advokat helgeland

Innløsning av festetomt – innløsningssum

av

Ved en gjennomgang i 2013 fant departementet at det forelå omtrent 170 000 unike tomtefesteforhold til bolig eller fritidshus i Norge. Selv om det inngås færre tomtefesteavtaler enn tidligere utgjør dette fortsatt en stor andel.

En festekontrakt kan slettes gjennom at festeren overtar eiendomsretten til grunnen og innløser festeretten, eller ved at grunneieren får tilbake rådigheten over tomten. Det knytter seg flere vilkår til begge alternativer. Det er viktig å være klar over at det foreligger faste tidspunkter hvor innløsning kan skje. Dersom du oversitter fristen kan det for fritidsboliger være ti år å vente til neste anledning.

Fester av bolig- og fritidstomter har en lovbestemt adgang til å kreve tomten innløst. Fester kan kreve å få kjøpe tomten av bortfester. Uenigheter kan oppstå ved fastsettelsen av innløsningssummen, altså størrelsen på vederlaget til bortfester. Lovens utgangspunkt er enkelt, men i praksis er det mange hensyn som må tas og faktorer som kan spille inn på resultatet.

Tomtefesteloven § 37 oppstiller to alternativer for beregningen av innløsingssummen i de tilfeller dette ikke er avtalt på forhånd:

  • 25 ganger årlig (oppjustert) festeavgift. Dette er hovedregelen som benyttes for festeavtaler som er tidsubegrenset og i de tilfeller bortfester ikke krever 40 % av tomteverdien.
  • For festeavtalene der det er avtalt en tidsbegrensning, kan bortfester kreve 40 % av markedsverdien.

Hva som er markedsverdien for en tomt kan være vanskelig å sette. I tillegg har tomtefesteloven noen spesielle prinsipper som skal benyttes ved verdifastsettelsen.

Vi kan bistå ved innløsning av festetomt, enten du er fester eller bortfester.

Innløsning av festetomt – innløsningstid

av

Det følger av tomtefesteloven § 32 at festeren kan kreve å få innløst en festetomt til bolighus eller fritidshus når det har gått 30 år av festetiden – dersom kortere tid ikke er avtalt – eller når festetiden er ute. Krav om innløsning må fremsettes senest ett år før innløsningstiden kommer.

Etter at det har gått 30 år av festetiden kan festeren kreve å få innløst tomt til bolighus når det har gått to nye år og tomt til fritidshus når det har gått ti nye år.

Når en tomt er festet bort på livstid og festeren dør kan også festerens ektefelle, livsarving, fosterbarn i samme stilling som livsarving eller samboer til ektefelle kreve innløsning innen ett år etter festerens død.

 

Aktørportalen har blitt obligatorisk

av

Aktørportalen er den digitale portalen der domstoler og aktører utveksler dokumenter og saksinformasjon.

15. september trer forskrift om obligatorisk bruk av Aktørportalen i kraft. Aktørportalen er obligatorisk fra den dagen domstolen tar det i bruk – og i løpet av høsten 2018 er alle tingretter, lagmannsretter og Høyesterett på.

Her er oversikt over domstoler som tilbyr aktørportalen per 15.09.2018.

Her er oversikt over plan for videre utrulling.

Aktørportalen letter arbeidshverdagen med tanke på digitalisering. Ved innsending av dokument i aktørportalen blir det umiddelbart tilgjengelig for alle parter i en sak, og man slipper ventetid med postgang og kostnader for porto. I tillegg spares miljøet for posttransport.

Ny personopplysningslov

av

Stortinget har vedtatt ny persopplysningslov, men det er ikke fastsatt tidspunkt for ikrafttredelsen. Den nye personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation), denne forordningen gjelder fra 25. mai 2018.

