År: 2019

Hva er matrikkelen?

av

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygning, boliger og adresser. Bestemmelser om matrikkelen er inntatt i lov om eiendomsregistrering (matrikkellova). Formålet med loven er å sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register over alle faste eiendommer i langet og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagte, jf. § 1.

Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den eiendom som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom jf. § 4. Registeret viser også grensene for matrikkelenhetene (eiendommene), inkludert grenser for uteareal som inngår i eierseksjoner

Sentrale begreper:

§ 3. Definisjonar

I denne lova tyder:
a)matrikkelen: landet sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser, jf. § 4,
b)matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn, jf. § 5,
c)matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt matrikkeleining,​
d)matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt dato,​
e)matrikkelføring: føre opplysningar i matrikkelen,​
f)matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn i matrikkelen,
g)sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som forvaltar matrikkelen,​
h)oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring, jf. § 33,
i)geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme eintydige geodetisk relaterte koordinatar,​
j)grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald av geodetisk grunnlag,
k)fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart- og oppmålingsarbeid,
l)signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit fastmerke

På Kartverkets netttjenesten «Se eiendom» finner du alle opplysningene om din og andres eiendom.

Gjerdeplikt og gjerderett

av

Uenigheter om gjerdehold er en kilde til konflikt mellom naboer. Mange spørsmål kan i de store linjer løses gjennom lov om grannegjerde (grannegjerdeloven eller bare gjerdeloven).

Denne loven gjelder bare der hvor det ikke er avtalt noe eller hvor noe annet følger av særlige rettsforhold. Dette kan være ekempelvis forskrifter, reguleringplaner, jordskiftedommer etc.

Lovens § 3 sier at gjerdet skal være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til skade for folk eller husdyr.

Gjerdet skal i utgangspunktet stå i delelinjen mellom to eiendommer, maksimalt 0,5 meter fra delelinjen hver vei, jf. § 4. Man kan fravike dette mot erstatning for grunneieren.

Etter § 6 har man rett til å sette opp gjerde dersom man selv dekker kostnadene. Etter § 7 kan man kreve at det settes opp gjerde dersom begge eiendommene har nytte av det og den sammenlagte nytten oppveier kostnadene med gjerdet. Dette er en skjønnsmessig vurdering som kan by på noen utfordringer. På generelt grunnlag er man ofte tjent med å ha gjerde av ulike hensyn. Dersom naboen har husdyr vil nytten av gjerdet være svært stor.

Man kan be jordskifteretten om avgjørelse i gjerdetvister, noe som ofte er mer hensiktsmessig i det jordskifteretten har anledning til å komme med mer fleksible løsinger enn det tingretten har.

Når får en mistenkt stilling som siktet?

av
grensen mellom mistenkt og siktet

En antatt gjerningsperson sin stilling i straffeprosessen har flere stadier; mistenkt, siktet, tiltalt, domfelt, frifunnet osv. At en person ikke lengre er mistenkt, men siktet sier noe om hvilke tiltak politiet har gjort i saken mot vedkommende og det har mye å si for vedkommendes rettigheter. Når den mistenkte får stilling som siktet fremgår av straffeprosessloven § 82.

Straffeprosessloven § 82.

Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølging mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.

Innbringelse etter politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet.

En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes å bruke et tvangsmiddel mot ham eller henne som det ikke skal gis underretning om. Er det besluttet utsatt underretning om et tvangsmiddel, inntrer stillingen som siktet først når underretning gis. Ved skjult etterforskning får mistenkte heller ikke stilling som siktet ved at påtalemyndigheten begjærer nekting av innsyn etter § 242 a. I forhold til bestemmelsene i kapittel 31 får en mistenkt som nevnt i første og annet punktum likevel stilling som siktet.

Bestemmelsene om siktede i denne lov får tilsvarende anvendelse for den som det reises krav mot eller som trekkes inn i saken etter § 2.

Har du behov for hjelp i en straffesak? Vi hjelper deg igjennom hele prosessen. Ring oss på 751 75800

Hva er tomtefeste?

av

Tomtefeste er langtidsleie av grunn til hus. Reglene om tomtefeste er inntatt i tomtefesteloven. I § 1 angis lovens anvendelsesområde:

§ 1.Kva lova gjeld

Lova her gjeld feste (leige) av grunn til hus som festaren (leigaren) har eller får på tomta.


Inn under lova går òg bruksrett til grunn som skal nyttast til veg, bilplass, hage eller liknande i samband med hus på festetomta. Dette gjeld òg særlege bruksrettar som bortfestaren har over framand eigedom​1 og overlet til festaren, så langt det er tale om rettshøvet mellom festaren og bortfestaren.


