Her kan du se på organisasjonskartet til Fylkesnemndene:
Organisasjonskart for Fylkesnemndene
Advokathjelp
Har du behov for advokathjelp? Er du usikker på hvor mye en advokat koster eller om du har en ordning som dekker advokathjelp for deg? Mange har i dag forsikringsordninger som dekker advokathjelp. Du kan velge hvilken advokat du vil når du har forsikring som dekker advokathjelpen din.
Lurer du på om du i det hele tatt har en sak som en advokat bør hjelpe deg med? Da kan du gratis sende oss en henvendelse ved å trykke her: GRATIS ADVOKAT
Vi kan da vurdere din sak om dette er noe å gå videre med, om det er noe advokat kan hjelpe deg med, om forsikringen din dekker dette, om du har krav på fri rettshjelp og mye mer.
Tolkning av testament
Hvis testamentet er uklart så er hovedregelen at man skal søke å tolke testamentet i tråd med testators vilje. Det vil si man skal søke å finne ut hva avdøde sannsynligvis mente. Dette selv om ordlyden peker i en annen retning. Dersom avdøde kalte kjellerrommet sitt med sin klokkesamling for «garasjen» og han i testamentet skrev at nevøen skulle arve alle klokkene i garasjen, så er det nærliggende å legge til grunn at han mente alle klokkene i kjellerrommet og ikke den ene klokken som henger på veggen i garasjen.
Reglene om tolkning av testament finner du i arveloven kapittel 11.
Arveloven § 65.
Testament skal tolkast i samsvar med det testator meinte.
Har feilskrift eller anna mistak gjort at eit testament har fått eit anna innhald enn testator meinte, skal testamentet gjelde slik testator meinte, når dette kan bli klårlagt.
Arveloven § 66.
Når det ikkje er grunn til å tru at testator meinte noko anna, skal desse reglane gjelde:
| 1. | Rekk ikkje arven til, skal den som er innsett til arving til ein særskild ting, gå føre den som skal arve ein pengesum. |
| 2. | Døyr ein testamentsarving før testator, eller kan arvingen av andre grunnar ikkje ta imot arven, går livsarvingane hans inn i hans stad, dersom dei kan ha rett til arv etter testator etter loven. |
| 3. | Har nokon sett inn ektemaken sin til testamentsarving, gjeld reglane i § 8 tilsvarande. |
| 4. | Den som er innsett til å arve ein særskild ting, kan ikkje krevje vederlag for hefte som kviler på tingen. Heller ikkje kan han krevje pengar dersom tingen ikkje finst i buet. |
| 5. | Er det meir enn eitt testament etter testator, gjeld alle, med mindre eit yngre testament kallar tilbake eller står i strid med noko som er fastsett før. Rekk ikkje buet til, skal nyare disposisjonar gå føre eldre. |
Arveloven § 67.
Har lengstlevande ektemake tatt over arven etter eit gjensidig testament, og let ingen av ektemakane etter seg livsarvingar, skal følgjande reglar gjelde når det ikkje er grunn til å tru at ektemakane meinte noko anna då dei gjorde testament:
| 1. | Lengstlevande ektemake rår i levande live som ein eigar over heile formuen, utan hinder av den rett arvingane etter førstavdøde måtte ha. Han kan når som helst gi ein eller fleire av arvingane fullt eller delvis arveoppgjer. |
| 2. | Har testamentet klare føresegner om arverett for arvingane etter førstavdøde, skal på skifte etter at lengstlevande er død halvparten av den samla formuen gå til arvingane etter førstavdøde og den andre halvparten til arvingane etter lengstlevande. Dersom lengstlevande gifter seg att, pliktar han å skifte med arvingane etter førstavdøde. Ellers gjeld reglane i §§ 17 andre og tredje ledd, 18 andre ledd og 26 tredje ledd tilsvarande. |
| 3. | Så langt testamentet ikkje har klare føresegner om arvefordelinga etter at lengstlevande er død, rår han fritt over heile formuen også ved testament. Ligg det ikkje føre slik disposisjon, har arvingane til førstavdøde etter § 2 krav på halvparten av den samla formuen, dersom lengstlevande døyr utan å ha gift seg på ny. |
| 4. | Reglane i §§ 22 og 26 fjerde ledd gjeld tilsvarande for arveretten til arvingane etter førstavdøde. |
Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring med arvesaker og har ført saker for retten etter både arveloven og skifteloven. Har du behov for råd eller annen bistand i saker etter arveloven er første konsultasjon gratis på epost. Du kan da bruke vårt skjema her: GRATIS RÅD
Kontoret for voldsoffererstatning
I Vardø (Finnmark) ligger kontoret for voldsoffererstatning.
kontoret for voldsoffererstatning beskriver sine egne tjenester slik på sin hjemmeside:
Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre er et offentlig tilbud til personer som har blitt utsatt for vold og andre kriminelle handlinger.
Vi hjelper deg med:
1. Råd,veiledning og samtaler
2. Bistand til å søke voldsoffererstatning
3. Informasjon om rettigheter
4. Støtte til vitner, før, under og etter rettssaker
5. Bistand til å søke rettferdsvederlag
Har du blitt utsatt for en straffbar handling – overfalt, slått ned, utsatt for seksuelle overgrep eller på annen måte lidd skade – kan du ha rett til voldsoffererstatning fra staten.
Barn som har opplevd vold mot sine nærmeste kan også ha rett til erstatning.
