Når anses et tyveri for grovt?

Bestemmelsen om grovt tyveri er nedfelt i straffeloven § 322 og supplerer § 321 som omhandler grunnvilkårene for når man anser handlingen å være et tyveri. Som man kan se i bestemmelsen er det ikke bare verdien på det som blir stjålet som har betydning, men også om gjerningspersonen har gjort innbrudd har opptrådt profesjonelt eller om handlingen er særlig farlig eller samfunnsskadelig. Straffeloven § 322.Grovt tyveri Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal…

Continue reading »

Må en anmeldelse til politiet være skriftlig?

Det er ikke et krav etter straffeprosessloven av anmeldelse til politiet inngis skriftlig: § 223.Anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet.​ Er anmeldelsen muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift.Anmeldelse kan også skje til påtalemyndigheten.​ Når politiet mottar anmeldelse kan skal den registreres og fordeles til en førstebetjent eller politijurist. Der blir det vurdert om saken skal sendes videre til etterforskning eller henlegges uten etterforskning. Henleggelse av anmeldte saker er en påtaleavgjørelse. Trykk her for å lese hva du…

Continue reading »

Fornærmedes rett til fri rettshjelp ved vurdering av anmeldelse

Lov om fri rettshjelp § 11 første ledd nr. 6 hjemler fornærmedes rett til bistandsadvokat for vurdering av anmeldelse: Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller: 6 : til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven​ § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse. Retten til fri rettshjelp gis bare for saker der fornærmede vil ha rett på bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 første ledd bokstav a eller b.…

Continue reading »

Ungdomsstraff – brudd på vilkår

Det følger av straffeloven § 52 c at tingretten​ etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes​ når den domfelte har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven​ § 31, eller begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført, som vil si at det skal gis fratrekk ved fastsettelsen av straffen. Det er kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten som fremsetter begjæring, alt etter hva bruddet består i.

Continue reading »

Ungdomsstraff

For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville ført til  fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan ungdommer mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff – etter at ungdommen er dømt i retten. Bestemmelsene finnes i straffeloven kapittel 8 a. For å ilegge ungsdommstraff må det foreligge samtykke, jf. straffeloven § 52 a. Retten skal i dommen fastsette både en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff. Du kan lese mer på konfliktrådets nettsider her.

Continue reading »

Gjennomføring av straff i sykehus

Hvis jeg blir syk mens jeg soner en straff i fengsel, settes soningen på pause mens jeg er på sykehus eller løper tiden? Det følger av forskrift om straffegjennomføring § 3-6 at så lenge man ikke har påført seg selv skaden for å avbryte eller unndra seg fengselsstraff så løper soningstiden under opphold på sykehus. Det forutsetter at soningen er påbegynt når innleggelsen skjer   Forskrift om straffegjennomføring § 3-6. Gjennomføring av straff i sykehus Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller…

Continue reading »

Er det en minstestraff for voldtekt?

Straffeloven har flere bestemmelser om seksuelle krenkelser og nyansene kan for mange være ukjent. Det grenses mellom seksuelle handlinger og seksuell omgang, men det grenses også mellom voldtek og voldtekt til samleie. Det er ingen minstestraff for voldtekt etter straffeloven § 291 hvor handlingen ikke tilfredsstiller noen av alternativene i § 292 (se under). Det vil si seksuell omgang som ikke anses å være «samleie» kan straffes med mildere straff enn 3 år som er minstestraffen for voldtekt ved samleie, jf. § 292. Likevel ser…

Continue reading »

Frifinnelse og dom i samme sak

Grunnet forskjell i beviskrav kan man i en straffesak oppleve å bli frifunnet for straff men dømt til å betale oppreisningserstatning. Dette er slått fast gjennom en rekke dommer fra Høyesterett. For at man skal dømmes til straff må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at man oppfyller både de objektive og subjektive vilkårene i loven. For det sivile oppreisningserstatningskravet er det bare et krav om sannsynlighetsovervekt. Ved særlig belastende faktum, som vold eller seksuallovbrudd, skjerpes beviskravet noe ut fra hvor belastende faktum…

Continue reading »

Mishandling i nære relasjoner – Familievold

Straffeloven av 1902 ble avløst av ny straffelov av 2005 som trådte i kraft 10 år senere 1. oktober 2015. Det som skiller familievoldbestemmelsen fra mange andre bestemmelser i straffeloven er at det som regel er snakk om et straffbart forhold som har vart over noe tid. Man kommer da ofte i en situasjon fortsatt hvor deler av det straffbare forholdet er et brudd på den gamle straffeloven § 219 og deler av den nye straffeloven § 282. Noen av forskjellene er: Straffelovens § 282…

Continue reading »

Rettighetstap som straffereaksjon

I straffeloven § 29 gis en oversikt over de ulike straffereaksjonene i norsk rett § 29.Straffene Straffene​ er a) fengsel, jf. kapittel 6,​ b) forvaring, jf. kapittel 7,​ c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,​ d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,​ e) bot, jf. kapittel 9, og f) rettighetstap, jf. kapittel 10. Når det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere strafferettslige reaksjoner, jf. første ledd og § 30, skal den samlede reaksjonen stå i et rimelig forhold til lovbruddet Rettighetstap som straff består i tap av borgerlige rettigheter og er inntatt i straffeloven…

Continue reading »