Om høvet til grunneigaren der bortfestaren er leigar av grunnen, gjeld føresegnene i § 42.


Lova gjeld ikkje grunnleige der hovudføremålet er anna enn hus og bruk i samband med hus

Sentrale begreper:

  • Festeren: Den som leier tomten
  • Bortfester: Den som leier bort tomten.
  • Festekontrakt: Avtalen mellom bortfester og festeren som regulerer blant annet festeavgiften og festetiden. Det er et krav etter tomtefesteloven § 5 at avtalen gjøres skriftlig.
  • Festeavgift: Avgiften festeren betaler bortfester. Partene står i utgangspunktet fritt til å avtale festeavgiften, men det gis i tomtefesteloven § 11 et forbud mot urimelig høy festeavgift.
  • Innløsning: Festeforholdet avsluttes ved at eiendomsretten til tomten overføres fra bortfester til fester.

Ta gjerne kontakt på vårt kontaktskjema dersom du har flere spørsmål om tomtefeste.

Leietakers rett til å holde husleien tilbake

av

Som leietaker kan du etter husleieloven ha rett til å holde husleien tilbake:

§ 2-15. Rett til å holde leie tilbake
Leieren kan holde tilbake så mye av leien at det sikrer de kravene leieren har mot utleieren som følge av mangel eller forsinkelse.

Tilbakeholdelsen forutsetter at leietaker har et krav mot leieren som følge av mangel eller forsinkelse. I forarbeidene
( NOU 1993:4 sidene 119-120:) til bestemmelsen står:

«Bestemmelsen innebærer at leieren har en alminnelig adgang til å holde tilbake avtalt leie til sikkerhet for krav som følge av utleiers kontraktsbrudd. Kravets art er uten betydning; såvel krav på retting som avslag i leie og erstatning kan sikres ved å holde leie tilbake.


Det må foreligge et kontraktsbrudd fra utleiers side dersom leieren skal kunne holde leie tilbake med hjemmel i denne bestemmelse. Det kreves imidlertid ikke at misligholdet er konstatert på det tidspunkt leien skal betales; er det klart at utleieren vil misligholde sine plikter, kan leieren under henvisning til dette holde tilbake leie.


Leieren kan ikke holde tilbake et større beløp enn det som må anses nødvendig for å sikre kravene han har fått som følge av kontraktsbruddet. Stilles ikke husrommet til disposisjon som avtalt, følger det av § 2-11 første ledd første punktum at leieren kan holde hele den avtalte leien tilbake. I andre tilfelle kan leieren ikke helt generelt unnlate å betale leie under henvisning til at det foreligger mangler eller (partiell) forsinkelse. Leieren må beregne hvor stort kravet er, og i den utstrekning den avtalte leie overstiger kravet mot utleieren, må det overskytende betales på vanlig måte.


Har leieren feilberegnet kravets størrelse, og derfor holdt tilbake et større beløp enn hva han hadde krav på, er det ikke dermed sagt at det foreligger betalingsmislighold fra hans side. Etter lovteksten har han rett til å holde tilbake så mye at det «sikrer» kravene mot utleieren, og i dette uttrykk ligger det innebygget et visst slingringsmonn. Leieren kan, uten å gjøre seg skyldig i betalingsmislighold, holde tilbake et noe større beløp enn hva han har til gode hos utleieren. Hvor stort dette slingringsmonnet er, må avgjøres på grunnlag av de konkrete forhold. Det vil ofte være naturlig å stille moderate krav til leierens aktsomhet da det jo er utleiers mislighold som er årsaken til problemene. Bare dersom leieren holder tilbake klart mer enn han har krav på, bør utleieren kunne gjøre gjeldende de vanlige følger av manglende betaling.


Det er leieren som bærer risikoen for at han virkelig har et krav mot utleieren. Viser det seg at han tar feil når det gjelder kravets eksistens, foreligger det betalingsmislighold, og utleieren kan gjøre gjeldende de vanlige følger av forsinket betaling

Har deltidsansatte fortrinnsrett?

av
har deltidsansatte fortrinnsrett

Ja, etter arbeidsmiljøloven § 14-3 (1) har arbeidstakere som er deltidsansatt rett til utvidet stilling fremfor nyansettelser. Det er et vilkår at den deltidsansatte er kvalifisert for stillingen og at bruk av fortrinnsretten ikke vil medføre vesentlige ulemper for bedriften.

Arbeidsmiljøloven § 14-3. Fortrinnsrett for deltidsansatte

(1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling.
(2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.
(3) Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.
(4) Fortrinnsrett etter § 14-2, med unntak av § 14-2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte.
(5) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter § 14-3 avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.