Hvis voldsofferet dør, kan de etterlatte ha rett til erstatning.
Ikrafttredelse av ny jordskiftelov
Fra 1. januar 2016 er lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a (jordskifteloven) opphevet og erstattet av lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova).
Saker som er til behandling i jordskifteretten når den nye loven trådte i kraft, skal fortsatt behandles etter den opphevede loven av 21. desember 1979 nr. 77. Saker som sendes inn til behandling av jordskifteretten fra og med 1. januar 2016 skal behandles etter ny lov. Dette følger av jordskiftelova § 9-6. Bestemmelsen i § 9-6 inneholder også overgangsregler ved anke som er levert til lagmannsretten.
§ 9-6.Overgangsreglar
Saker som er til behandling i jordskifterettane når lova her tek til å gjelde, skal behandlast ferdig etter lov 21. desember 1979 nr. 77om jordskifte.
Anke som er innlevert før lova her tek til å gjelde, men som ikkje er behandla ferdig og avgjord, skal behandlast av lagmannsretten, og med lagmannsretten samansett etter § 8-7. Lagmannsretten skal leggje lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte til grunn for prøving av saksbehandling og materielle tilhøve.
Rettshjelpforskriften og økonomiske grenser
Forskrift til lov om fri rettshjelp
Kapittel 1. Inntekts- og formuesgrenser for rett til fri rettshjelp
§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.
§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.
§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn.
Rett til å sitte i uskifte
Retten for ektefeller til å sitte i uskifte følger av arveloven § 9. Dersom avdøde har særkullsbarn må disse samtykke i uskifte med deres arv.
Etter arveloven § 28f kan også samboere sitte i uskifte.
Arveloven § 9.
Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.
Tilsvarende rett har attlevande ektemake med omsyn til særeige dersom det er fastsett i ektepakt (jfr lov om ekteskap § 43) eller når arvingane gir samtykke. Nyttar ektemaken denne retten, høyrer også hans eiga særeige til uskiftebuet om ikkje anna er fastsett i ektepakt eller i avtale med arvingane, eller særeiga har grunnlag i påbod av givar eller arvelatar. For arving som er mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen og også fylkesmannen samtykkje etter første punktum, og fylkesmannen må i tilfelle også samtykkje i avtale med arvingane som nemnd i andre punktum. Er buet til arvingen under konkurshandsaming, kan samtykke etter første punktum her berre gis med samtykke frå tingretten. Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.
Arveloven § 10.
I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer. Er den særskilde livsarvingen mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykkje, og det krevst også samtykkje frå fylkesmannen. Fylkesmannen bør som regel berre samtykkje når fylkesmannen meiner det vil være til gagn også for den særskilde livsarvingen at attlevande ektemake får rett til uskifte. Er buet til arvingen under konkurshandsaming, kan samtykke etter første punktum her berre gis med samtykke frå tingretten.
Arveloven § 28f
Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for særeige.
Ferieloven – Hva har du rett på?
Lov om ferie [ferieloven] inneholder bestemmelser om rett til feriedager og feriepenger. I tillegg inneholder ferieloven bestemmelser om fastsettelse av ferie.
Hovedregelen om ferietidens lengde finner du i ferieloven § 5 hvor det fremgår at det skal gis 25 virkedager ferie hvert år. Altså har man et krav på 5 uker ferie i løpet av hele året. «Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.» Det vil si at selv om arbeidsplassen holder stengt mandag, tirsdag og onsdag i stille uke i påsken, så er dette å regne som 3 av de 25 feriedagene. Det er ikke uvanlig at man har fri disse 3 dagene samt dager i mellomjulen. Det er derfor ikke uvanlig at sommerferien da blir 3-4 uker.
Ferieloven § 5.Feriefritidens lengde
| (1) (Den alminnelige feriefritid) |
Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.
| (2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år) |
Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.
| (3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret) |
Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.
Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.
| (4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv) |
Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.
Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.
| (5) (Arbeidstaker uten full opptjening) |
Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.
| (6) (Fravikelighet) |
Bestemmelsene i nr. 4 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.
Ferieloven § 7.Tiden for ferie
| (1) (Hovedferien) |
Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret. Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni – 30 september, og som utsettes i medhold av § 9, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden. Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15, i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.
| (2) (Restferien) |
Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.
| (3) (Forskuddsferie og overføring av feriedager) |
Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.
Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.
| (4) (Fravikelighet) |
Reglene i denne paragraf om tiden for ferie innen ferieåret kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.
Har du fått innkallelse til soning?
I utgangspunktet må du møte opp til fastsatt tid og sted, men det er mulig å søke om utsettelse av fullbyrding av straffen. Straffeprosessloven § 459 sier følgende:
Fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.
Ellers kan fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff1 utsettes når vektige grunner tilsier det.
Utsettelse etter annet ledd kan gjøres betinget av sikkerhetsstillelse. Det kan også settes andre vilkår.
Kriminalomsorgen treffer vedtak etter bestemmelsene her. Forvaltningsloven gjelder med de unntak som er nevnt i straffegjennomføringsloven § 7. Oppstår det uenighet om fullbyrdingen skal utsettes fordi domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig, kan domfelte kreve spørsmålet avgjort ved kjennelse etter § 462.
Starte egen bedrift?
Her er noen lovverk som kan hjelpe deg på vei:
Lov om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven)
Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (Selskapsloven)
Lov om registrering av foretak [foretaksregisterloven]
Lov om aksjeselskaper (aksjeloven)
Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)