og kort prate litt om saken bety at advokaten har hatt et oppdrag for klienten. Det må vurderes konkret om advokaten har påtatt seg et oppdrag eller ikke. Faktorer som om det er tatt betalt, om det er oppdragsbekreftelse, om rådgivningen er konkret eller generell osv bør være med i vurderingen. I tillegg bør også tidsforløpet være av betydning. Dersom en person ringer og 5 minutter senere ringer motparten så tilsier nærheten i tid forsiktighet. Har derimot den ene ringt ett år tidligere og fått noen generelle råd og så går det ett år og motparten ringer og vil etablere et betalt oppdrag, så tenker jeg at det ikke er noe i veien for å ta oppdraget for motparten. Man bør selvfølgelig gjøre en helhetsvurdering og da om man har lært noe i samtalen med den første man kan bruke imot han eller henne. Men samtidig er det vanskelig da å unngå at noen bare ringer rundt og slår av en prat til alle de advokatene som man ikke ønsker at motparten skal ansette.

Det er advokaten selv som først og fremst må gjøre denne vurderingen.

Praktisk eksempel på gjeldsfradrag ved skilsmisseoppgjør

av

Likedeling etter ekteskapsloven § 58 er et nettokrav. Det innebærer at det skal gjøres fradrag for gjeld før midlet går til likedeling. Et enkelt eksempel på dette er hvis mannen i ekteskapet har kjøpt et hus, som ble fullt ut lånefinansiert. Huset har steget noe i verdi, og noe gjeld er betalt ned slik at huset er verd 4 000 000 og gjelda er 3 000 000. I dette eksemplet har huset en nettoverdi på 1 000 000 som skal likedles mellom ektefellene ved skilsmisse eller død.

Hvis midler ikke holdes utenfor deling kan det kreves fullt fradrag for all gjeld. Dette gjøres ved at aktiva og passiva summeres opp, og summen går til likedeling. Det er alltid et poeng å holde rådighetsdelene fra hverandre, siden ekteskapet ikke medfører ansvar for den annens gjeld. Hvis vi tenker et eksempel der begge bare har likedelingsmidler, det vil si midler som er skapt i ekteskapet. Ektefellene eier 50% hver av en bolig som er verd 4 000 000. Det felles lånet på boligen er 3 500 000 som begge er ansvarlige for. Mannen har et studielån på 300 000, mens kvinnen ikke har annet lån enn boliglånet. Oppsettet blir da slik:

Eiendel/ gjeld

Bolig

Boliglån

Studielån

Netto

Mannen

2 000 000

1 750 000

300 000

– 50 000

Kvinnen

2 000 000

1 750 000

0

250 000

Som det følger av oversikten har mannen 50 000 mer gjelde enn verdier. Det går da 0 til likedeling fra mannen. Kvinnen blir ikke ansvarlig for gjelden til mannen. Kvinnen har 250 000 i nettomidler som skal likedeles.

Hvis ektefellene i dette eksemplet selger boligen og sitter igjen med 4 000 000 for den etter utgiftene til salget er det 500 000 som skal deles mellom ektefellene. Mannen beholder sine 250 000, mens kvinnen må dele disse. Dette innebærer at mannen får 375 000 fra salget, men kvinnen får 125 000.

Tap av førerrett ved fartsovertredelser

av

I forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) fremkommer hvor høye hastigheter man i hvilken fartsgrense mister førerretten for og for hvor lang tid.

§ 2-2.Fartsovertredelser

Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett ved fartsovertredelser, skal nedenstående tabeller normalt legges til grunn. Tabellene forutsetter at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr vegbane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt.