Referatforbud

av

I medhold av domstolloven § 129 annet ledd kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene i rettsmøter.

Dette er vanligvis brukt for å legge bånd på journalisters omtale av saken. Borgarting lagmannsrett har i en nylig kjennelse besluttet å nedlegge et referatforbud som er rettet mot partene i en barnevernsak. Dette for å forhindre morens omtale av saken på Facebook, av hensyn til barnet.

Du kan lese artikkel på Rett24 her.

Skilsmisse og arveoppgjør med borettslagsleilighet som har fellesgjeld

av

Ved opphør av ekteskap skal det gjøres verdien av felleseiemidlene fordeles. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdier som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet skjevdeles. Hvis en eiendel er beheftet med lån ved inngåelsen av ekteskap kan bare den ikke-belånte andelen av eiendelen skjevdeles. Er en bolig verd kr. 1 000 000 og beheftet med kr. 800 000 i gjeld er det altså 1/5 av boligens verdi på skjæringstidspunktet som kan skjevdeles.

Når det gjelder borettslagsleiligheter med fellesgjeld skal det tas hensyn til fellesgjelden både ved inngåelsen av ekteskapet, men også ved beregningen av skjevdelingskravet på skjæringstidspunktet. Det er altså leilighetens antatte totalpris (Pris for andelen i borettslaget + fellesgjeld) er avgjørende.

Hvis den ene ektefellen ved inngåelsen av ekteskapet eier en borettslagsleilighet og andelen fellesgjeld knyttet til andelen i borettslaget er kr. 400 000, mens leilighetens totalpris er kr. 1 000 000 kan altså 3/5 av leilighetens totalpris ved ekteskapets slutt skjevdeles, mens den resterende nettoverdien skal likedeles. Er det ved ekteskapets slutt kr. 200 000 i fellesgjeld knyttet til andelen og leiligheten er verd kr. 2 000 000 kan altså kr. 1 200 000 av verdien skjevdeles. Det gjenstår da kr. 800 000 av totalprisen. Kroner 200 000 kan det gjøres fradrag for i likedleingsmidlene. Til likedeling går da kroner 600 000 og den andre ektefellen har da krav på kr. 300 000.

Har du spørsmål knyttet til skifteoppgjør kan du kontakte oss her for en gratis og uforpliktende vurdering av saken.

Advokatfirmaet Wulff

Bålforbud 15. april-15.september

av
Bålforbud

Mellom 15. april og 15. september er det et generelt bålforbud i skog og utmark i medhold av forskrift 17. desember 2015 nr. 1710 om brannforebygging § 3.

Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann eller med kommunens tillatelse.

Kommunestyret kan gjøre unntak fra bålforbudet i sin kommune, dette kan feks være i forbindelse med St. hansfeiring eller lignende.

Skilsmisse der den ene har tatt opp mye lån

av

Ekteskapet medfører som utgangspunkt ikke et ansvar for den annens gjeld jf. ekteskapsloven § 40. Det er et lite praktisk unntak fra denne regelen i ekteskapsloven § 41.

Gjeld har imidlertid stor betydning ved spørsmål om hva som går til likedeling. Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis ektefellene eier en bolig sammen til en verdi av kroner 2 000 000 og dette er alt de eier og de har anskaffet boligen sammen med likedelingsmidler. Det er ikke lån knyttet til boligen. Hvis den ene har tatt opp kroner 1 000 000 i gjeld og den andre ikke har gjeld, vil det gå 1 000 000 til likedeling fra den ene og 0 til likedeling fra den andre.

Hvis den ektefellen som ikke har gjeld skal kjøpe den andre ektefellen ut av boligen, må han eller hun altså betale kroner 1 500 000. Hvis den som har kroner 1 000 000 i gjeld skal kjøpe den andre ut må han betale kroner 500 000. Selger de boligen på det åpne markedet til kroner 2 000 000 vil den som ikke har gjeld få kroner 500 000 av kjøpesummen, mens den som har gjeld får kroner 1 500 000 av kjøpesummen.

I eksemplet sitter altså den som ikke har gjeld igjen med like lite som den som har gjeld. Hvis partene hadde hatt skjevdelingsmidler eller at den med gjeld ikke hadde hatt like mye eller mer likedelingsmidler enn gjeld ville situasjonen blitt en annen.

Har du spørsmål knyttet til skilsmisseoppgjør kan du kontakte oss på kontaktskjema her. Eller ringe 751 75 800 mellom klokken 08.30 og 16.00 på hverdager.

Ring oss