Selgerens rett til tilbakeholdsrett og betalingskrav ved forbrukerkjøp

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, forbrukerkjøpsloven, tilbakeholdsrett, betalingskrav, selgerens rettigheter, forbrukerbeskyttelse, forbrukerrettigheter, levering av varer, rettferdig handel, forbrukerinteresser, kjøpsvilkår, trygg handel, forbrukerkjøp, rettigheter ved kjøp, rett til tilbakehold, forbrukerlovgivning, rett til betaling, handelspraksis, selgerplikter, forbrukerrettigheter, rett til rådighet, forbrukerbeskyttelse, rett til kreditt, forbrukerinformasjon, kjøpekontrakt, forbrukertrygghet, kjøpesum, salgsgjenstand, forbrukerbeskyttelse, kjøpsavtale, rettigheter ved forsinkelse, forbrukersikkerhet

Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) inneholder flere viktige bestemmelser som regulerer selgerens rett til å holde tilbake tingen og kreve betaling i forbindelse med forbrukerkjøp. En av disse bestemmelsene er § 9, som omhandler selgerens tilbakeholdsrett.

§ 9 fastslår at selgeren ikke har plikt til å overgi tingen, overlevere dokument eller på annen måte overføre rådigheten over tingen til forbrukeren før kjøpesummen er betalt. Dette gjelder imidlertid ikke dersom selgeren har gitt forbrukeren kreditt.

Hvis selgeren skal sende tingen til et annet sted, kan han eller hun likevel ikke la være å sende den. Selgeren kan imidlertid hindre at forbrukeren får rådigheten over tingen før kjøpesummen er betalt.

Utvalget som har vurdert lov om forbrukerkjøp foreslo å samle ulike bestemmelser om tilbakeholdsrett i én bestemmelse (§ 7), men departementet valgte å plassere bestemmelsene der de saklig hører hjemme for å unngå forvirring. Prinsippet om ytelse mot ytelse og tilbakeholdsrett fremgår nå av flere bestemmelser i utkastet (§ 9, § 20, § 28 og § 38 annet ledd) for å gjøre det mer tilgjengelig for forbrukeren.

Første ledd i § 9 gir selgeren rett til å holde tilbake tingen inntil kjøpesummen er betalt, med mindre selgeren har gitt kreditt til forbrukeren. Dette prinsippet samsvarer med kjøpsloven § 10 første ledd.

Annet ledd i § 9 tilsvarer kjøpsloven § 10 annet ledd og angår sendekjøp. Selgeren må sende tingen selv om kjøpesummen ikke er betalt, men han eller hun kan sikre seg ved å hindre at forbrukeren får rådigheten over tingen.

Departementet mener det er viktig å klargjøre partenes plikter i en forbrukerkjøpslov og avskjære innsigelser fra selgeren på dette punktet. Derfor bør plikten til å sende varen i slike tilfeller direkte fremgå av lovteksten.

Selgerens rett til tilbakeholdsrett og krav om betaling er viktige elementer i forbrukerkjøpsloven. De bidrar til å sikre en rettferdig og balansert relasjon mellom selger og forbruker. Det er derfor nødvendig å ha klare regler som tydelig beskriver partenes ansvar og rettigheter i forbindelse med leveringen av varer.

Forbrukerkjøpsloven søker å ivareta forbrukernes rettigheter og beskytte dem mot eventuelle urimelige vilkår fra selgerens side. Samtidig gir loven selgeren mulighet til å sikre seg betaling for varene før de blir overlevert til forbrukeren. Dette balanserer rettighetene og pliktene til begge parter, og skaper et trygt og forutsigbart handelsmiljø.

Det er derfor viktig å være kjent med bestemmelsene om tilbakeholdsrett og betaling i forbrukerkjøpsloven både som selger og forbruker. På den måten kan man unngå tvister og konflikter, og sikre en smidig og vellykket handel.

Forbrukerkjøpsloven er utformet for å beskytte forbrukernes interesser og sikre en rettferdig handel. Det er derfor viktig at både selgere og forbrukere er godt kjent med lovens bestemmelser og tar dem i betraktning ved ethvert forbrukerkjøp.

I tillegg til å styrke forbrukernes rettigheter, er forbrukerkjøpsloven også med på å fremme tilliten til handel og næringsliv. Når forbrukerne føler seg trygge og beskyttet, er de mer tilbøyelige til å foreta kjøp og opprettholde et positivt forhold til selgere og merkevarer.

Så enten du er en selger som ønsker å overholde lovens krav eller en forbruker som vil kjenne dine rettigheter, er det viktig å være godt informert om forbrukerkjøpsloven og dens bestemmelser om tilbakeholdsrett og betaling. Gjennom å følge lovens retningslinjer kan man bidra til å skape en trygg og pålitelig handelspraksis til det beste for begge parter.

Eiendomsmeglingstjenester: En gjennomgang av faser og oppdrag

Eiendomsmeglingstjenester: En gjennomgang av faser og oppdrag

Eiendomsmeglingstjenester kan variere avhengig av hva megleren skal formidle. En vanlig eiendomsmeglingsoppdrag omfatter tilrettelegging og markedsføring av eiendommen, salgsforhandlinger (budrunden), opprettelse av kjøpekontrakt og gjennomføring av det økonomiske oppgjøret mellom kjøper og selger.

