advokat helgeland

Er terminvise erstatninger den beste løsningen i skadesaker etter Grannelova?

av
terminvise erstatninger, terminvise ytelser, skadeerstatning, vederlag, skadesaker, rettspraksis, erstatningsordning, engangssum, personskade, skadeerstatningsloven, juridisk vurdering, rettferdig løsning, erstatningsbeløp, skadens omfang, balansert tilnærming, rettsavgjørelse, sikkerhetsstillelse, pantsettelse, tinglysning, juridisk prosess, rettssak, erstatningskrav, skadevurdering, konfliktløsning, rettigheter og plikter, økonomisk kompensasjon, erstatningssum, rettsprinsipper, erstatningsansvar, skadeomfang, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Når skader og ulemper oppstår, er det ofte et spørsmål om hvordan erstatninger skal håndteres på en rettferdig måte. En interessant tilnærming som rettspraksis har tatt, er bruken av terminvise ytelser. Men er dette alltid den optimale løsningen?

I juridiske sammenhenger er erstatninger og vederlag en viktig del av konfliktløsningen når skade eller ulempe oppstår. Ofte settes erstatningen som en engangssum, men det finnes tilfeller der terminvise ytelser blir ansett som mer hensiktsmessige. Spesielt når det kommer til personskader, regulerer skadeerstatningslova § 3-9 bruken av slike ytelser.

Retten kan beslutte at erstatningen eller vederlaget skal utbetales over tid i tilfeller der usikkerheten omkring skadens varighet eller reduksjon er til stede. Dette kan for eksempel være når det er vanskelig å fastslå hvor lenge en tidsavgrenset virksomhet vil forårsake skade eller når det er grunn til å tro at skaden vil reduseres betydelig på kort sikt.

Domstolen har også muligheten til å fastsette terminvise ytelser i situasjoner der skadens omfang er usikkert, og en nøye vurdering kreves før en endelig erstatning kan fastslås. Partene i saken har også rett til å kreve umiddelbar fastsettelse av erstatning eller vederlag for den delen av tapet som kan fastslås umiddelbart.

Det er viktig å merke seg at terminvise ytelser ikke er en statisk løsning. Lovverket gir rom for en revisjon av disse ytelser etter en viss periode. Partene kan kreve en ny vurdering av terminvis erstatning eller vederlag dersom det har gått minst 5 år siden siste fastsettelse. Dette gir rom for rettferdighet og aktualisering i saker der situasjonen kan endre seg over tid.

For å sikre at terminvise erstatninger eller vederlag blir oppfylt, kan retten bestemme at det skal stilles sikkerhet. Dette kan være en nødvendig forsikring for at forpliktelsene blir etterfulgt. I tillegg kan eiendommen eller tiltaket som saken dreier seg om, bli pant for erstatningen eller vederlaget, noe som gir ytterligere sikkerhet for partene.

Når en rettsavgjørelse er endelig, har lederen av retten ansvar for å tinglyse opplysninger om erstatnings- eller vederlagsskyld og panterett. Dette sikrer en offisiell registrering og gjennomsiktighet i prosessen.

Høring om forslag til ny domsstolstruktur

av

Norge er i dag delt inn i 60 rettskretser med til sammen 69 rettssteder. Rettskretsen er domstolens geografiske område, rettsstedet er stedet hvor en domstol holder til.

Domstolkommisjonens hovedanbefaling er å ha færre, men større rettskretser. Den anbefaler også å halvere antall rettssteder, slik at Norge får 22 rettskretser, de fleste med ett rettssted, noen med flere.

Justis- og beredskapsdepartementet anbefaler derimot å opprettholde alle dagens rettssteder, men slå sammen rettskretser.

Du kan lese NOU 2019:17 her. Høringsfristen er 2. mai 2020.

Straffesaker i aktørportalen

av

I fjor ble domstolenes aktørportal obligatorisk å bruke i sivile saker. Åtte måneder senere har aktørportalen 10 000 brukere.

Neste trinn er utvidelse med mer funksjonalitet også i straffesaker, slik at advokatene får tilgang til mer saksinformasjon som møter og frister, samt mulighet til å sende inn dokumenter. Dette vil forenkle saksgangen i straffesaker.