1.Fartsgrense 30 km/t:
Fart:Tap av førerett:
56–65…………………………………………….3–7 md.
65–70…………………………………………….7–9 md.
70–75…………………………………………….9–12 md.
75–80…………………………………………….12–18 md.
80–85…………………………………………….18–24 md.
85–90…………………………………………….24–30 md.
90–95…………………………………………….30–36 md.
Over 95…………………………………………….Over 36 md.
2.Fartsgrense 40 km/t:
Fart:Tap av førerett:
66 – 75…………………………………………….3 – 6 md.
75 – 80…………………………………………….6 – 8 md.
80 – 83…………………………………………….8 – 10 md.
83 – 87…………………………………………….10 – 13 md.
87 – 90…………………………………………….13 – 15 md.
90 – 93…………………………………………….15 – 18 md.
93 – 97…………………………………………….18 – 21 md.
97 – 100……………………………………………21 – 24 md.
100 – 105…………………………………………..24 – 28 md.
105 – 110…………………………………………..28 – 33 md.
Over 110……………………………………………Over 33 md.
3.Fartsgrense 50 km/t:
Fart:Tap av førerett:
76 – 82…………………………………………….3 – 6 md.
82 – 90…………………………………………….6 – 9 md.
90 – 95…………………………………………….9 – 12 md.
95 – 100……………………………………………12 – 15 md.
100 – 105…………………………………………..15 – 18 md.
105 – 110…………………………………………..18 – 21 md.
110 – 114…………………………………………..21 – 24 md.
114 – 118…………………………………………..24 – 27 md.
118 – 122…………………………………………..27 – 30 md.
122 – 126…………………………………………..30 – 33 md.
126 – 130…………………………………………..33 – 36 md.
Over 130……………………………………………Over 36 md.
4.Fartsgrense 60 km/t:
Fart:Tap av førerett:
86 – 95…………………………………………….3 – 6 md.
95 – 100……………………………………………6 – 8 md.
100 – 106…………………………………………..8 – 12 md.
106 – 112…………………………………………..12 – 16 md.
112 – 118…………………………………………..16 – 20 md.
118 – 124…………………………………………..20 – 24 md.
124 – 130…………………………………………..24 – 28 md.
130 – 136…………………………………………..28 – 32 md.
136 – 142…………………………………………..32 – 36 md.
Over 142……………………………………………Over 36 md.
5.Fartsgrense 70 km/t:
Fart:Tap av førerett:
106 – 110…………………………………………..3 – 6 md.
110 – 114…………………………………………..6 – 8 md.
114 – 118…………………………………………..8 – 10 md.
118 – 120…………………………………………..10 – 11 md.
120 – 123…………………………………………..11 – 13 md.
123 – 126…………………………………………..13 – 15 md.
126 – 129…………………………………………..15 – 17 md.
129 – 134…………………………………………..17 – 20 md.
134 – 140…………………………………………..20 – 24 md.
140 – 146…………………………………………..24 – 28 md.
146 – 152…………………………………………..28 – 32 md.
152 – 160…………………………………………..32 – 36 md.
Over 160……………………………………………Over 36 md.
6.Fartsgrense 80 km/t:
Fart:Tap av førerett:
116 – 120…………………………………………..3 – 5 md.
120 – 130…………………………………………..5 – 8 md.
130 – 140…………………………………………..8 – 13 md.
140 – 150…………………………………………..13 – 19 md.
150 – 160…………………………………………..19 – 25 md.
160 – 170…………………………………………..25 – 30 md.
170 – 180…………………………………………..30 – 36 md.
Over 180……………………………………………Over 36 md.
7.Fartsgrense 90 km/t motortrafikkvei
Fart:Tap av førerett:
126 – 135…………………………………………..3 – 6 md.
135 – 145…………………………………………..6 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
8.Fartsgrense 90 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
131 – 135…………………………………………..3 – 5 md.
135 – 137…………………………………………..5 – 6 md.
137 – 139…………………………………………..6 – 7 md.
139 – 141…………………………………………..7 – 8 md.
141 – 145…………………………………………..8 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
9.Fartsgrense 100 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
141 – 145…………………………………………..3 – 5 md.
145 – 147…………………………………………..5 – 6 md.
147 – 149…………………………………………..6 – 7 md.
149 – 151…………………………………………..7 – 8 md.
151 – 155…………………………………………..8 – 9 md.
155 – 161…………………………………………..9 – 12 md.
161 – 167…………………………………………..12 – 15 md.
167 – 173…………………………………………..15 – 18 md.
173 – 179…………………………………………..18 – 21 md.
179 – 185…………………………………………..21 – 24 md.
185 – 191…………………………………………..24 – 27 md.
191 – 197…………………………………………..27 – 30 md.
197 – 204…………………………………………..30 – 33 md.
204 – 210…………………………………………..33 – 36 md.
Over 210……………………………………………Over 36 md.
10.Fartsgrense 110 km/t:
Fart:Tap av førerett:
151–155…………………………………………….3–5 md.
155–157…………………………………………….5–6 md.
157–159…………………………………………….6–7 md.
159–161…………………………………………….7–8 md.
161–165…………………………………………….8–9 md.
165–171…………………………………………….9–12 md.
171–177…………………………………………….12–15 md.
177–183…………………………………………….15–18 md.
183–189…………………………………………….18–21 md.
189–195…………………………………………….21–24 md.
195–201…………………………………………….24–27 md.
201–207…………………………………………….27–30 md.
207–214…………………………………………….30–33 md.
214–220…………………………………………….33–36 md.
Over 220…………………………………………….Over 36 md.

Ved skjerpende omstendigheter, for eksempel dårlig sikt eller vanskelige kjøreforhold for øvrig, kan tap av førerett fastsettes for mindre hastighetsoverskridelser enn det som fremgår av ovenstående tabeller.

