Krav til testamentsvitner

Ett av grunnvilkårene for at et testament er gyldig er at to vitner er til stede når testamentet signeres av testator. Testamentsvitnene skal signere navnene sine på testamentet og bør også i påskrift opplyse at testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling.

Det er imidlertid ikke slik at hvem som helst kan være testamentvitne. Arveloven stiller enkelte krav til vitnene. 

Et første krav står i arveloven § 52:

§ 52. Testamentsvitna skal vere minst 18 år og ikkje sinnssjuke eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høy grad sjeleleg svekte

I arveloven § 61 stilles det krav til habilitet:

§ 61.Disposisjon i testament til føremon for eit av testamentsvitna er ugyldig. Det same gjeld disposisjon til føremon for ektemaken til eit testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller sysken, eller til føremon for ektemaken til ein så nær slektning eller for ein like nær slektning til ektemaken til eit vitne. Adoptivbarn​1 vert rekna for barn til adoptanten, og dei naturlege slektskapstilhøva til barnet skal det berre leggjast vekt på dersom vitnet kjende tilhøvet på testasjonstida.

Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig. Som teneste vert og rekna funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentleg institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytinga er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet.

At nokon er innsett til testamentsfullførar, gjeld jamvel om den innsette eller nokon i hans teneste har vore testamentsvitne

Denne bestemmelsen har regler om ugyldighet for disposisjoner i testamentet som er til fordel for et testamentsvitne, hans ektefelle, visse nære slektninger eller arbeidsgiver og lignende til vitnet.

Det er viktig å merke seg at det er kun er den enkelte begunstigelsen og ikke testamentet i sin helhet som bli ugyldig. 

Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål til arv og testament. Vi er tilgjengelig per telefon 751 75 800 (valg 5) eller på vårt kontaktskjema

Hvordan kan arvingene unngå å påta seg ukjent gjeld ved privat skifte?

Utgangspunktet er at en arving ikke blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld. En forutsetning for privat skifte er imidlertid at en eller flere arvinger påtar seg dette ansvaret. Dette følger av skifteloven § 78:

§ 78. Skal boet bli skiftet privat, må en eller flere av de myndige loddeiere overfor retten avgi erklæring om å påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde. Hvor flere loddeiere påtar seg dette ansvaret, hefter de fullt og solidarisk overfor kreditorene. De øvrige loddeierne er bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av sin lodd.

Hvis boets aktiva antas å være mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden, er det solidariske ansvaret begrenset til boets midler etter at begravelsesomkostningene er dekket.

Av ulike grunner kan avdødes gjeldsbyrde være uklar og det er en risiko for at avdøde har mer gjeld enn hva arvingene har oversikt over. Reglene om preklusiv proklama gir arvingene mulighet til å få en oversikt over avdødes gjeldsbyrde. 

Proklama betyr en oppfordring til å melde seg. Preklusiv proklama er en kunngjøring som offentliggjøres i forbindelse med arveoppgjør med oppfordring til eventuelle kreditorer om å melde sine krav.  At proklamaet er preklusivt innebærer at hvis kreditorene ikke har meldt seg innen seks uker fra siste kunngjøring mister de sine krav, med mindre noe annet er fastsatt i lov. 

Reglene om proklama står i skifteloven kapittel 12:

§ 69.Før der skiftes mellem loddeierne, skal avdødes kreditorer innkalles ved proklama, hvis nogen av loddeierne forlanger det. Er gjelden ikke overtatt, skal sådant proklama i alle tilfelle utferdiges. Ellers kan proklama også utstedes efter at der er skiftet.

§ 70.Behandles boet av tingretten, utferdiges proklamaet av denne. Skiftes der privat, må proklamaet underskrives personlig eller ved fullmektig av minst 1 for gjelden ansvarlig loddeier.

Etter begjæring fra en loddeier kan retten utferdige proklama før det er avgjort om boet skal behandles av retten​2 eller skiftes privat

§ 71.Proklama skal inneholde:

1. avdødes navn, fødselsnummer, stilling og siste bopel
2. opfordring til kreditorene om å melde sine krav med tilkjennegivelse av at disse ellers tapes;
3. fristen for anmeldelsen;
4. hvem kravet skal meldes til. Står boet under tingretten, skal kravet meldes til denne eller til den bobestyrer tingretten har oppnevnt. Under enhver omstendighet må den som kravet skal meldes til, ha bopel i riket

§ 72.Proklamaet kunngjøres ved to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge ganger

§ 73.Proklamafristen er 6 uker regnet fra siste kunngjøring.

