Høyesterett har en egen nettside, http://www.domstol.no/hoyesterett.
Her publiseres dommer fra Høyesterett. I tillegg kan du lese siste nytt fra norges øverste domstol samt se dagens program og saksliste.
advokat strafferett
Hvordan begjære besøksforbud
Å begjære et besøksforbud gjøres som regel ved at man oppsøker den lokale politistasjonen eller nærmeste lensmannskontor og fremsetter et muntlig ønske om besøksforbud. Det er ikke noen krav til hvordan dette skal skje og i hvilken form. Noen benytter seg av advokat til å sende en slik begjæring til politiet skriftlig sammen med en begrunnelse på hvorfor dette er nødvendig.
Besøksforbud er regulert i straffeprosessloven i § 222a
Straffeprosessloven § 222 a.
Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
a) begå en straffbar handling overfor en annen person,
b) forfølge en annen person,
c) på annet vis krenke en annens fred, eller
d) begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person. Slikt forbud kan også nedlegges til beskyttelse for en nærmere avgrenset krets av personer. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.
Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge et besøksforbud skal likevel forkynnes for den som forbudet er rettet mot. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 168. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett. Dersom beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. Dersom den som forbudet er rettet mot ikke er avhørt av politiet, skal det opplyses om grunnen i påtegningen til retten.
Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud i eget hjem er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.
En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte, ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)
Formålet med love er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen, jf motorferdselloven § 1.
Med motorferdsel menes i motorferdsellove bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy (§ 2).
Hele loven kan du lese her: Motorferdselloven
Fengsling av barn (Mennesker under 18 år) i Norge
Som utgangspunkt er norsk politikk at man søker å unngå å fengsle barn. Likevel skjer dette av og til. I straffegjennomføringsloven § 10 er det egne regler om behandlingen av barn når disse fengsles.
§ 10 a.Særregler for unge innsatte
Når noen under 18 år innsettes i fengsel, skal oppholdet tilrettelegges etter deres behov. Enheter som opprettes spesielt for innsatte under 18 år skal ha et tverretatlig team som skal ivareta de unges behov under straffegjennomføringen og forberede tiden etter løslatelse.
Kriminalomsorgen gir utfyllende bestemmelser om krav til fengsel som benyttes til innsatte under 18 år, krav til ansattes utdanning, samt til det tverretatlige teamets sammensetning, funksjon og arbeidsoppgaver.
Når er en straffbar handling foreldet?
Fristene for foreldelse er avhengig av strafferammen til handlingen. Det er altså intervaller hvor foreldelsestiden varierer etter hvor alvorlig bruddet på straffeloven er. Dette fremgår av straffeloven (av 2005) § 86:
§ 86. Foreldelsesfristen
Fristen for foreldelse av straffansvar er
| a) | 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år, |
| b) | 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år, |
| c) | 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år, |
| d) | 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år, |
| e) | 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år. |
Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff.
Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.
Kroppskrenkelse
I den «nye» straffeloven av 2005 (ikrafttreden i 2015) har vi fått et nytt begrep; «kroppskrenkelse» –
Kroppskrenkelse i straffeloven (2005) § 271 tilsvarer det som i straffeloven av 1902 ble betegnet som «legemsfornærmelse.» i § 228 Dersom handlingen er begått før den nye straffeloven trådte i kraft skal den gamle straffeloven anvendes.
Straffeloven av 2005 – § 271. Kroppskrenkelse
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk.
En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom
| a) | den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller |
| b) | den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring. |
Straffeloven av 1902 – § 228 Legemsfornærmelse
Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 1 Aar.
Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 4 Aar anvendes, men indtil 6 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig.
Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan den lades straffri.
Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre
| (a) | forbrytelsen har hatt døden til følge, eller |
| (b) | forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, eller |
| (c) | forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges barn eller barn til den skyldiges ektefelle eller samboer, eller |
| (d) | forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges slektning i rett oppstigende linje, eller |
| (e) | allmenne hensyn krever påtale. |
Foreldelse av straffbare handlinger
Dersom en straffbar handling er foreldet kan man ikke lengre straffes for handlingen. Dette fremgår av straffeloven (2005) § 85
§ 85. Opphør av straffansvar ved foreldelse
En handling kan ikke straffes når foreldelse er inntrådt etter §§ 86 til 89.
Når en straffbar handling er foreldet avgjøres av hvor lang strafferamme det aktuelle straffebudet (bestemmelsen/paragrafen) har:
§ 86. Foreldelsesfristen
Fristen for foreldelse av straffansvar er
| a) | 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år, |
| b) | 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år, |
| c) | 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år, |
| d) | 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år, |
| e) | 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år. |
Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff.
Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.
Hvor lenge kan førekortet være tapt ved kjøring i beruset tilstand?
