massekrav – Advokatfirmaet Wulff

Hvordan fungerer fordringsprøvelse i konkursbo?

10. mars 2024 av Advokaten

Når kreditorene fremlegger sine krav for bobestyreren i forbindelse med en konkurs, initieres en grundig fordringsundersøkelse. Denne viktige prosessen, utført av bobestyreren, har som mål å verifisere gyldigheten og nøyaktigheten av de innsendte kravene. Det er også åpning for at hver enkelt kreditor kan utfordre hverandres krav mot skyldneren.

Det er relativt sjelden at en skyldner besitter tilstrekkelige aktiva til å fullstendig dekke alle kravene fra kreditorene. I henhold til loven er det klart definert hvilke krav som skal prioriteres foran andre. Kreditorer som har sikret seg pant i spesifikke eiendeler til skyldneren, blir gitt prioritet foran de kreditorene som ikke har noen form for sikkerhet (også kjent som usikrede kreditorer). De nøyaktige reglene for prioritering mellom usikrede kreditorer er spesifisert i dekningsloven kapittel 9.

Massekrav, altså krav som oppstår etter at konkursen er åpnet, skal først og fremst dekkes fullstendig før midlene i boet fordeles videre mellom de gjenværende kreditorene. Deretter blir kravene til kreditorene klassifisert som «fortrinnsberettigede krav av første klasse» i samsvar med § 9-3, «fortrinnsberettigede krav av annen klasse» i samsvar med § 9-4, «usikrede krav» i samsvar med § 9-6, og til slutt «etterprioriterte krav» i samsvar med § 9-7.

Hvem har partsevne under offentlig skifte av dødsbo?

14. februar 2024 av Advokaten

Hva er partsevnen til et dødsbo under offentlig skifte? Hvilke regler gjelder for tvister om krav mot et dødsbo? Hvem er parter i tvister om krav fra eller mot en arving? Hva er reglene for tvister som behandles av den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen? Hvordan er partsevnen i tvister som behandles av en annen tingrett? Hvilke endringer er det i forhold til tidligere lovgivning? Hvordan er partsevnen regulert i tvisteloven? Hva er hovedregelen for partsevne ved offentlig skifte? Hvordan er tvister om massekrav behandlet? Hvem er parter i tvister om krav fra en arving? Hva er forskjellen mellom første og andre ledd i denne sammenhengen? Hva regulerer tredje ledd av partsevnen? Hvordan skiller dette seg fra tidligere lovgivning? Hvem er parter i tvister som går for andre tingretter? Hvordan fungerer dette i praksis?

Hvem har partsevne under offentlig skifte av dødsbo? Dette spørsmålet er av avgjørende betydning i enhver skifteprosess og kan være avgjørende for hvordan en tvist behandles i rettssystemet. I følge tvisteloven § 2-1 første ledd bokstav e har et dødsbo under offentlig skifte partsevne. Men hva betyr egentlig dette i praksis, og hvilke konsekvenser har det for arvingene og andre involverte parter?

I en tvist om krav mot boet, er boet i seg selv en part, uavhengig av reglene i annet til fjerde ledd. Dette betyr at boet som juridisk enhet må forsvare seg i rettssaker hvor det oppstår tvist om krav mot boet. Men hva med tvister som involverer arvinger eller tredjepersoner? Hvordan er partsevnen fordelt i disse situasjonene?

Når det gjelder tvister om krav fra eller mot en arving, eller krav på å være arving, blir de arvingene som bestrider kravet betraktet som motparter. Dette gjelder selv om kravet ikke nødvendigvis er knyttet til arvingens stilling. Det samme prinsippet gjelder også for tvister om krav fra eller mot en tredjeperson, forutsatt at saken behandles av den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen. I slike tilfeller er arvingene som bestrider eller gjør gjeldende kravet, parter, og de kan få dekket sine saksomkostninger som massekrav.

Men hva skjer hvis tvisten behandles av en annen tingrett? I slike tilfeller er boet bare en part hvis alle arvingene og den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen, er enige om å bestride eller gjøre gjeldende kravet. Ellers vil bare de arvingene som faktisk er involvert i tvisten, være parter. Dette kan føre til ulike rettslige konsekvenser avhengig av situasjonen og de involverte partenes standpunkt.