§ 75.Oversittes fristen, bortfaller fordringen, hvis ikke annet er bestemt ved lov.

På tilbakeholdsrett og panterett er fristens utløp uten innflydelse. Lov av 18 mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 25gjelder tilsvarende.

Proklamafristens utløp er uten betydning for gjenlevende ektefelles rett til å kreve felles gjeld dekket under skiftet.

For å unngå å påta seg ukjent gjeld kan arvingene be retten utstede proklama før gjeldsovertakelse. Dette gjøres ved en skriftlig erklæring til retten. 

I tillegg må arvingen betale gebyret for proklama (4 ganger rettsgebyret). 

Når fristen er gått ut kan arvingene ta stilling til hvorvidt det er ønskelig å gjennomføre et privat skifte eller om det bør begjæres offentlig skifte. 

Hva koster det å oppbevare et testament hos tingretten?

Hvis du har laget et testament selv eller en advokat skal lage et testament for deg kan du velge (frivillig) å oppbevare testamentet hos din lokale domstol (i Oslo er det Oslo byfogdembete.)

Tidligere var det gratis å oppbevare testamentet ditt i domstolen men nå (pr desember 2018) koster det kr. 904 å oppbevare testamentet hos domstolen.

  • Dette er en engangskostnad og ikke en løpende utgift.
  • Du blir vanligvis fakturert beløpet etterskuddsvis.
  • Dersom du vil endre testamentet eller erstatte det så påløper det på nytt samme beløp.

Advokatfirmaet Wulff kan hjelpe deg med ditt testament. Kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 ved svarer)

Kan jeg bestemme at arv jeg etterlater meg skal være mottakers særeie?

Ja, du kan bestemme at arv du etterlater deg skal være mottakers særeie. Det følger av arveloven § 31 at du kan bestemme dette. Dette er selvfølgelig veldig praktisk i mange tilfeller. Foreldre ser at barnets forhold er ustabilt eller av andre grunner nok ikke er varig og velger å bestemme at familiehytta skal holdes utenfor en eventuell deling dersom det skulle bli et samlivsbrudd.

 

Arveloven § 31. 

Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

Kan avdødes særkullsbarn kreve skjevdeling ved arveoppgjøret med gjenlevende ektefelle?

Det følger av ekteskapsloven § 59 første ledd at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor delingen. Dette er hovedregelen om skjevdeling ved ektefelleskifte.

La oss si at Per i 2017 arver en hytte av sin mor til en verdi av kr 1 000 000. Ved en eventuell skilsmisse i 2018  kunne Per krevd verdien skjevdelt, men la oss si at Per dør i 2018 og etterlater seg et særkullsbarn. Spørsmålet er da om et krav om skjevdeling kan gjøres gjeldende av Per sitt særkullsbarn.

Svaret er i utgangspunktet ja.

Forholdet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger reguleres i ekteskapsloven § 77:

Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder reglene i kapittel 12 og §§ 46 andre ledd og 72 tilsvarende. Skjevdeling etter § 59 kan likevel ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.

Arvingene etter den førstavdøde kan heller ikke kreve:

a. forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d,
b. vederlag etter § 63 eller
c. lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65.

Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger gjelder reglene i skifteloven og arveloven.

Bestemmelsen slår fast at reglene i ekteskapsloven kapittel 12 skal legges til grunn i arveoppgjøret. Det vil si at arvingene trer inn i avdødes rettigheter.

Dersom den gjenlevende ektefellen overtar boet i uskiftet faller imidlertid retten til skjevdeling bort. Hvis et særkullsbarn ønsker å kreve skjevdeling må han derfor ikke samtykke til at gjenlevende overtar boet i uskifte.

Vurderingen blir da om verdien klart kan føres tilbake til midler en ektefelle har ervervet ved gave. Det må heller ikke medføre et åpenbart urimelig resultat jf. ekteskapsloven § 59 annet ledd om skjevdeling.

Rettspraksis viser imidlertid at gjenlevende ektefelle ofte får medhold i krav at det må gjøres unntak fra hovedregelen om skjevdelingen. Dette da det fort kan medføre et urimelig resultat for gjenlevende.

