I medhold av domstolloven § 129 annet ledd kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene i rettsmøter.
Dette er vanligvis brukt for å legge bånd på journalisters omtale av saken. Borgarting lagmannsrett har i en nylig kjennelse besluttet å nedlegge et referatforbud som er rettet mot partene i en barnevernsak. Dette for å forhindre morens omtale av saken på Facebook, av hensyn til barnet.
Du kan lese artikkel på Rett24 her.
Burettslagslova § 4-5 inneholder bestemmelser om godkjenning av ny andelseier:
§ 4-5.Godkjenning av ny andelseigar
(1) Er det fastsett at ny andelseigar skal godkjennast av laget, kan godkjenning ikkje nektast utan sakleg grunn. Er ikkje melding om nekting av godkjenning komen fram til ervervaren seinast tjue dagar etter at søknad om godkjenning kom fram til laget, skal godkjenning reknast for å vere gitt.
(2) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast av laget, har ervervaren ikkje rett til å bruke bustaden før godkjenning er gitt, eller det er rettskraftig avgjort at ervervaren har rett til å erverve andelen. Er det reist søksmål om godkjenningsnektinga eller reist innvendingar mot eit salspålegg etter § 4-8, kan tingretten i orskurd fastsetje at ervervaren mot trygdgiving kan bruke bustaden til spørsmålet om godkjenning er rettskraftig avgjort. Forliksrådet kan ikkje ta avgjerd om slik bruksrett.
(3) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast av laget, er den førre andelseigaren solidarisk ansvarleg med ein eller fleire nye ervervarar for betaling av felleskostnader til godkjenning av ein ny andelseigar er gitt, eller det er rettskraftig avgjort at ein ny andelseigar har rett til å erverve andelen
Godkjenning av ny andelseier kan ikke nektes uten at det foreligger «saklig grunn».
Det følger av forarbeidene at «grunnen må ha med den nye andelseigaren å gjere, og spørsmålet må vere om det ligg føre omstende som gjer at laget ikkje vil vere tent med a ha vedkomanda som andelseigar» (Ot.prp.nr.30 (2002–2003) s. 262).
Lovutvalget uttaler nærmere om dette at «[s]akleg grunn kan tenkjast å liggje føre der andelseigaren klårt vantar økonomisk evne til å betale felleskostnadene, og at det ikkje er utsikter til at kostnadene kan dekkjast av sosialkontor eller andre. Vidare kan det vere sakleg grunn til å nekta godkjenning dersom andelseigaren har mishalde sine plikter vesentled i andre bustadforhold, men her må ein minnast at det er utsiktene framover som skal vurderast» (NOU 2000:17 s. 121-122)
Skal styret fattet vedtak der det nektes godkjenning bør det bygge på klart dokumenterte forhold fra tidligere boforhold eller andelseierens evne til å betale felleskostnader. Som det presiseres i forarbeidene er det utsiktene fremover som skal vurderes og det må tas en konkret vurdering av faren for gjentakelse.
Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50.
I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13:
§ 6-13. Sakskostnader(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:
a)gebyr for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,
b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,
c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt,
d)et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
e)et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.
(2) Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso) regnes ikke som sakskostnader etter denne paragrafen.
(3) Krav om erstatning fra staten etter § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksrådet settes fram for tingretten.
(4) Kongen kan gi forskrift om normalsatser for rettshjelp etter første ledd bokstav d
Er du usikker på om du har en sak eller ikke? Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema for en gratis vurdering av din sak eller ring oss på 751 75 800.
Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form.
Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12:
§ 12-1.Generelt om prosesskriv
(1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13.
(2) Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning, tilsvar, anke, begjæring om oppfriskning og begjæring om gjenåpning9 ved personlig oppmøte i retten. For andre prosessfullmektiger10 enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Retten setter prosesshandlingen opp som prosesskriv. Hvis frammøte for retten ikke lar seg gjøre eller er urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at den muntlige henvendelsen skjer som fjernavhør.§ 21-10 annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Dersom en ansatt ved domstolen som ikke er dommer, yter bistand som nevnt i annet ledd, bør prosesskrivet forevises en dommer før det undertegnes.