Det er viktig å merke seg at disse reglene om partsevne i tvister knyttet til offentlig skifte av dødsbo også gjelder for tvister som behandles etter andre prosessregler, for eksempel etter allmennprosessen. Selv om reglene kan virke komplekse, er de avgjørende for å sikre en rettferdig og effektiv behandling av skiftetvister.

I praksis er det ofte bostyreren som tar stilling til hvilke tvister som skal reises og hvem som skal være parter i slike tvister. Dette kan føre til utfordringer og uenigheter blant arvingene, spesielt hvis det er uenighet om hvordan en tvist bør behandles eller om et krav bør bestrides.

I lys av dette er det viktig for arvinger og andre involverte parter å forstå sin partsevne og rettigheter i en skiftetvist. Å få juridisk rådgivning og bistand kan være avgjørende for å sikre ens interesser og sikre en rettferdig utfall i en skiftetvist.

Tvangsakkord i arvesaker

12. februar 2024 av Advokaten

I arvesaker kan tvister oppstå når det gjelder fordelingen av midler og eiendeler etter en avdød person. En av de juridiske mekanismene som kan brukes for å løse slike tvister er tvangsakkord. Men hva innebærer egentlig tvangsakkord, og hvordan fungerer det i praksis? La oss utforske denne rettslige prosessen nærmere.

Tvangsakkord er et juridisk verktøy som arvinger kan bruke for å håndtere arvelaterens forpliktelser etter at proklamafristen har gått ut, men før booppgjøret er fastsatt. Dette kan være relevant når arvingene ønsker å overta ansvaret for å gjennomføre en akkord, eller hvis ektefellen eller samboeren ønsker å benytte sin rett til å sitte i uskifte under forutsetning av at akkorden blir gjennomført.

For å fremme en tvangsakkord må arvingene eller ektefellen/samboeren sende et skriftlig forslag til tingretten i samsvar med konkursloven § 30. Retten vil deretter vurdere om forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, og sende det til alle kjente kreditorer for deres vurdering.

Det er viktig å merke seg at retten vil uttale seg om utsiktene til og sikkerheten for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens/samboerens side. Dette sikrer at tvangsakkorden ikke bare er til fordel for arvingene, men også tar hensyn til kreditorenes interesser.

Videre gjelder reglene i konkursloven for gjennomføringen av tvangsakkorden, med noen unntak og tilpasninger. Etter avstemningen avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke kravene, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for det manglende beløpet.

Når akkorden er stadfestet, innstilles skiftebehandlingen, og kunngjøring sendes til alle kjente kreditorer. Deretter dekker retten massekravene og fortrinnsberettigede krav, eller setter inn nødvendige beløp i banken for å dekke omtvistede krav.

Tvangsakkord er derfor en nyttig juridisk mekanisme for å løse tvister i arvesaker, men det er viktig å følge de nødvendige prosedyrene og sikre at både arvinger og kreditorer blir rettferdig behandlet.

I lovteksten, spesifikt i § 178, finner vi reglene om tvangsakkord, som tidligere var dekket av skifteloven §§ 110 a til 110 c. Departementet har foretatt visse språklige endringer og tilføyelser for å gjøre bestemmelsen mer presis og relevant for dagens juridiske landskap.

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at tvangsakkord også gjelder for samboere, gitt visse vilkår, og at retten kan gjøre unntak fra visse møteplikter etter konkursloven.

Konkursboet velger å tre inn i arbeidsavtalen

29. januar 2024 av Advokaten

konkursbo, arbeidsavtale, arbeidstaker, konkurs, oppsigelse, lønn, massekrav, oppsigelsestid, tidsbegrenset avtale, arbeidsgiver, rettigheter, plikter, lønnsforpliktelser, automatisk inntreden, arbeidsforhold, arbeidsoppgaver, lønn i oppsigelsestiden, rettmessig lønn, beskyttelse, konkursbehandling, etterdønninger, arbeidsrettslige regler, juridisk rådgivning, arbeidsliv, ansattes rettigheter

Når en bedrift går konkurs, reiser det spørsmål om hva som skjer med de ansatte og deres arbeidsavtaler. Dette er et viktig aspekt ved konkursbehandlingen, og det er viktig å forstå hvordan arbeidsforholdene påvirkes i slike situasjoner.

