tvister – Advokatfirmaet Wulff

I arvesaker kan tvister oppstå når det gjelder fordelingen av midler og eiendeler etter en avdød person. En av de juridiske mekanismene som kan brukes for å løse slike tvister er tvangsakkord. Men hva innebærer egentlig tvangsakkord, og hvordan fungerer det i praksis? La oss utforske denne rettslige prosessen nærmere.

Tvangsakkord er et juridisk verktøy som arvinger kan bruke for å håndtere arvelaterens forpliktelser etter at proklamafristen har gått ut, men før booppgjøret er fastsatt. Dette kan være relevant når arvingene ønsker å overta ansvaret for å gjennomføre en akkord, eller hvis ektefellen eller samboeren ønsker å benytte sin rett til å sitte i uskifte under forutsetning av at akkorden blir gjennomført.

For å fremme en tvangsakkord må arvingene eller ektefellen/samboeren sende et skriftlig forslag til tingretten i samsvar med konkursloven § 30. Retten vil deretter vurdere om forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, og sende det til alle kjente kreditorer for deres vurdering.

Det er viktig å merke seg at retten vil uttale seg om utsiktene til og sikkerheten for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens/samboerens side. Dette sikrer at tvangsakkorden ikke bare er til fordel for arvingene, men også tar hensyn til kreditorenes interesser.

Videre gjelder reglene i konkursloven for gjennomføringen av tvangsakkorden, med noen unntak og tilpasninger. Etter avstemningen avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke kravene, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for det manglende beløpet.

Når akkorden er stadfestet, innstilles skiftebehandlingen, og kunngjøring sendes til alle kjente kreditorer. Deretter dekker retten massekravene og fortrinnsberettigede krav, eller setter inn nødvendige beløp i banken for å dekke omtvistede krav.

Tvangsakkord er derfor en nyttig juridisk mekanisme for å løse tvister i arvesaker, men det er viktig å følge de nødvendige prosedyrene og sikre at både arvinger og kreditorer blir rettferdig behandlet.

I lovteksten, spesifikt i § 178, finner vi reglene om tvangsakkord, som tidligere var dekket av skifteloven §§ 110 a til 110 c. Departementet har foretatt visse språklige endringer og tilføyelser for å gjøre bestemmelsen mer presis og relevant for dagens juridiske landskap.

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at tvangsakkord også gjelder for samboere, gitt visse vilkår, og at retten kan gjøre unntak fra visse møteplikter etter konkursloven.

Arbeidslivet er preget av samarbeid og avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Likevel oppstår det av og til uenigheter og konflikter som krever en juridisk vurdering og avgjørelse. I slike tilfeller kommer Arbeidsretten inn i bildet som en spesialisert domstol for arbeidsrelaterte tvister. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i Arbeidstvistloven som omhandler Arbeidsrettens domsmyndighet og søksmålsrett.

I henhold til § 34 i Arbeidstvistloven har Arbeidsretten ansvar for å behandle ulike typer rettstvister. Dette omfatter tvister som nevnt i § 1 bokstav i, som dreier seg om tvister om fredsplikt i arbeidsforholdet, samt tvister om erstatningsansvar etter § 9. Det er viktig å merke seg at Arbeidsretten ikke behandler tvister om erstatningsansvar etter § 9 når saken kun er anlagt mot arbeidstakere som nevnt i § 9 andre ledd.

Videre fastslår loven at tvister knyttet til tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsordninger behandles etter en annen lov, nemlig lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg. Arbeidsretten skal heller ikke behandle tvister relatert til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i medhold av SE-loven § 3 eller SCE-loven § 3. Det viser at det finnes spesifikke lovverk som regulerer disse områdene.

Dersom partene ønsker det, kan de avtale privat voldgift for tvister nevnt i § 8 første ledd og § 9. Dette gir partene muligheten til å løse tvister utenfor domstolssystemet.

Når det gjelder søksmål, regulerer § 35 i Arbeidstvistloven hvem som har søksmålsrett i tilfelle en tariffavtale er inngått mellom en fagforening, dens underavdelinger og medlemmer på den ene siden, og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening, dens underavdelinger og medlemmer på den andre siden. Her fastslås det at kun den overordnede fagforeningen eller arbeidsgiverforeningen, eller den enkeltstående arbeidsgiver, har søksmålsrett.

Imidlertid kan den overordnede fagforeningen eller arbeidsgiverforeningen overdra sin søksmålsrett til en underavdeling som har undertegnet tariffavtalen. Dette må gjøres skriftlig og meldes til Arbeidsretten og den andre part i tariffavtalen. Overdragelsen kan gjelde en enkelt tvist eller hele tariffperioden. I tilfelle overdragelse kan den aktuelle underavdelingen saksøkes direkte og alene av den annen søksmålsberettigede parten i tariffavtalen.

Før en sak kan bringes inn for Arbeidsretten, kreves det at partene har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre forhandlinger om tvisten. Dette understreker betydningen av dialog og forhandlinger som et første steg i løsningen av tvister.

I søksmål mot foreninger eller personer nevnt i § 9 andre ledd, skal også navngitte medlemmer av foreningen stevnes ved siden av foreningen. Dette sikrer at alle relevante parter blir involvert i søksmålet.

Arbeidsretten er underlagt Domstolloven og tvisteloven, som gjelder for domstolene generelt. Disse lovene gjelder også for Arbeidsretten så langt de passer og ikke strider mot bestemmelsene i Arbeidstvistloven.

Det er viktig å være klar over disse bestemmelsene når man er involvert i en arbeidsrelatert tvist eller ønsker å bringe en sak inn for Arbeidsretten. Loven er utformet for å sikre rettferdig og effektiv håndtering av slike tvister, samtidig som den fremmer dialog og forhandlinger som et viktig verktøy for konfliktløsning.

Tvangsakkord i arvesaker

Arbeidsrettens rolle i løsning av tvister og søksmål