Forsvarlighetskravet i barnevernloven

Etter barnevernloven § 1-4 skal “tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige.” Kravet til forsvarlige tjenester er en rettslig standard og må ses opp mot gjeldende praksis og retningslinjer. Hvis barneverntjenesten har handlet i strid med retningslinjer i rundskriv vil dette være et sterkt argument for at de har handlet uforsvarlig.

I forarbeidene til bestemmelsen skrives det følgende merknad til bestemmelsen:

“Bestemmelsen lovfester barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak og omfatter både det kommunale og det statlige barnevernet.

Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at det nærmere innholdet i kravet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. Forsvarlighetskravet har en dobbelfunksjon. På den ene siden handler kravet om vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Samtidig er disse normene et utgangspunkt for å vurdere grensen mot det uforsvarlige. Forsvarlighetskravet gir dermed rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes.

Bestemmelsen innebærer at tilsynsmyndigheten kan konstantere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven.

Det å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Det kan for eksempel komme nye faglige retningslinjer eller ny fagkunnskap som må vurderes og implementeres. Det vil også regelmessig oppstå endringer i brukernes behov som barnevernet må ta høyde for i arbeidet med å sikre forsvarlige tjenester.

Barneverntjenesten må til enhver tid ha en bemanning som er tilstrekkelig for å ivareta de oppgavene de er pålagt etter barnevernloven på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at ansatte og andre som utfører oppgaver på vegne av barneverntjenesten må ha tilstrekkelig kompetanse og nødvendige faglige kvalifikasjoner til å utføre de oppgavene de blir tildelt.”


Trenger du hjelp i din barnevernsak? Ring oss på 751 75 800

Særlig farlig skolevei

Førsteklassinger har rett på skoleskyss hvis de bor mer enn to kilometer fra skolen. Andre elever i grunnskolen har rett til skoleskyss hvis de bor mer enn fire kilometer fra skolen. Dette følger av opplæringsloven § 7-1. For elever i videregående skole er grensen satt til seks kilometer.  Hvis elevene bor nærmere skolen, kan de likevel ha rett til skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. Enkelte skoleveier er bare farlige om vinteren.

Skoleskyssen skal være organisert på en trygg måte. Manglende bussholdeplass på begge sidene av tungt trafikkert vei kan utgjøre en særlig risiko for små barn. Kommunen og fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak i saker om skoleskyss. Ansvarsfordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen er regulert i opplæringsloven § 13-4. Enkeltvedtakene kan påklages til fylkesmannen.

 

Regelverk mht mobbing i skolen

I opplæringslova § 9a-3 reguleres barns rettigheter knyttet til det psykososiale miljøet.

Bestemmelsen pålegger skolen å jobbe for at den enkelte eleven skal oppleve trygghet og sosialt tilhør. Å jobbe for er et krav til aktiv handling og det er ikke tilstrekkelig å jobbe mot mobbing. Skolen skal altså gå aktivt inn for at elevene skal ha det bra psykososialt.

Bestemmelsen pålegger hver enkelt ansatt i skolen å gripe inn i mobbing dersom det er nødvendig. Forøvrig foreligger en plikt om å varsle skolens ledelse. Krav om tiltak mot mobbing følger de rettigheter som ligger i forvaltningsloven.

 

§ 9a-3.Det psykososiale miljøet 

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen,  får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast  etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Barnekonvensjonen i kortversjon (Redd barna)

Redd barna er en organisasjon som jobber for barns rettigheter i tråd med de konvensjoner som er inngått gjennom FN og andre organer.

Redd barna har laget en kortversjon av FNs barnekonvensjon som du kan finne på deres nettsider ved å trykke her: Barnekonvensjonen i kortversjon

Noen eksempler fra kortversjonen:

9. Holde familien sammen
Barnet skal ikke atskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste.

12. Å si sin mening og bli hørt

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

25. Barn under offentlig omsorg 

Barn plassert i omsorgstiltak utenfor familiemiljøet har krav på regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der.

 

Ring oss