Du kan lese mer her.

Tilbakekall av føreretten på bakgrunn av vandel

av

Veitrafikkloven § 34 gir politiet hjemmel til tilbakekall av føreretten på grunn av særlige forhold. Femte ledd i bestemmelsen omhandler edruelighet og vandel for øvrig:

Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller inntil videre, hvis hensynet til trafikksikkerheten​ eller allmenne hensyn ellers krever det

Formålet med bestemmelsen er å tilbakekalle føreretten til personer som på grunn av særlige forhold utgjør en særskilt risiko for seg selv og for andre som ferdes i trafikken. I Politidirektorates rundskriv (RPOD-2017-3) gis det nærmere retningslinjer for vurderingen vandelskravet i punkt 3.2.1:

Ved straffbare forhold som gir grunnlag for tap av førerett i henhold til tapsforskriften, typisk grove fartsovertredelser og kjøring i påvirket tilstand, er kompetansen til å fastsette tap av førerett lagt til domstolene, eventuelt påtalemyndigheten ved ileggelse av forelegg. Dersom påtalemyndigheten skulle glemme å nedlegge påstand om tap av førerett, og slikt tap heller ikke ilegges av domstolen, vil det i ettertid ikke være anledning til å tilbakekalle føreretten ved et forvaltningsmessig vedtak med grunnlag i det straffbare forholdet. Konsekvensene for føreretten er her rettskraftig avgjort ved dommen, eventuelt forelegget.


Dette stiller seg annerledes når det straffbare forholdet er av en slik karakter at det ikke gir grunnlag for tap av førerett etter tapsforskriften. Det vil i slike situasjoner ikke være det straffbare forholdet som sådan som vil begrunne et eventuelt forvaltningsmessig tilbakekall av føreretten etter vegtrafikkloven § 34 femte ledd. Men det straffbare forholdet kan ha avdekket egenskaper – eventuelt mangel på egenskaper – som gir berettiget grunn til å frykte at vedkommende ikke vil ferdes i trafikken med den tilstrekkelige hensynsfullhet og aktsomhet.


Politidirektoratet viser til forhold som er fremhevet under punkt 3.1.5.3 om at erverv av førerett kan nektes dersom de(t) straffbare forhold viser at vedkommende førerkortsøker har så vesentlige personlighetsavvik og mangler ved vurderingsevnen at det er grunn til berettiget tvil om han har evne og vilje til den tilpasning som sikker ferdsel i trafikken forutsetter, herunder å utvise den nødvendige hensynsfullhet. Slik berettiget tvil vil foreligge dersom vedkommende har forvoldt alvorlig legemskrenkelse eller vist hensynsløs adferd av annen art, slik at vedkommende fremstår som ustabil eller lett kommer i affekt (manglende sinnemestring). Som det videre fremgår under punkt 3.1.5.3 vil det samme gjelde mer eller mindre veloverveide handlinger som gir et klart inntrykk av manglende respekt for andres integritet (grov hensynsløshet). Flere domfellelser/forelegg for uprovosert vold vil derfor klart kunne gi grunnlag for nektelse av førerett, og eventuelt senere forvaltningsmessig tilbakekall

Et vedtak om tilbakekall av føreretten etter vegtrafikkloven § 34 femte ledd er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler kommer til anvendelse. Det medfører at du kan påklage vedtaket.

Vedtak om tilbakekall av føreretten påklages til Politidirektoratet.

oppkonstruert straffbar handling

Må en anmeldelse til politiet være skriftlig?

av

Det er ikke et krav etter straffeprosessloven av anmeldelse til politiet inngis skriftlig:

§ 223.Anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet.​ Er anmeldelsen muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift.Anmeldelse kan også skje til påtalemyndigheten.​

Når politiet mottar anmeldelse kan skal den registreres og fordeles til en førstebetjent eller politijurist. Der blir det vurdert om saken skal sendes videre til etterforskning eller henlegges uten etterforskning. Henleggelse av anmeldte saker er en påtaleavgjørelse. Trykk her for å lese hva du kan gjøre hvis politiet har henlagt saken din.