Automatisk inntreden i arbeidsavtalen

I henhold til loven trer konkursboet automatisk inn i arbeidsavtalen hvis det ikke gir erklæring om det motsatte innen tre uker etter konkursåpningen. Dette innebærer at arbeidsforholdet fortsetter som før, med konkursboet som arbeidsgiver. Det er likevel viktig å merke seg at arbeidstakeren har rett til å si opp avtalen med en måneds varsel. På samme måte kan konkursboet også tre ut av avtalen med en måneds varsel, men oppsigelsesfristen følger de vanlige reglene. Inntil oppsigelsestiden er utløpt, har arbeidstakeren plikt til å være tilgjengelig for arbeidsgiveren, konkursboet.

Lønn i oppsigelsestiden

I oppsigelsestiden har arbeidstakeren krav på lønn, selv om det ikke nødvendigvis er arbeidsoppgaver tilgjengelige i denne perioden. Det betyr at selv om arbeidstakeren ikke utfører arbeid, skal lønnen betales som avtalt i arbeidsavtalen. Dette er en viktig beskyttelse for arbeidstakeren i en allerede utfordrende situasjon.

Tidsbegrensede arbeidsavtaler

Dersom arbeidstakeren har en tidsbegrenset arbeidsavtale med bedriften som går konkurs, vil denne avtalen opphøre når den avtalte perioden utløper. Det er viktig å merke seg at lønnsforpliktelsene i denne perioden må oppfylles av konkursboet.

Massekrav og dekning av lønn

Lønn for arbeid som utføres for konkursboet utover den såkalte «rydde og feie»-perioden regnes som et massekrav og skal dekkes av boet. Dette er en viktig mekanisme for å sikre at ansatte får sin rettmessige lønn for det arbeidet de utfører i konkursens etterdønninger.

Arveloven § 126: Håndtering av Tvister under Privat Skifte

7. august 2023 av Advokaten

Arveloven, § 126, tvister under privat skifte, dødsboet, partsevne, tvisteloven, arvinger, privat skifte, dekning av omkostninger, boets favør, massekrav, rettskraftig avgjørelse, interesser i boet, skifteprosessen, rettferdighet i skifteprosessen, transparens i skifteprosessen, håndtering av tvister, regler i tvisteloven, rettskraft og tvangskraft, Skiftelovutvalgets forslag, alminnelige regler, rettferdighet og effektivitet, arverett i Norge, norsk arvelov, privat skifte av bo, arvekonflikter, løsning av arvetvister, Advokat i Mosjøen, Mosjøen advokater, Arv advokat Mosjøen, Advokater arv Mosjøen, Arverett advokat i Mosjøen, Skifteadvokat Mosjøen, Arvefordeling advokat Mosjøen, Arverettsadvokater Mosjøen, Advokattjenester arv Mosjøen, Juridisk hjelp arv Mosjøen, Advokatbyrå Mosjøen arv, Arveprosess hjelp Mosjøen, Arveplanlegging advokat Mosjøen, Arveprosess advokat Mosjøen, Advokater i Mosjøen Nordland, Advokat Helgeland, Helgeland arverett advokat, Advokater arv Helgeland, Arverettsadvokater Helgeland, Nordland advokater, Arv advokat Nordland, Arverett Nordland, Arvefordeling advokat Nordland, Arverettsadvokater Nordland, Skifteadvokat Nordland, Advokattjenester arv Nordland, Juridisk hjelp arv Nordland, Arveprosess hjelp Nordland, Arveplanlegging advokat Nordland, Arveprosess advokat Nordland.

Arveretten er kjent for å være et komplisert juridisk område, med mange potensielle fallgruver og utfordringer. Dette inkluderer håndtering av tvister som kan oppstå under et privat skifte. Arveloven § 126 gir klare retningslinjer for håndtering av slike tvister, og er derfor en kritisk bestemmelse for både jurister og arvinger.