Har fartsovertredelsen skjedd i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring, vurderes forholdet noe mildere (fradrag med 20-30%). Dette gjelder ikke når fartsoverskridelsen har vært vesentlig høyere enn det som er påkrevet for å foreta en ellers aktsom forbikjøring, eller den motorvogn som ble forbikjørt holdt høyere hastighet enn tillatt

Hvor fort må jeg kjøre for å få en prikkbelastning på førerkortet?

av
Prikkbelastning på sertifikatet

Grunnlaget for prikkbelastning er beskrevet i Forskrift om prikkbelastning § 2.

§ 2. Grunnlaget for prikkbelastning

Følgende forhold som er avgjort ved rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller vedtatt forenklet forelegg, og som ikke har medført tap av føreretten, fører til registrering av prikk, jf. § 3:

1.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere og fartsoverskridelsen er på mer enn 10 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6, trafikkskilt 362 og 366.
2.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 70 km/t eller høyere og fartsoverskridelsen er på mer enn 15 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6 og trafikkskilt 362 og 366.
3.Kjøring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende lys med rød farge, jf. skiltforskriftene § 23 og § 24.
4.Ulovlig forbikjøring
a)like foran eller i vegkryss, eller der sikten er hindret ved bakketopp, kurve eller på annen måte, jf. trafikkreglene § 12 nr. 5 første og annet ledd
b)foran gangfelt, jf. trafikkreglene § 12 nr. 6
c)i strid med trafikkskilt 334 «Forbikjøringsforbud».
5.Overtredelse av vikepliktsregler
a)etter trafikkskilt 202 «Vikeplikt» og 204 «Stopp»
b)overfor trafikk fra høyre, jf. trafikkreglene § 7 nr. 2
c)overfor gående i gangfelt, jf. trafikkreglene § 9 nr. 2
d)ved utkjøring fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller lignende område, jf. trafikkreglene § 7 nr. 4
e)overfor gående eller syklende der det skal kjøres inn ved svinging, jf. trafikkreglene § 7 nr. 3.
6.Kjøring med motorvogn i sperreområde begrenset av heltrukken gul linje eller parallelle gule sperrelinjer, jf. skiltforskriftene § 22 trafikkskilt 1014, jf. § 21 nr. 4.
7.Kjøring med for liten avstand til forankjørende, jf. trafikkreglene § 5 nr. 3.
8.Kjøring med trimmet motorsykkel, herunder moped, jf. vegtrafikkloven § 13 femte ledd og § 23.
9.Unnlatt sikring av passasjerer under 15 år, jf. vegtrafikkloven § 23a og forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 3 annet ledd.
10.Overtredelse av bestemmelser gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 23b.

Hva betyr felleseie?

av

Felleseie er et begrep for det ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie oppstår bare ved ektepakt eller ved at det bestemmes fra giver eller arvelater.

Utgangspunktet er at felleseie skal likedeles, men dette er bare utgangspunktet. Alt som ektefellen kan føre tilbake til midler han hadde før ekteskapet kan skjevdeles. Videre kan arv og gave skjevdeles.

Når ekteskapet oppløses må felleseie skiftes, enten ved privat skifte eller offentlig skifte.

Vilkår for å idømme forvaring

av
Vilkår for å idømme forvaring

Vilkårene for å idømme forvaring er nedfelt i straffeloven § 40

§ 40.Vilkår for å idømme forvaring

Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.

Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.

Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må

a)lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd,
b)det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og det nå begåtte lovbruddet, og
c)faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, må være særlig nærliggende.

Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.

Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen.

Forenklet forelegg etter veitrafikkloven

av

Bøtelegging for fartsovertredelser følger av forskrift om forenklet forelegg i veitrafikksaker.

Foreleggets størrelse er fastsatt i forskriftens § 1:

1.Overtredelse av vegtrafikkloven § 5, jf. trafikkskilt 362 og 366 og/eller fartsgrense etter vegtrafikkloven § 6, samt overtredelse av forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg eller overtredelse av § 4 i forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel
– når fartsgrense på stedet er 60 km/t eller lavere, og fartsoverskridelsen er
a)til og med 5 km/tkr800,-
b)til og med 10 km/tkr2 100,-
c)til og med 15 km/tkr3 800,-
d)til og med 20 km/tkr5 500,-
e)til og med 25 km/tkr8 500,-
– når fartsgrense på stedet er 70 km/t eller høyere, og fartsoverskridelsen er
j)til og med 5 km/tkr800,-
k)til og med 10 km/tkr2 100,-
l)til og med 15 km/tkr3 400,-
m)til og med 20 km/tkr4 700,-
n)til og med 25 km/tkr6 400,-
o)til og med 30 km/tkr8 500,-
p)til og med 35 km/tkr10 200,-
– når fartsgrense på motorveg er 90 km/t eller høyere, og fartsoverskridelsen er
q)36 km/t til og med 40 km/tkr10 650

Forskriftens unntak følger i § 4:

§ 4.Unntak.