Tinglysing av veirett

av

Lov om tinglysing regulerer hva som kan tinglyses. Kapittel 3 i loven gjelder tinglysing til fast eiendom:

§ 12.Såfremt ikke annet er bestemt ved lov,​ kan et dokument bare registreres i grunnboken​ når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom

En veirett kan tinglyses. Når veiretten tinglyses blir det ført i grunnboken til eiendommen. Rettigheten følger eiendommen ikke eieren. Det vil si at hvis eiendommen blir solgt utgjør veiretten en heftelse på eiendommen. Når en veirett tinglyses får den rettsvern. Med rettsvern menes at en rettighet har forrang eller prioritet foran en annen rettighet.

Det er ikke et krav om standardisert oppsett for tinglysing av erklæringer om rettigheter. Kartverket har imidlertid standardiserte skjemaer med veiledning som bør benyttes hvis du er usikker på hvilken informasjon som trengs.

Du finner skjema og mer informasjon her.

Hva er matrikkelen?

av

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygning, boliger og adresser. Bestemmelser om matrikkelen er inntatt i lov om eiendomsregistrering (matrikkellova). Formålet med loven er å sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register over alle faste eiendommer i langet og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagte, jf. § 1.

Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den eiendom som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom jf. § 4. Registeret viser også grensene for matrikkelenhetene (eiendommene), inkludert grenser for uteareal som inngår i eierseksjoner

Sentrale begreper:

§ 3. Definisjonar

I denne lova tyder:
a)matrikkelen: landet sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser, jf. § 4,
b)matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn, jf. § 5,
c)matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt matrikkeleining,​
d)matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt dato,​
e)matrikkelføring: føre opplysningar i matrikkelen,​
f)matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn i matrikkelen,
g)sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som forvaltar matrikkelen,​
h)oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring, jf. § 33,
i)geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme eintydige geodetisk relaterte koordinatar,​
j)grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald av geodetisk grunnlag,
k)fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart- og oppmålingsarbeid,
l)signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit fastmerke

På Kartverkets netttjenesten «Se eiendom» finner du alle opplysningene om din og andres eiendom.

Gjerdeplikt og gjerderett

av

Uenigheter om gjerdehold er en kilde til konflikt mellom naboer. Mange spørsmål kan i de store linjer løses gjennom lov om grannegjerde (grannegjerdeloven eller bare gjerdeloven).

Denne loven gjelder bare der hvor det ikke er avtalt noe eller hvor noe annet følger av særlige rettsforhold. Dette kan være ekempelvis forskrifter, reguleringplaner, jordskiftedommer etc.

Lovens § 3 sier at gjerdet skal være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til skade for folk eller husdyr.

Gjerdet skal i utgangspunktet stå i delelinjen mellom to eiendommer, maksimalt 0,5 meter fra delelinjen hver vei, jf. § 4. Man kan fravike dette mot erstatning for grunneieren.

Etter § 6 har man rett til å sette opp gjerde dersom man selv dekker kostnadene. Etter § 7 kan man kreve at det settes opp gjerde dersom begge eiendommene har nytte av det og den sammenlagte nytten oppveier kostnadene med gjerdet. Dette er en skjønnsmessig vurdering som kan by på noen utfordringer. På generelt grunnlag er man ofte tjent med å ha gjerde av ulike hensyn. Dersom naboen har husdyr vil nytten av gjerdet være svært stor.

Man kan be jordskifteretten om avgjørelse i gjerdetvister, noe som ofte er mer hensiktsmessig i det jordskifteretten har anledning til å komme med mer fleksible løsinger enn det tingretten har.

Hva er tomtefeste?

av

Tomtefeste er langtidsleie av grunn til hus. Reglene om tomtefeste er inntatt i tomtefesteloven. I § 1 angis lovens anvendelsesområde:

§ 1.Kva lova gjeld

Lova her gjeld feste (leige) av grunn til hus som festaren (leigaren) har eller får på tomta.


Inn under lova går òg bruksrett til grunn som skal nyttast til veg, bilplass, hage eller liknande i samband med hus på festetomta. Dette gjeld òg særlege bruksrettar som bortfestaren har over framand eigedom​1 og overlet til festaren, så langt det er tale om rettshøvet mellom festaren og bortfestaren.