 

Hva skjer med arven hvis avdøde er uten arvinger og ikke etterlater seg testament?

Kapittel VII i arveloven inneholder bestemmelser for disponering av formuen når avdøde ikke har arvinger og det ikke er skrevet testament.

Tidligere fastsatte arveloven § 46 at

«Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven til staten».

Bestemmelsen ga uttrykk for statens arverett. Statens arverett ble imidlertid avviklet ved lovendring i 2015.

Det følger nå av § 46 første ledd:

«Har avdøde ikkje slektningar, ektemake eller sambuar som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, skal nettoformuen fordelast til frivillig verksemd til fordel for barn og unge. Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om ordninga for fordeling av formuen til slik verksemd.

Nå er det slik at dersom avdøde ikke etterlater seg arvinger eller testament går nettoformuen til frivillige organisasjoner for barn og unge. Frivillige organisasjoner og frivillig innsats har spilt en viktig rolle i oppbygningen av det norske samfunnet. Det anses viktig at slike organisasjoner får midler til å drive det viktige arbeidet fremover.

Men hva med en person som sto avdøde svært nært som kanskje har hjulpet ham i mange år, men som ikke er slektarving etter loven? Kan han arve til tross for at det ikke er fastsatt i testament?

Lovgiver har tatt slike tilfeller i betraktning i bestemmelsens annet ledd:

«I særlege høve kan departementet etter søknad avgjere at formuen heilt eller delvis skal fordelast til slektningar eller andre som har stått avdøde nær. Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om slik fordeling av formuen.»

Det fastsettes at departementet i «særlige tilfeller» kan fordele formuen til fordel for slektninger eller andre som har stått avdøde nær. Det uttales i forarbeidene til bestemmelsen at praktiseringen bør være restriktiv. Eksempler på der utdeling kan være aktuelt etter annet ledd er der avdøde har utformet et testament uten å tilfredsstille formkravene, men det er klart hva som er avdøde sin siste vilje. Et annet eksempel lovgiver nevner er der det har vært et nært forhold mellom den avdøde og den andre personen på grunn av regelmessig forsørgelse, felles hushold over tid eller ekstraordinær bistand. 

Lov om oppheving av arveavgiftsloven

Arv og gaver som ytes etter 01.01.2014 skal det ikke beregnes arveavgift for. Dette følger av at arveavgiftsloven ble opphevet i egen lov:

 

I

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) oppheves. Opphevelsen gis virkning for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere.

Opphevelsen gis likevel virkning for:

a. Arv etter forsvunne personer når dødsformodningsdagen i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 nr. 1 er endelig fastsatt, 1. januar 2014 eller senere.
b. Arv etter førstavdøde når utdeling av midler fra uskifte, skifte av uskiftebo eller lengstlevendes død skjer 1. januar 2014 eller senere.
c. Midler som består i inntektsnytelse, for eksempel livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv. når første termins forfall eller bruksrettens inntreden skjer 1. januar 2014 eller senere.
d. Midler som er nevnt i arveavgiftsloven § 10 første ledd annet punktum slik den lød per 31. desember 2013, når det etterskuddsvise rådighetservervet av inntektsnytelsen skjer 1. januar 2014 eller senere.
e. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, jf.arveavgiftsloven § 10 annet ledd første punktum slik den lød per 31. desember 2013, når betingelsen inntrer 1. januar 2014 eller senere.
f. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få, 1. januar 2014 eller senere.

II

Loven trer i kraft straks.

Endringer i arveloven

Ny arvelov
Ny arvelov

Arveloven har ikke endret seg stort siden 1972 hvis vi ser bort fra en styrking av samboers arverett de siste årene. Rettstilstanden nå er at pliktdelsarven til barn står sterkt og at særkullsbarn står særdeles sterkt (da de ikke må akseptere uskifte.)

Her kan du lese hele forslaget til ny arvelov: NOU 2014: 1 Ny arvelov 

Den største forandringen som foreslås er at livsarvingenes arverett svekkes til fordel for ektefelle/partner. Konkret foreslås det at barna skal ha rett til halve arven i stedet for 2/3 slik som i dag. Ektefellens arv foreslås økt fra 1/4 til 1/2. Et av hovedargumentene bak forslaget er at barna i dag ofte er godt etablerte og «eldre» når de mister sine foreldre.

Ring oss