Tap av førerkort som følge av kjøring i beruset tilstand er regulert i tapsforskriften
§ 3-1.Vegtrafikkloven § 33 nr. 1 annet ledd – overtredelse som nevnt i vegtrafikkloven § 31 annet ledd bokstav a, jf. forskrift om faste grenser
Ileggelse av straff for føring av motorvogn med konsentrasjon av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i blodet til og med 0,5 promille eller tilsvarende eller til og med 0,25 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal normalt ikke medføre tap av førerett, med mindre føreren har føreretten på prøve eller det foreligger skjerpende omstendigheter.
Tap av førerett bør fastsettes til minst 6 måneder dersom
| a) | det ilegges straff for føring av motorvogn med slik konsentrasjon av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel som nevnt i første ledd for førere som har føreretten på prøve, eller |
| b) | det foreligger skjerpende omstendigheter som dårlig sikt og vanskelige kjøreforhold, fartsovertredelser og uaktsomme forbikjøringer. |
| 0 | Endret ved forskrift 27 jan 2012 nr. 70 (i kraft 1 feb 2012). |
§ 3-2. Vegtrafikkloven § 33 nr. 1 annet ledd – overtredelse som nevnt i vegtrafikkloven § 31 annet ledd bokstav b og c og andre særlig skjerpende omstendigheter
| 1. | Føring av motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 0,8 promille eller over 0,25 til og med 0,4 milligram per liter luft i utåndingsluften |
Når person med førerett blir ilagt straff for å ha ført motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 0,8 promille eller over 0,25 til og med 0,4 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal tap av føreretten fastsettes fra 12 til 18 måneder. Ved skjerpende omstendigheter som meget lang kjørestrekning, trafikkuhell mv. fastsettes tapsperioden for mer enn 18 måneder.
| 2. | Føring av motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,8 til og med 2,0 promille eller over 0,4 til og med 1,0 milligram per liter luft i utåndingsluften |
Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,8 til og med 0,9 promille eller over 0,4 til og med 0,45 milligram per liter luft i utåndingsluften skal tapsperioden fastsettes fra 18 til 20 måneder. Er alkoholkonsentrasjonen i blodet over 0,9 til og med 1,1 promille eller over 0,45 til og med 0,55 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal tapsperioden fastsettes fra 20 til 22 måneder. Er alkoholkonsentrasjonen i blodet over 1,1 til og med 1,2 promille eller over 0,55 til og med 0,6 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal tap av føreretten fastsettes fra 22 til 24 måneder. Ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller over 0,6 milligram per liter luft i utåndingsluften skal tap av føreretten fastsettes til minst 2 år.
| 3. | Føring av motorvogn under påvirkning av annet berusende eller bedøvende middel, jf. forskrift om faste grenser |
Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel svarende til over 0,5 promille til og med 1,2 promille, skal tap av førerett fastsettes fra 12 til 24 måneder. Tapsperioden fastsettes så langt mulig i samsvar med tapsperioden fastsatt for tilsvarende alkoholkonsentrasjon i nr. 1 eller 2.
Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel svarende til over 1,2 promille, skal tap av førerett fastsettes for minst 2 år.
| 4. | Føring av motorvogn i påvirket tilstand – skjerpende omstendigheter |
Tap av førerett skal fastsettes fra 2 til 5 år ved skjerpende omstendigheter som betydelige trafikkuhell, særlig høye konsentrasjoner av alkohol eller av annet berusende eller bedøvende middel over 2 promille i blodet eller tilsvarende eller over 1,0 milligram per liter luft i utåndingsluften, kjøring over meget lange strekninger, bilbrukstyveri i tilknytning til lovbruddet mv. Ved alvorlig skadefølge bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 5 år eller for alltid. Ved dødsfølge fastsettes tapsperioden til å gjelde for alltid, med mindre helt spesielle omstendigheter tilsier kortere tapsperiode.
Tap av førerkort ved kjøring på rødt lys
I Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv er det i § 2-5 listet opp hvilke inndragningstider for førerkort som bør gjelde for forskjellige forseelser.
I tapsforskriften § 2-5 nr 4 heter det:
4. Kjøring mot rødt lys
Blir person med førerett ilagt straff for kjøring mot rødt lys, bør perioden for tap av førerett fastsettes til minst 6 måneder, når kjøringen har medført trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller der slike skader lett kunne ha oppstått.
Tap av førerett inntil 6 måneder vurderes overfor person med førerett som er ilagt straff for å ha passert stopplinje etter at det er skiftet til rødt lys og har fortsatt gjennom krysset, slik at kryssende trafikk på grønt lys har måttet vike eller stanse eller foreta nødmanøver for å unngå sammenstøt. På tilsvarende måte forholdes det når fører av motorvogn i stor fart har akselerert frem mot krysset mot rødt lys.
Pågripelse og Fengsling
Straffeprosessloven § 171
Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:
1) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
4) han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.
Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.