Om høvet til grunneigaren der bortfestaren er leigar av grunnen, gjeld føresegnene i § 42.


Lova gjeld ikkje grunnleige der hovudføremålet er anna enn hus og bruk i samband med hus

Sentrale begreper:

  • Festeren: Den som leier tomten
  • Bortfester: Den som leier bort tomten.
  • Festekontrakt: Avtalen mellom bortfester og festeren som regulerer blant annet festeavgiften og festetiden. Det er et krav etter tomtefesteloven § 5 at avtalen gjøres skriftlig.
  • Festeavgift: Avgiften festeren betaler bortfester. Partene står i utgangspunktet fritt til å avtale festeavgiften, men det gis i tomtefesteloven § 11 et forbud mot urimelig høy festeavgift.
  • Innløsning: Festeforholdet avsluttes ved at eiendomsretten til tomten overføres fra bortfester til fester.

Ta gjerne kontakt på vårt kontaktskjema dersom du har flere spørsmål om tomtefeste.

Leietakers rett til å holde husleien tilbake

av

Som leietaker kan du etter husleieloven ha rett til å holde husleien tilbake:

§ 2-15. Rett til å holde leie tilbake
Leieren kan holde tilbake så mye av leien at det sikrer de kravene leieren har mot utleieren som følge av mangel eller forsinkelse.

Tilbakeholdelsen forutsetter at leietaker har et krav mot leieren som følge av mangel eller forsinkelse. I forarbeidene
( NOU 1993:4 sidene 119-120:) til bestemmelsen står:

«Bestemmelsen innebærer at leieren har en alminnelig adgang til å holde tilbake avtalt leie til sikkerhet for krav som følge av utleiers kontraktsbrudd. Kravets art er uten betydning; såvel krav på retting som avslag i leie og erstatning kan sikres ved å holde leie tilbake.


Det må foreligge et kontraktsbrudd fra utleiers side dersom leieren skal kunne holde leie tilbake med hjemmel i denne bestemmelse. Det kreves imidlertid ikke at misligholdet er konstatert på det tidspunkt leien skal betales; er det klart at utleieren vil misligholde sine plikter, kan leieren under henvisning til dette holde tilbake leie.


Leieren kan ikke holde tilbake et større beløp enn det som må anses nødvendig for å sikre kravene han har fått som følge av kontraktsbruddet. Stilles ikke husrommet til disposisjon som avtalt, følger det av § 2-11 første ledd første punktum at leieren kan holde hele den avtalte leien tilbake. I andre tilfelle kan leieren ikke helt generelt unnlate å betale leie under henvisning til at det foreligger mangler eller (partiell) forsinkelse. Leieren må beregne hvor stort kravet er, og i den utstrekning den avtalte leie overstiger kravet mot utleieren, må det overskytende betales på vanlig måte.


Har leieren feilberegnet kravets størrelse, og derfor holdt tilbake et større beløp enn hva han hadde krav på, er det ikke dermed sagt at det foreligger betalingsmislighold fra hans side. Etter lovteksten har han rett til å holde tilbake så mye at det «sikrer» kravene mot utleieren, og i dette uttrykk ligger det innebygget et visst slingringsmonn. Leieren kan, uten å gjøre seg skyldig i betalingsmislighold, holde tilbake et noe større beløp enn hva han har til gode hos utleieren. Hvor stort dette slingringsmonnet er, må avgjøres på grunnlag av de konkrete forhold. Det vil ofte være naturlig å stille moderate krav til leierens aktsomhet da det jo er utleiers mislighold som er årsaken til problemene. Bare dersom leieren holder tilbake klart mer enn han har krav på, bør utleieren kunne gjøre gjeldende de vanlige følger av manglende betaling.


Det er leieren som bærer risikoen for at han virkelig har et krav mot utleieren. Viser det seg at han tar feil når det gjelder kravets eksistens, foreligger det betalingsmislighold, og utleieren kan gjøre gjeldende de vanlige følger av forsinket betaling

Ring oss