Av NPE dekkes det økonomiske tapet som følge av behandlingskaden. Det økonomiske tapet inkluderer tapt inntekt som er allerede lidt og tap i fremtidig inntekt. Videre inkluderer det utgifter man har hatt. I tillegg ytes ménerstatning ved medisinsk invaliditet over 15 %. Det ytes ikke oppreisning. Dette innebærer at det er viktig å dokumentere tap og utgifter man har i forbindelse med en behandlingskade eller en for sen behandling. Det innebærer at personer som allerede er ufør sjeldent vil få de store utbetalingene, da skaden ikke har nedsatt deres inntektsevne.
Advokatfirmaet Wulff kan hjelpe gjennom hele prosessen og kan også avklare om advokatbistand dekkes av NPE. Kontakt oss for en uforpliktende samtale.
I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at fullbyrdingen helt eller delvis utsettes i en prøvetid. Utsettes fullbyrdingen av deler av straffen (dels betinget, dels ubetinget fengsel), kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager.
Prøvetiden skal i alminnelighet være 2 år. Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt, og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over 5 år. Prøvetiden regnes fra den dagen endelig dom er avsagt.
Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår etter §§ 35 til 37. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår før de fastsettes.
Heleri er definert i straffeloven § 332 hvor det fremgår at en har begått heleri dersom en «mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. «
Det er altså heleri dersom man mottar en gjenstand man vet er stjålet. Dette gjelder selv om man bare har tenkt å oppbevare gjenstanden og ikke bruke den selv. Det er også heleri dersom man er den som omsetter de stjålne varene for en annen. I straffeloven har man heleri, grovt heleri og mindre heleri:
Straffeloven § 332. Heleri
For heleri straffes den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. Heleri straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av utilregnelighet, jf. § 20.
Første ledd anvendes ikke på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller den som mottar utbytte som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester.
Straffen for heleri er bot eller fengsel inntil 2 år.
Straffeloven § 333. Grovt heleri
Grovt heleri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om heleriet er grovt skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om fordelen gjerningspersonen har skaffet seg er betydelig, og om den skyldige har drevet heleri regelmessig. Gjelder heleriet utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på arten og mengden av det stoffet utbyttet knytter seg til.
Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.
Straffeloven § 334. Mindre heleri
Med bot straffes den som gjør seg skyldig i heleri når straffskylden er liten fordi handlingen som utbyttet stammer fra, størrelsen på utbyttet eller omstendighetene for øvrig tilsier det.
Hovedregelen er at en part har krav på forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 så lenge ikke parten ikke har fått uttalt seg i saken gjennom søknad eller på annen måte.
Forhåndsvarsel kan likevel unnlates hvis det ikke er praktisk mulig, parten har ukjent adresse og det vil være uforholdsmessig å finne adressen, eller varslet er åpenbart unødvendig.
Det følger av Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) § 13 , 2. ledd at det er Erstatningsnemnda for voldsofre som er klageinstansen for vedtak fattet av kontoret for voldsoffererstatning.
Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning.
Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen.
Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas leder alene. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til nemndas sekretariat.
Har du behov for bistand etter å ha blitt utsatt for vold eller andre straffbare handlinger kan du kontakte oss på 751 75 800 eller på vårt kontaktskjema for en vurdering av din sak.
Er det en minimumsstraff eller minstestraff dersom noen blir dømt for voldtekt? Ja, det fremgår av straffeloven § 292 at minstestraffen er på 3 år i de tilfellene som er nevnt i bestemmelsen:
§ 292.Minstestraff for voldtekt til samleie mv.
Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:
a)
innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
b)
innføring av penis i fornærmedes munn,
c)
innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller
d)
dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.
Det følger av tvisteloven § 20-11 at saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen.
Sikkerhet kan ikke kreves hvis saksøker har bopel i en EØS-stat, hvis det ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge, eller dersom det ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene for øvrig.
Når det kreves sikkerhet for kostnadene, må kravet settes fram innen den første frist parten har til å uttale seg om sakens realitet i den aktuelle instans.
Retten fastsetter størrelsen av det beløp det skal gis sikkerhet for. Stilles ikke sikkerheten innen den frist som er satt, skal saken avvises. Sikkerheten skal frigis hvis det ikke lenger er grunnlag for den.
Plikten til å betale barnebidrag er hjemlet i barneloven § 67 og siden barneloven er på nynorsk (barnelova) må man søke på «fostringstilskot» for å finne bestemmelsen.
Barneloven § 67. Fostringstilskot.
Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66. Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket.
Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot.
Det er barnet som har rett til tilskotet. Når ikkje noko anna er fastsett, skal det betalast på forskot for kvar månad til den barnet bur saman med fast. Tilskotet skal betalast frå og med den kalendermånaden kravet oppstår og ut den kalendermånaden vilkåra for tilskot fell bort.
