I kapittel 3 i straffeloven er det opplistet hvilke vilkår som må være oppfylt for at en person skal kunne straffes.
- Det må være en lovhjemmel
- Medvirkning rammes av straffebud så lenge annet ikke er bestemt
- Forsøk er straffbart for forhold som kan medføre fengsel i 1 år eller mer.
- En ellers straffbar handling er lovlig når foretatt som nødrett eller i nødverge
- Enkelte former for selvtekt som ellers ville vært ulovlig kan være lovlig.
- Gjerningsmannen må ha vært tilregnelig på gjerningstidspunktet.
- Bare forsettelige og uaktsomme lovbrudd straffes
- En person skal dømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen.
- Rettsvillfarelse fritar bare for straff hvor uvitenheten ikke er uaktsom
Lov om straff (straffeloven)
Første del. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 3. Grunnvilkår for straffansvar
Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov.
Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.
0 | Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. |
Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.
Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.
0 | Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. |
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når
a) | den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og |
b) | denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen. |
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den
a) | blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, |
b) | ikke går lenger enn nødvendig, og |
c) | ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld. |
Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff.
Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.
For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er
a) | under 15 år, |
b) | psykotisk, |
c) | psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller |
d) | har en sterk bevissthetsforstyrrelse. |
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.
Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.
Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
a) | med hensikt, |
b) | med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller |
c) | holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet. |
Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.
0 | Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. |
Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.
Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.
En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.
0 | Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74. |
Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet.
Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.
Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru.
Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.