Ny personopplysningslov, lovvedtak 54 (2017-2018), avløser gjeldende personopplysningslov, lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Loven er ikke sanksjonert. Den nye loven inneholder to hovedelementer. For det første gjøres EUs personvernforordning til norsk lov gjennom en inkorporasjonsbestemmelse, se den nye lovens § 1. I tillegg inneholder loven en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Det var ment å sette loven i kraft samtidig som forordningen får anvendelse i EU-statene 25. mai 2018, men dette er utsatt og det er per i dag ikke fastsatt når loven skal settes i kraft.

Den nye personopplysningsloven inneholder også en rekke endringer i særlovgivningen, se den nye lovens § 34. Dette dreier seg dels om lovtekniske endringer, hovedsakelig endringer av henvisninger til gjeldende personopplysningslov og dels endringer av innholdsmessig art. Les forarbeidene her.

Vurderer du å bli fosterhjem?

av

Dersom man blir fosterforeldre finnes det en rekke rettigheter og muligheter man kan benytte seg av. Vi opplever til tider at fosterforeldre ikke har fått nok oppfølging av barneverntjenestene. Da er det viktig å vite at man kan finne informasjon og be om den støtten man føler man har behov for.

Fosterhjem skal godkjennes av Bufetat. Du kan lese om prosessen her.

Alle som skal bli fosterforeldre må bli invitert til og gjennomføre PRIDE-kurs.

Det finnes ulike former for fosterhjem. Du kan se de ulike formene her.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverntjenesten og får fosterhjemsgodtgjørelse.

Fosterhjemsgodtgjørelsen består av

  • en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av
  • en utgiftsdekning som er skattefri, skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter

Fosterhjemsgodtgjørelsens størrelse avhenger av barnet eller ungdommens behov og hvilken avtale du gjør med barneverntjenesten i kommunen din. Du/dere og barneverntjenesten skriver kontrakt på fosterhjemsgodtgjørelsen.

Dersom fosterbarnet trenger særlig oppfølging eller tilsyn, kan barneverntjenesten sette inn tiltak som for eksempel ekstra veiledning, avlastning og støttekontakt. Omfanget avtales i forkant av hver plassering.

Noen ganger er det behov for at en av fosterforeldrene er hjemme med fosterbarnet i en periode. I denne perioden blir du helt eller delvis frikjøpt fra din ordinære jobb og barneverntjenesten gir deg en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, innenfor den veiledende grensen i folketrygden.

Er du fosterhjem for et barn i familien eller nettverket ditt har du de samme rettighetene som andre fosterhjem.

Fosterhjemsforeningen tilbyr hjelp og støtte og er en aktiv bidragsyter i fosterhjemsdebatten. Nettsidene finner du her. Du kan finne relevant informasjon, få rådgivning og tips om kurs samt møte andre fosterhjemsforeldre og utveksle erfaringer.

Helligdagsfreden

av

I disse mai-tider der røddagene kommer som perler på en snor, kan det være grunn til å minne om helligdagsfreden.

I Lov om helligdager og helligdagsfred (Helligdagsfredloven) kan du lese at

  • For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. (§ 1)
  • I julen er det første juledag og andre juledag som er helligdager (§ 2 J og K)
  • På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. (§ 3)
  • På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Det finnes en rekke unntak for kiosker, små dagligvarebutikker på under 100 m2 osv. (§ 5)
  • Straffen for å bryte bestemmelsene i helligdagsfredloven er bøter.

 

Bostedsforbeholdet

av

Dersom du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp og saken blir bragt inn for rettsapparatet vil retten oppnevne advokat og innvilge fri sakførsel. Dette skjer etter søknad fra deg, som sendes inn av advokaten.

I slike saker er det som utgangspunkt tatt bostedsforbehold. Dette betyr at retten dekker alle advokatutgifter unntatt reiseutgiftene dersom du velger en advokat med kontorsted i et annet distrikt enn den domstolen saken går for. Du har altså rett til å velge akkurat den advokaten du ønsker, hvor som helst i Norge, men kan da måtte påregne at rettshjelpsordningen ikke dekker at du velger en advokat som har kontorsted i et annet distrikt enn ditt eget.

