Fra og med 1. februar skifter advokat Tarjei Hugaas jobb og blir dommerfullmektig i Alstahaug tingrett. 2. mars starter ny jurist hos oss, Line Finsås Einrem som de siste to årene har jobbet i Brønnøysundregistrene. Endringene gir oss i Advokatfirmaet Wulff ny og viktig kompetanse innenfor selskapsretten og vi står bedre posisjonert til å hjelpe våre bedriftsklienter.
Hva er BUFETAT?
På BUFETAT sine hjemmesider fremgår det at;
«Vi jobber blant annet med det statlige barnevernet, familievernet og adopsjon. Hovedoppgaven vår er å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet.
Barne-, ungdoms og familieetaten er organisert i et direktorat og fem underliggende regioner
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) er det øverste organet i Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat). Bufetat er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.»
BUFETAT er bl.a. øverste organ for barnevernstjenestene og for familievernkontorene.
Hva er formålet med arbeidsmiljøloven?
F
ormålet med arbeidsmiljøloven følger av lovens første bestemmelse, § 1-1:
§ 1-1.Lovens formål
Lovens formål er:
| a) | å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, |
| b) | å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, |
| c) | å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, |
| d) | å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, |
| e) | å bidra til et inkluderende arbeidsliv. |
Lov om bustøtte (bustøttelova)
I loven om bostøtte finner du bestemmelser om hva som skal til for å få bostøtte (vilkårene), hvilke bosteder man kan få støtte til med mer.
Så hvem kan få bostøtte? svaret finner du i bostøtteloven § 3:
§ 3.Vilkår for rett til bustøtte
Rett til bustøtte har søkjarar som
| a) | er over 18 år eller har eigne barn som bur i bustaden, |
| b) | svarar for buutgifter i ein bustad som fyller vilkåra i § 5, og |
| c) | sjølve bur i bustaden. |
Her kan du finne hele bostøtteloven: Lov om bustøtte av 2012
Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven) av 2014
De fleste har hørt om konfliktrådet, men mange vet ikke hva konfliktrådet jobber med eller hvilke oppgaver konfliktrådet har. Det er i konfliktrådsloven av 2014 i § 1 definert hvilke formål og oppgaver konfliktrådet har:
§ 1.Konfliktrådets formål og oppgaver
Konfliktrådet skal arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse.
Konfliktrådet gjennomfører de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.
Konfliktrådet behandler sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater, hvis saken egner seg for konfliktrådsbehandling.
Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte, stormøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av konfliktrådet.
Konfliktrådets virksomhet skal bygge på en gjenopprettende prosess som legger til rette for at partene og andre som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt i fellesskap bestemmer hvordan virkningene skal håndteres.
Partene skal ikke betale gebyr for møter i konfliktrådet.
Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om konfliktrådets organisering.
Lov om dyrevelferd / Dyrevelferdsloven
Det er mange lover som regulerer behandlingen av dyr. Det finnes en egen hundelov og det er bestemmelse rundt om i lovverket som regulerer alt fra smittsomme sykdommer på bier (nå opphevet) til de fleste landbruksforhold.
Dyrevelferdsloven fatter vidt og Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende dyr. (§ 2)
Noen av lovens hovedpunkter er:
- Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.
- Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.
- Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
- Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse.
- Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret.
- Avliving av dyr skal ikke skje som et selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement.
- Det er forbudt å utøve vold mot dyr, hensette dyr i hjelpeløs tilstand, ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og bruke levende dyr som fôr eller agn.
- Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet
Gjeldsordningsloven
Gjeldsordningsloven, eller Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner av 1992 inneholder bestemmelser om hvordan personer med alvorlige gjeldsproblemer kan gå frem til å få kontroll over sin økonomi. Det er en lov som tilrettelegger og gir mulighet (frivillig) eller som regulerer når gjeldsordning stadfestes av tingretten (tvungen.)
I dette korte innlegget vil jeg bare vise til § 1-3 som sier noe om hva som er de økonomiske vilkårene for gjeldsordning etter denne loven:
§ 1-3.Økonomisk vilkår
Skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter loven her. En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling etter loven her før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd.
Gjeldsforhandling kan åpnes uhindret av annet ledd dersom det er grunn til å anta at forhandlinger med fordringshaverne ikke vil føre frem. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på skyldnerens personlige ressurser, sakens omfang og karakter, samt kreditorenes holdning. Det skal også legges vekt på kommunens muligheter til å yte bistand i saken, jf. § 1-5. Dersom kommunen har opplyst at den ikke kommer til å behandle saken, skal vilkåret i annet ledd anses oppfylt med mindre det er klart at skyldneren selv ikke har gjort det denne evner for å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd.