Når et dødsbo skiftes privat, har dødsboet ikke partsevne i henhold til tvisteloven § 2-1. I slike tilfeller vil de som reiser sak om et krav, eller bestrider et krav, være parter i tvisten. Ved private skifter er det viktig å huske at alle tvister skal behandles i henhold til reglene i tvisteloven, som understreket av Arveloven § 126.

Et annet nøkkelelement i Arveloven § 126 er spørsmålet om dekning av omkostninger i tvister som avgjøres i boets favør. Ifølge loven skal disse kostnadene dekkes av boet som massekrav, men kun i den utstrekning saksanlegget har kommet boet til gode, og saksomkostninger ikke er tilkjent.

Endelig fastslår Arveloven § 126 at en rettskraftig avgjørelse i en tvist vil gjelde for og mot alle som har interesser i boet. Dette betyr at avgjørelsen skal legges til grunn for skiftet og har tvangskraft overfor arvingene. Dette er et viktig prinsipp som sikrer rettferdighet og effektivitet i skifteprosessen.

Arveloven § 126 er dermed et fundamentalt element i håndteringen av tvister under privat skifte. Ved å gi klare retningslinjer for prosessen, bidrar den til å skape rettferdighet og transparens i skifteprosessen.

Forståelse av Arveloven § 122: Dekning av boets og arvelaterens forpliktelser

30. juli 2023 av Advokaten

Hvem er omfattet av Internkontrollforskriften

Arveloven § 122 står sentralt i norsk arverett og spiller en avgjørende rolle når det kommer til hvordan forpliktelser i et dødsbo skal håndteres. Dette er en kompleks og ofte misforstått del av loven som fortjener en mer inngående undersøkelse.

Hovedpoenget i Arveloven § 122 er å pålegge arvingene et ansvar for å sikre at alle forpliktelser knyttet til boet og den avdøde, arvelateren, blir dekket under skiftet. Dette inkluderer en bred vifte av potensielle forpliktelser, fra utestående gjeld til utgifter forbundet med avviklingen av boet. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ikke gjelder forpliktelser som er bortfalt ved dødsfallet eller ved proklama.

Bestemmelsen i Arveloven § 122 går også i detalj om hvordan disse forpliktelsene bør prioriteres. Først på listen står begravelsesomkostningene, som inkluderer utgifter til begravelsesbyrået, kiste eller urne, gravstein med inskripsjon og gravlegat. Det følger deretter skifteomkostningene og andre massekrav, som kan være alt fra husleie til kostnader ved salg av fast eiendom og betaling til ulike medhjelpere. Videre skal fortrinnsberettigede krav i henhold til dekningsloven §§ 9-3 og 9-4 dekkes, og til slutt skal andre krav adresseres.

Det er essensielt å understreke at prioriteringen av disse forpliktelsene har særlig betydning når eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke alle forpliktelser, eller hvis det er uklarhet rundt dette. I slike tilfeller skal forpliktelsene dekkes i den rekkefølgen som er angitt i loven.

Arveloven § 122 er mer enn bare en juridisk tekst. Den er et verktøy for å sikre en rettferdig prosess og et uttrykk for våre kollektive verdier om rettferdighet og ansvar. Det er en nødvendighet for å sikre at arvinger oppfyller sine forpliktelser og at alle kreditorer får betalt det de har krav på.

Det er også verdt å merke seg at selv om loven gir retningslinjer for håndtering av forpliktelser, så gir den også rom for skjønn og fleksibilitet. Arvingene kan, for eksempel, velge å dekke begravelsesomkostningene og utgiftene til en minnestund hvis de er enige om dette, selv om utgifter til minnestunden i utgangspunktet ikke omfattes av definisjonen av begravelsesomkostninger.

Arveloven § 122 er en nøkkelbestemmelse i norsk arverett, og å forstå den fullt ut krever både juridisk innsikt og menneskelig forståelse. Det er mer enn bare et sett med regler; det er en veiledning for å navigere i de komplekse prosessene som følger etter et dødsfall.