Man kan søke om å få opphevet bostedsforbeholdet. Dette gjøres samtidig som man søker om fri sakførsel. Du må ha en god grunn til å velge en advokat i et annet distrikt. Dette kan være at du har benyttet samme advokat tidligere. Hvis du bor i samme distrikt som advokaten vil ofte det også være tilstrekkelig, selv om saken går i et annet distrikt.

Om nærskole og søknad om å bytte skole

av

Det følger av opplæringsloven § 8-1 at grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU:18 1995 og Ot.prp. nr. 46 (1998-1999). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen.

Den enkelte kommunen har mulighet til å lage forskrifter som avgjør hvilken skole som er nærskolen i hvilket nabolag, altså hvilken skolekrets en adresse tilhører. Dette er vanlig i de kommuner som har kapasitetsproblemer.  Kapasitet på skolen kan bare få betydning for skolekretsen/nærskolen når det kan dokumenteres at en skole er full.

Man kan søke om å bytte skole selv om den adressen en bor på tilhører en viss skolekrets. Det kan være sosiale eller medisinske forhold som ligger til grunn for et slikt ønske, eller at barnets søsken går på en annen skole. Skolen må ved slike søknader følge forvaltningsloven, herunder krav til begrunnelse og informasjon om klagerett.

Straffeutmåling – varetektsfradrag

av

Dersom den domfelte har sittet i varetekstfengsel før dommen avises, har han krav på å få dette fratrukket i straffen. Dette følger av straffeloven § 83. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Dette betyr at selv om man løslates samme dag som pågripelsen skjer, så skal det gis 1 dag fradrag. Dersom man sitter pågrepet mer enn 4 timer, skal man ha 2 dager fradrag.

Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon​ utover 4 timer skal det gis ytterligere fradrag som svarer til 1 dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon.

Dette betyr at man i enkelte saker opplever at straffen kan anses utholdt i sin helhet ved domsavsigelsen, selv om frihetsberøvelsen har vart noe kortere enn den fastsatte straffen. I sjeldne tilfeller kan det skje at en person på grunn av varetektsfradraget har sonet lenger enn straffen som idømmes. I slike tilfeller snakker vi da om oversoning, noe som kan gjøre at den domfelte får krav på erstatning.

Etterskuddsdom

av

Det følger av straffeloven § 79 at det skal fastsettes en felles straff dersom en person har begått flere lovbrudd ved flere handlinger. Bestemmelsen inneholder anvisninger for hvordan retten i slike tilfeller skal utmåle straffen.

Det kan imidlertid skje at en sak kommer opp uten at alle lovbruddene blir med. I slike tilfeller skal den tidligere avsagte dommen hensynstas ved utmållingen av dommen i den nyeste saken. Dette kommer tiltalte til gode ved en reduksjon i straffen i den nyeste dommen. I slike tilfeller er det snakk om etterskuddsdom. Dette innebærer at tiltalte skal ikke stilles annerledes, dvs strengere, dersom hans lovbrudd blir pådømt i to saker enn om det skjer i en. Straffeloven § 82 angir fremgangsmåten

«Ved domfellelse for forhold begått før dommen i en annen sak avsies det tilleggsdom for disse forholdene når alle forholdene kunne vært pådømt samtidig. § 31 annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder ikke.
Ved straffutmålingen gjelder § 79 tilsvarende. Det skal tas hensyn til hva en passende straff ville vært ved samtidig pådømmelse, og den samlede straffen må ikke være strengere enn om alle forholdene hadde vært pådømt samtidig.
Ved domfellelse for forhold begått dels før og dels etter dommen i en annen sak avsies det i alminnelighet fellesdom for alle forholdene. Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende for de forholdene som ble begått forut for den første dommen.
Når det er grunn til det, kan det også ellers avsies fellesdom. Annet ledd gjelder tilsvarende.
Avsies det fellesdom som omfatter en tidligere dom på straff som er helt eller delvis fullbyrdet, gis det fradrag for utholdt straff.
Det skal gå frem av dommen om den er en tilleggsdom eller en fellesdom.»

Ring oss