Forenklet forelegg kan ikke utferdiges dersom,

1.siktede nekter å vedta forelegget.
2.det foreligger mistanke om flere straffbare overtredelser som ikke alle kan avgjøres ved forenklet forelegg.
3.overtredelsen framtrer som særlig graverende eller har fremkalt betydelig trafikkfare eller at forholdet av andre grunner vil føre til betydelig høyere straff ved vanlig straffeprosessuell forfølgning.
4.overtredelsen gir grunnlag for den prikkbelastning som resulterer i tap av føreretten, jf. forskrift av 19. september 2003 nr. 1164om prikkbelastning § 4

Straffelovens anvendelse i tid

av
straffeloven forsvarer

Straffeloven endrer seg over tid. Enkelte handlinger gjøres straffbar ettersom utviklingen teknologisk eller i samfunnet tilsies det, mens andre handlinger avkriminaliseres ettersom den politiske vinden snur.

Spørsmålet blir hvilken versjon av straffeloven skal anvendes dersom den har endret seg etter handlingen, men før dom?

Det følger av straffeloven § 3 at det er lovgivningen slik den var på handlingstidspunktet som gjelder, men at dersom lovendringen fører til et gunstigere resultat or den som er siktet så skal likevel lovgivningen slik den er på avgjørelsestidspunktet gjelde.

Straffeloven § 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid

Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.

Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen.

Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget.

Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov.

Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.

Gebyr etter veitrafikkloven

av
Gebyr etter veitrafikkloven

I forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen er satser satt. Dette gir en enklere saksbehandling for myndighetene og det sikrer likebehandling og gir forutberegnelighet ved overtredelser.

Det følger av forskriftens § 1 at

Den som har fylt 15 år kan av politiet eller Statens vegvesen ilegges gebyr for følgende overtredelser: (gebyrets størrelse pr. november 2019 står i parantes).

a)unnlatt å ha med seg førerkort eller mopedførerbevis (500 kr)
b)unnlatt å ha med vognkort under kjøringen (500 kr)
c)kjørt uten hastighetsmåler eller med hastighetsmåler som ikke virker (500 kr)
d)unnlatt å ha med seg varseltrekant (500 kr)
e)kjørt ulovlig med piggdekk eller kjettinger (1 000 kr)
f)kjørt uten å medbringe forskriftsmessige kjettinger (750 kr for motorvogn med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg, for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg er gebyret 1 200 kr, for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg som trekker tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg, er gebyret 1 500 kr )
g)kjørt med dekk med mønsterdybde under lovlig minimum, eller uten vinterdekk i perioden der vinterdekk særskilt er påbudt (1 000 kr. For kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg er gebyret 2 000 kr )
h)kjørt med signalhorn som gir lyd med varierende tonehøyde eller styrke (500 kr)
i)unnlatt bruk av påbudt verneutstyr (hjelm, bilbelte), jf. forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn (1500 kr)
j)kjørt i strid med forbud mot bruk av motorvogn, fastsatt i midlertidig vedtak eller forskrift om trafikkregulerende tiltak gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 7 annet ledd som følge av overskridelse eller fare for overskridelse av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 (1500 kr)
k)unnlatt å ha med seg bevis for yrkessjåførkompetanse under kjøring (500 kr)

Gave og gavesalg

av

I de fleste sammenhenger er gave et uproblematisk begrep som de fleste forstår innholdet av. Tvilen oppstår ved såkalte gavesalg, som er både gave og salg. Det vil si at en ting selges til underpris på grunn av et giverløfte. Gavesalg vil både være en gave og et salg og det vil avhenge av konteksten og spørsmålet om det skal legges vekt på gaveaspektet eller salgaspektet ved transaksjonen.

Det er flere grunner til å skille mellom overføringer av verdier i form av gaver og i form av salg. Her er noen av de viktigste:

  1. Ved tolkning av et gaveløfte er det større grunn til å legge vekt på givers subjektive oppfatning av ordene han har brukt enn det er ved salg, der det må legges til grunn en objektiv tolkning med mindre det er en subjektiv enighet mellom partene som fraviker den objektive tolkningen.
  2. Det er begrensninger i adgangen til å gi gaver for personer som sitter i uskifte.
  3. Gaver kan regnes som forskudd på arv. Det kan ikke salg.
  4. Ektefeller som mottar gaver vil kunne skjevdele disse
  5. En giver kan bestemme at gaven skal være særeie for ektefellen som mottar gaven. Dette kan ikke en selger bestemme. Grunnen til dette er at det er vanskelig å se legitime grunner for selgere å skulle blande seg inn i kjøpers ekteskaplige fordeling av formue, sammenholdt med at en slik åpning ville gitt en av ektefellene mulighet til å ensidig gjøre felleseie om til særeie gjennom transaksjoner, og slik unndratt midler som egentlig skulle gå til deling.

Ring oss