(4) En dommer som har gitt bistand etter annet ledd, kan ikke delta i den videre behandling av saken
§ 12-2.Utforming av prosesskriv(1) Prosesskriv skal nevne
-domstolen,
-sakens nummer,
-partene,
-prosessfullmektigene og
-bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4.
(2) Prosesskriv skal være undertegnet.
(3) Prosesskriv skal tjene til å klarlegge tvistespørsmålene og redegjøre for partenes syn på behandlingen av saken.
(4) Prosesskriv skal utformes og ekspederes slik at hensynet til orden i kontakten mellom retten og partene ivaretas
§ 12-3.Innsending av prosesskriv(1) Prosesskriv med bilag sendes til retten.
(2) Mellom parter som er representert ved advokat,1 skal prosesskriv med bilag sendes direkte til motparten samtidig som det sendes til retten.
(3) Blir prosesskriv med bilag sendt som papirdokument, skal det sendes så mange eksemplarer at retten kan beholde ett
§ 12-4.Forkynnelse av prosesskrivRetten sørger for at prosesskriv som innleder en sak,1 bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjørelse,2 forkynnes3 for motparten
Som utgangspunkt endrer ikke et samboerskap det økonomiske forholdet mellom partene. Det innebærer at hver av samboerne får beholde det de eier. Hvis samboerne eier noe sammen så må dette enten selges eller overtas av en av ektefellene, da forsatt sameie som oftest ikke er praktisk etter et samlivsbrudd.
Hver av partene har rett til å kreve sameiet oppløst etter sameieloven § 15. Oppløsning av sameie etter denne bestemmelsen innebærer tvangssalg og som regel vil salgkostnadene bli mindre dersom partene selv engasjerer megler. Ved samlivsbrudd bør derfor partene frivillig selge det som de ikke er enige om at den ene skal overta.
Hvis partene ikke er enige om verdien til tingen de skal overta bør de finne en prosess for å avklare dette. Alternativet er at tingene legges ut for tvangssalg og dette er som nevnt en kostbar løsning. Ofte vil det være praktisk med en takst eller verdivurdering for å fastslå verdien på bolig. For andre ting som for eksempel bil kan tilbud fra forhandler eller pris på lignende ting være en måte for å komme til enighet om tingens verdi.
Selv om det er enighet om hvordan prosessen skal gjennomføres og hvordan ting skal verdsettes kan det fortsatt oppstå konflikt. Det er ofte uenighet om hvem som eier tingene og hvor stor del av tingene de eier.
Ved konflikt i forbindelse med samlivsbrudd kan hver av partene velge å la seg bistå av advokat. Det er mulig å få fritt rettsråd på 7 timer hvis man er under inntekt og formuesgrensen i rettshjelpsloven, men det gis som utgangspunkt ikke fri rettshjelp hvis det blir rettssak.
For at det skal være økonomisk fornuftig å engasjere advokat bør tvisten dreie seg om mer enn kr. 100 000. Hvis tvisten gjelder mindre beløp enn kr. 100 000 vil advokatkostnadene kunne bli større enn det partene er uenige om. Et magert forlik kan da være bedre enn en dyr prosess.
Har du spørsmål i forbindelse med samlivsbrudd kan vi gi deg en gratis konsultasjon. I en slik konsultasjon kan vi avklare om vi kan hjelpe deg og vi kan gi deg svar på hva du mest sannsynlig har krav på. Du kan kontakte oss her.
Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles.
Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan en forholdsmessig andel av verdistigning som skyldes alminnelig markedssvingninger skjevdeles. Det vil si at hvis en bolig var belånt med 750 000 og var verd 1 000 000 ved ekteskapets inngåelse, og verdien er økt til 2 000 000 på grunn av endringer i boligmarkedet, vil ektefellen kunne kreve skjevdelt 500 000. Dette ble endelig avklart av Høyesterett i Rt. 2002 s. 1596.
Hvis verdistigningen skyldes ektefellenes innsats under ekteskapet, som feks i form av oppussing så skal verdistigningen likedeles. Se
NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.
Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov.
Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9:
6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok
(1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører hvis begge parter ber om det.