Kontradiksjon
Det snakkes mye om kontradiksjon når du kommer i kontakt med domstolene. Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp om at du skal få komme med din side av saken før det tas en avgjørelse. Dette er iktig for at din rettssikkerhet skal være ivaretatt. Alternativet er prosesser der bare en side får lagt frem saken og den andre parten blir dømt uten å få si noe eller føre noen bevis for sin side. Vi har i Norge (som i mange andre land) inkorporert den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) inn i vårt lovverk (menneskerettsloven) – Kontradiksjon fremgår selvfølgelig også av vårt eget system, men i EMK finner du bestemmelsen i artikkel 6:
Art 6.Retten til en rettferdig rettergang
| 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. |
| 2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. |
| 3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: |
| a. | å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham; |
| b. | å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar; |
| c. | å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse; |
| d. | å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham; |
| e. | å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten. |
I EMK understrekes kontradiksjonen spesielt i straffesaker, mens for borgerlige krav står det bare «rettferdig» rettegang. Det er likevel ikke tvilsomt at kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp også i sivile rettskrav.
Besøksforbud
Bestemmelsen om besøksforbud finner du i straffeprosessloven § 222a:
§ 222 a. Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
| a) | begå en straffbar handling overfor en annen person, |
| b) | forfølge en annen person, eller |
| c) | på annet vis krenke en annens fred. |
Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
| a) | å oppholde seg på et bestemt sted, eller |
| b) | å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. |
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.
Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge et besøksforbud skal likevel forkynnes for den som forbudet er rettet mot. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 342. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett. Dersom beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. Dersom den som forbudet er rettet mot ikke er avhørt av politiet, skal det opplyses om grunnen i påtegningen til retten.
Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud i eget hjem er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.
En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte, ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Det man skal merke seg er at beviskravet er «grunn til å tro» – altså er det en betydelig lavere terskel enn man kanskje er vant med ellers i strafferetten (utover enhver rimelig tvil) eller forsåvidt også i sivilretten (overveiende sannsynlig.) I mer folkelige termer kan man da si at det ikke engang er nødvendig at det er mer sannsynlig enn ikke sannsynlig for at vilkåret for å ilegge besøksforbud er tilstede. Som en kan se i bestemmelsen er det også slik at politiet selv kan velge å ilegge noen et besøksforbud i noen tilfeller selv der den som har behov for beskyttelse ikke ønsker det. Typisk gjelder dette i familievoldsaker.
Advokatfirmaet Wulff jobber med strafferett både som forsvarer og bistandsadvokat.
Oppsigelse i prøvetid
Dersom en arbeidsgiver skal si opp en ansatt som er i prøvetiden sin hos bedriften gjelder det egne bestemmelser. Bestemmelsene kommer i tillegg til de vanlige bestemmelsene om oppsigelse i arbeidsmiljøloven §
§ 15-6. Oppsigelsesvern i arbeidsavtaler med bestemt prøvetid
| (1) Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet. |
| (2) Bestemmelsene i paragrafen her innskrenker ikke arbeidsgivers rett til å si opp arbeidstaker etter § 15-7. |
| (3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder, jf. likevel fjerde ledd. |
| (4) Dersom arbeidstaker har vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden, kan arbeidsgiver forlenge den avtalte prøvetiden med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Forlengelse kan bare skje når arbeidstaker ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette og arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden. Det er ikke adgang til forlengelse ved fravær som er forårsaket av arbeidsgiver. |
| (5) Departementet kan gi forskrift om adgang til å avtale lengre prøvetid enn seks måneder for visse arbeidstakergrupper. |
§ 15-7. Vern mot usaklig oppsigelse
| (1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. |
| (2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker. |
| (3) En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift. |
Det man skal være oppmerksom på er at du kan si opp en person i prøvetid på samme grunnlag som vanlige ansatte etter § 15-7, men at terskelen er lavere for å si opp en arbeidstaker som er i prøvetiden etter § 15-6. Begrunnelsene man kan bruke er listet opp i § 15-5 nr. 1 og er alternative. Det vil si at det holder at ett av vilkårene er oppfylt. Oppsigelsen må altså være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.
Advokatfirmaet Wulff jobber med arbeidsrettslige konflikter og vi har erfaring både med å representere arbeidstaker og arbeidsgiver. Den som er oppsagt vil som oftest ha krav på fri rettshjelp dersom inntekten fra NAV faller under inntektsgrensen (246.000 brutto hvis enslig og 369.000 hvis i økonomisk fellesskap med ektefelle eller samboer, pr. 19.11.2014)