Fra 1. juli 2019 er satsen for renter ved forsinket betaling fastsatt til 9,25 %, dette er en økning på 0,50 % fra 1. januar 2019. Standardkompensasjonen for inndrivning er også økt fra 290 kroner til 300 kroner.
Vedtaket har sin hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd 1. og 2. punktum. Hjemmel for standardkompensasjon finner du her: § 3a
Lov om fri rettshjelp § 11 første ledd nr. 6 hjemler fornærmedes rett til bistandsadvokat for vurdering av anmeldelse:
Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:
6 : til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
Retten til fri rettshjelp gis bare for saker der fornærmede vil ha rett på bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 første ledd bokstav a eller b. Dette gjelder følgende typer saker:
Straffeloven § 168 Brudd på oppholds- og kontaktforbud
Straffeloven § 253 Tvangsekteskap
Straffeloven § 257 Menneskehandel
Straffeloven § 282 Mishandling i nære relasjoner
Straffeloven§ 284 Kjønnslemlestelse
Straffeloven§ 291 Voldtekt
Straffeloven § 294 Grovt uaktsom voldtekt
Straffeloven § 295 Misbruk av overmaktsforhold og lignende
Straffeloven § 296 Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon
Straffeloven § 299 Voldtekt av barn under 14 år
Straffeloven § 302 Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år
Straffeloven § 304 Seksuell handling med barn under 16 år
Straffeloven § 312 Incest
Straffeloven § 314 Seksuell omgang mellom andre nærstående
Eller hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse,.
I forarbeidene til bestemmelsen begrunnes regelen ut fra fornærmedes behov for en nøytral og profesjonell samtalepartner i spørsmålet:
Det kan være viktig for fornærmede å ha en nøytral og profesjonell samtalepartner som også kan vurdere ulike juridiske aspekter ved saken, for eksempel foreldelse, bevisspørsmål mv. Dette kan også spare politi og påtalemyndighet for arbeid
(Ot.prp.nr.11 (2007-2008) s. 43 (pkt.9.3.4)
Ta kontakt med oss via telefon 751 75 800 eller vårt kontaktskjema hvis du ønsker en samtale om saken din.
Lov om tinglysing regulerer hva som kan tinglyses. Kapittel 3 i loven gjelder tinglysing til fast eiendom:
§ 12.Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare registreres i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom
En veirett kan tinglyses. Når veiretten tinglyses blir det ført i grunnboken til eiendommen. Rettigheten følger eiendommen ikke eieren. Det vil si at hvis eiendommen blir solgt utgjør veiretten en heftelse på eiendommen. Når en veirett tinglyses får den rettsvern. Med rettsvern menes at en rettighet har forrang eller prioritet foran en annen rettighet.
Det er ikke et krav om standardisert oppsett for tinglysing av erklæringer om rettigheter. Kartverket har imidlertid standardiserte skjemaer med veiledning som bør benyttes hvis du er usikker på hvilken informasjon som trengs.
Du finner skjema og mer informasjon her.
14. juni 2019 ble ny arvelov kunngjort i statsråd. Den nye arveloven som enda ikke har trådt i kraft finner du her: Ny arvelov
Å unnlate påtale vil si at påtalemyndighetene (politi, statsadvokat, riksadvokat) velger ikke å reise sak på tross av at de anser straffeskyld bevist.
Reglene om påtaleunnlatelse fremgår i straffeprosessloven §§ 69 til 71.
Straffeprosessloven § 69.
Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.
Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen. For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder.
Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven §§ 35, 36 og 37 bokstavene a til j. Gir siktedes forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkårene før de fastsettes.
Straffeprosessloven § 70.
Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.
Påtale kan også unnlates når det er ilagt militær refselse for forholdet.
Straffeprosessloven § 71.
Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter §§ 69 eller 70, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen. Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.
Hvis du er misfornøyd med eiendomsmegler kan du sende klage til Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester.
Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester (RfE) behandler tvister mellom forbrukere og eiendomsmeglere. RfE skal gi forbrukere tilbud om rimelig, rettferdig og hurtig tvisteløsning i saker som faller inn under nemndas saksområde. Det kan klages på alle forhold ved eiendomsmeglerens utøvelse av yrkesvirksomheten.
Reklamasjonsnemnda har en skriftlig saksbehandling. Saksdokumenter og opplysninger om frister m.m blir gjort tilgjengelig på nemndas saksbehandlingsmodul, Klageportalen.
Du finner mer informasjon her.
bestemmelser i straffeloven kan omtale både skade og betydelig skade, men når anses skaden betydelig? Dette har loven løst med en egen definisjon i straffelovens § 11.
Straffeloven § 11. Betydelig skade på kropp og helse
Med betydelig skade på kropp og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade.
Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.
Reglene om samfunnsstraff finner du i Straffeloven kapittel 8 og vilkårene finner du i straffeloven § 48.
Straffeloven § 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff
Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når
| a) | det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, |
| b) | hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og |
| c) | lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige. |
Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.
Ja, det følger av arbeidsmiljøloven § 14-5 at det skal være skriftlige avtaler i alle arbeidsforhold. I arbeidsforhold som varer i mer enn 1 mnd skal arbeidsavtalen foreligge snarest mulig og senest 1 mnd etter at arbeidsforholdet begynte. Hvis arbeidsavtalen varer kortere enn 1 mnd skal arbeidsavtalen foreligge umiddelbart.
Arbeidsmiljøloven § 14-5. Krav om skriftlig arbeidsavtale
| (1) Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 14-6. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen. |
| (2) I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. |
| (3) I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale. |
Har du behov for advokatbistand i arbeidsforhold? kontakt oss på 751 75 800
Det nærmer seg tid for ferie og vi får mange henvendelser om rett til ferie og beregning av feriepenger på denne tiden av året.
Ferieloven fastslår hvor mange feriedager en arbeidstaker har rett på og hvordan feriepengene beregnes. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av ferieloven §§ 7-9.
Den alminnelige ferietiden er 25 virkedager per ferieår. Ansatte over 60 år har krav på 6 ekstra feriedager, dvs 31 feriedager per ferieår. Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret.
Dersom du tiltrer en ny stilling før 30. september, har du rett til full ferie. Det er her viktig å skille mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Feriepengene opparbeides normalt året før, jf. ferieloven § 10. Selv om du har rett til ferie hos din nye arbeidsgiver, kan denne trekke deg i lønn for disse feriedagene. Du har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger ved opphør av arbeidsforholdet.
Den alminnelige feriepengesatsen er 10, 2 % av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret. For arbeidstakere over 60 år økes denne satsen med 2,3 %.
Vær oppmerksom på at enkelte av bestemmelsene i ferieloven kan fravikes ved tariffavtale.
Arbeidstilsynet kan gi vederlagsfri veiledning om ferieloven.