(2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av kapittel 14.
(3) Rettsboken fra forliksrådets møte skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.
Hovedregelen om offentlighet gjelder også for møter i forliksrådet. Om adgangen til å la møtet gå for lukkede dører vises det i forarbeidene til bestemmelsen hensynet til en vellykket gjennomføring av meklingen.
Som det fremgår av bestemmelsen forutsetter imidlertid dette at begge parter ber om dette, samt at det ikke er ønskelig med dom i saken.
Du har rett til å la deg bistå av en prosessfullmektig eller en medhjelper i forliksrådsmøte:
§ 6-7.Prosessfullmektiger og medhjelpere
(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene bruke
a) advokat og autorisert advokatfullmektig,
b) rettshjelper etter domstolloven3 § 218 annet ledd nr. 1 til 3,
c)inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken,
d)ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,
e)ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder, eller
f)en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.
(2) Som prosessfullmektig under møte kan partene dessuten bruke
a)myndig person som er ansatt hos og står under faglig ledelse av en prosessfullmektig etter første ledd bokstav a til c, eller
b)medlem av utvalget av faste møtefullmektiger etter sjette ledd.
(3) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan ikke brukes en person som
a)utfører arbeid eller verv for forliksrådet, eller
b) driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet uten å være omfattet av første eller annet ledd.
(4) Som rettslig medhjelperunder møte kan partene la seg bistå av en som kan være prosessfullmektig for forliksrådet.(5) Vil en part møte med advokat som prosessfullmektig, medhjelper eller stedfortreder,7 skal motparten og forliksrådet ha melding om dette senest en uke før møtet. I så fall kan motparten møte med advokat uten særskilt varsel.
(6) Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Kongen gir forskrift om antall møtefullmektiger, deres kvalifikasjoner og godtgjøring mv
Etter bestemmelsen er er kretsen av personer som kan bistå i forlikrådsmøte nokså vid.
Ta gjerne kontakt om du ønsker bistand fra en av våre advokater i forliksrådet. Vi er tilgjengelig på telefon 751 75 800.,
Pressens offentlighetsutvalg har på sin nettside laget en oversikt over hva pressen har innsyn i hos domstol og politi og hva som er hjemmel for innsynsretten.
Se nettsiden her: Innsyn i Domstol og Politi (Pressens offentlighetsutvalg)
Ekteskapsloven § 59 gir rett til å kreve skjevdeling av verden av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.
Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles. Det er den verdien vedkommende reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet. Eventuell gjeld skal altså trekkes fra.
Avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten kan også kreves holdt utenfor delingen. Det må trekkes en grense mellom avkastning av kapital og verdier som skyldes arbeidsinnsats fra ektefellens side. Denne grensen kan by på bevismessige problemer. Hvordan skal man feks skille verdiøkning som skyldes arbeid fra den ene parten og verdiøkning grunnet andre årsaker?
Man kan også få bevismessige problemer i de tilfeller hvor det har skjedd en ombytting av verdier, altså at verdier som stammer fra avkastning har blitt brukt til å kjøpe andre formuesobjekter. For å få skjevdelt ombyttede verdier må det være en klar forbindelse ved at den opprinnelige skjevdelingsposten er skutt inn eller ombyttet i eiendeler som finnes på skjæringstidspunktet.
For begge disse problemstillinger kreves det sannsynlighetsovervekt, og det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden . Rettspraksis uttaler at en konkrete pengestrømmen ikke nødvendigvis må følges i detalj gjennom alle ombyttinger. Prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelder også her. Det bør altså ikke stilles strengere krav til bevis enn det som teoretisk sett kan oppfylles.
Denne problemstillingen kan lede til at det må foretas en forholdsmessig fordeling mellom ektefellene. Dette betyr at skjevdelingskravet kan bli mindre enn hva det opprinnelig var, og det kan være lurt å være oppmerksom på denne problemstillingen dersom du har skjevdelingsmidler med deg inn i ekteskapet. Ved en eventuell skilsmisse er det du som har bevisbyrden for at midlene fantes før ekteskapets inngåelse, og at de finnes i behold ved ekteskapets opphør.
Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800