Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.
Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet, er boligen ved ekteskapets slutt fullt ut skjevdelingsmidler etter ekteskapsloven § 59. Har han i ekteskapet bruk lønnen sin, som er likedelingsmidler til å øke verdien på eiendommen, er verdiøkningen fullt ut gjenstand for likedleing etter ekteskapsloven § 59.
Bruker han derimot likedelingsmilder til å øke verdien på særeie, er det imidlertid ingen automatikk i at verdiøkningen blir likedelingsmidler. Etter ekteskapsloven § 63 kan det imidlertid kreves vederlag for de midlene som er brukt.
Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 som gjaldt frem til ekteskapsloven slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.
Skilsmisseadvokat på Helgeland