Megleren har også ansvar for å sørge for at kjøper får tinglyst hjemmel (skjøte) til eiendommen, at selgers heftelser blir slettet og kjøpers eventuelle lån blir tinglyst på eiendommen. Oppgjørsprosessen gjennom megler skal sikre at kjøper og selger ikke utsettes for økonomisk risiko i denne fasen.

Men det er verdt å merke seg at dersom eiendommen blir solgt uten bruk av megler, kan likevel eiendomsmeglerforetak og advokater (på oppdrag fra kjøper eller selger eller begge parter) påta seg å gjennomføre det økonomiske oppgjøret (såkalt oppgjørsoppdrag). Ved slike oppdrag oppretter eiendomsmegleren gjerne også skriftlig kjøpekontrakt, dersom kjøper og selger ikke har ordnet dette selv.

Det er verdt å merke seg at et slikt begrenset eiendomsmeglingsoppdrag reguleres også av eiendomsmeglingsloven, men megler har da ikke ansvar for prosessen forut for avtaleinngåelsen, dvs. markedsføringen og opplysningene om eiendommen, og heller ikke budrunden.

Når du velger å selge en eiendom, er det viktig å vurdere nøye hvilken type eiendomsmeglingsoppdrag som passer best for din situasjon. Hvis du vil ha hjelp fra en megler, kan du velge mellom et fullt salgsoppdrag eller et begrenset oppgjørsoppdrag, avhengig av hva som passer best for dine behov.

Uansett hvilken type oppdrag du velger, er det viktig å huske på at eiendomsmeglingsbransjen er regulert av eiendomsmeglingsloven for å beskytte både kjøper og selger. Det er derfor viktig å velge en megler som er lisensiert og har god kjennskap til lovgivningen for å sikre at salget av eiendommen din går så smidig som mulig.

Advokat Marita Pedersen tar oppgjørsmegler-oppdrag.

Hva er forskjellen mellom en kjøpekontrakt og et skjøte?

advokat eiendom

Den viktigste rettslige forskjellen er at kjøpskontrakten gir uttrykk for et betinget eiendomserverv, mens skjøtet i sin form er ubetinget jf. tinglysingsloven § 14 annet ledd:

§ 14. Grunnbokshjemmel som eier har bare den grunnboken utpeker som eier eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død.

For at et dokument skal gi grunnbokshjemmel med hensyn til eiendomsretten, må det enten gi uttrykk for et ubetinget eiendomserhverv, eller det må være tinglyst bevis for eller være en vitterlig kjensgjerning at den betingelse som erhvervet er gjort avhengig av, er opfylt.

For grunnbokshjemmel med hensyn til andre rettigheter gjelder tilsvarende regler.

Kjøpskontrakten er et dokument som viser en gjensidig bebyrdende avtale. Eiendomservervet forutsetter et vederlag. Skjøter er en erklæring fra hjemmelshaver om at alle vilkår for hjemmelsoverføringen er oppfylt. Skjøte fremstår som en kvittering til kjøper om at oppgjør er mottatt.

Tinglysing av skjøtet medfører at grunnbokshjemmelen blir overført til kjøper. Dersom man tinglyser kjøpekontrakten vil denne bare bli anmerket som en heftelse på selgerens eiendom. Overføring av grunnbokshjemmelen kan ikke skje ved tinglysing av kjøpskontrakten. Den som selger fast eiendom, bør derfor ikke gi fra seg skjøtet før kjøpesummen er mottatt i sin helhet.

Overlevering av skjøte vil dessuten hindre selger fra å heve kontrakten, f eks på grunn av betalingsmislighold jf. avhendingsloven § 5-3 fjerde ledd:

(1) Seljaren kan heve avtala dersom forseinking med betalinga inneber eit vesentleg avtalebrot.

(2) Seljaren kan og heve avtala når kjøparen ikkje oppfyller andre skyldnader enn betaling av kjøpesummen, og avtalebrotet er vesentleg. Seljaren kan på same vilkåra heve når kjøparen ikkje overtek eigedomen og seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen.

(3) Vidare kan seljaren heve når kjøparen ikkje betaler innan ein rimeleg tilleggsfrist som seljaren har sett for betalinga, eller ikkje overtek eigedomen innan ein frist seljaren har sett i tilfelle der seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen. Før tilleggsfristen er ute kan seljaren ikkje heve, med mindre kjøparen har sagt at kjøparen ikkje vil oppfylle innan fristen.

(4) Seljaren kan ikkje heve etter at skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken av eigedomen, med mindre det gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg rett som kjøparen måtte vite hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren har teke atterhald om det, eller kjøparen ikkje held fast ved avtala.

22(5) Om verknadene av heving gjeld § 4-4 tilsvarande.

 


Har du behov for hjelp i din sak? ring oss på 751 75 800

Eiendomsoverdragelse

Advokatfirmaet Wulff bistår i overdragelse av eiendom. Et eiendomsoppdrag vil normalt innebære følgende: Innhenting av opplysninger fra grunnboken, utforming av kjøpekontrakt og skjøte, samt nødvendige pantedokumenter. Tinglysing nytt pant og gjennomføring av pengetransaksjoner. Pris kr. 12.500 inkl. mva.Mockup12

Ring oss