Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav…

Continue reading »

Endring/tilpasning i besøksforbud

Det er ofte at besøksforbud er mot en ekspartner som en har felles barn med. I mange av disse sakene hvor disse har felles mindreårige barn sammen vil utøvelsen av en samværsavtale vanskeliggjøres av et besøksforbud. Besøksforbudet er dersom annet ikke sies også et kontaktforbud som stenger all kommunikasjon mellom partene, også gjennom tredjemenn. Har man en avtale om samvær fra fredag til søndag så er overleveringen søndag vanskelig, det er vanskelig å formidle beskjeder om sykdom, klær eller annet som er viktig. Ofte vil…

Continue reading »

Straffeutmåling – varetektsfradrag

Dersom den domfelte har sittet i varetekstfengsel før dommen avises, har han krav på å få dette fratrukket i straffen. Dette følger av straffeloven § 83. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Dette betyr at selv om man løslates samme dag som pågripelsen skjer, så skal det gis 1 dag fradrag. Dersom man sitter pågrepet mer enn 4 timer, skal man ha 2 dager fradrag. Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon​ utover 4 timer skal det gis ytterligere…

Continue reading »

Hva skal et forelegg inneholde?

Hva et forelegg skal inneholde er regulert i straffeprosessloven § 256: Straffeprosessloven § 256 Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde: 1) siktedes navn og bopel, 2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, 3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted, 4) fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og…

Continue reading »

Foreldelse av straffbare forhold

En handling kan ikke straffes etter at den er foreldet. Foreldelsesfristen for de ulike lovbruddene varierer ut fra hva strafferammen er. Dette følger av straffeloven § 86, som sier: «Fristen for foreldelse av straffansvar er 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år…

Continue reading »

Etterskuddsdom

Det følger av straffeloven § 79 at det skal fastsettes en felles straff dersom en person har begått flere lovbrudd ved flere handlinger. Bestemmelsen inneholder anvisninger for hvordan retten i slike tilfeller skal utmåle straffen. Det kan imidlertid skje at en sak kommer opp uten at alle lovbruddene blir med. I slike tilfeller skal den tidligere avsagte dommen hensynstas ved utmållingen av dommen i den nyeste saken. Dette kommer tiltalte til gode ved en reduksjon i straffen i den nyeste dommen. I slike tilfeller er…

Continue reading »

Hva er forvaring?

Reglene om forvaring i straffeloven fremkommer i kapittel 7. I wikipedia er forvaring beskrevet slik: Forvaring er en av de såkalte strafferettslige særreaksjonene som ble innført i det norske rettssystemet i 2001. Lovbrytere som av en rett ansees for tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Forvaring er i dag det eneste virkemidlet det norske rettsvesenet har til disposisjon for å idømme lovbrytere en reell livstidsdom eller en…

Continue reading »

Grunnvilkår for straffeansvar

I kapittel 3 i straffeloven er det opplistet hvilke vilkår som må være oppfylt for at en person skal kunne straffes. Det må være en lovhjemmel Medvirkning rammes av straffebud så lenge annet ikke er bestemt Forsøk er straffbart for forhold som kan medføre fengsel i 1 år eller mer. En ellers straffbar handling er lovlig når foretatt som nødrett eller i nødverge Enkelte former for selvtekt som ellers ville vært ulovlig kan være lovlig. Gjerningsmannen må ha vært tilregnelig på gjerningstidspunktet. Bare forsettelige og…

Continue reading »

Soningsutsettelse

Tidspunkt for straffegjennomføring er det kriminalomsorgen som fastsetter. Det er imidlertid åpnet for at man kan søke om utsettelse av straffegjennomføring, såkalt soningsutsettelse. Dette reguleres i straffeprosessloven § 459 hvor det står at fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig. Ellers kan fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff utsettes når vektige grunner tilsier det. Utsettelse kan gjøres betinget av sikkerhetsstillelse. Det kan også settes andre vilkår. Du kan finne mer informasjon på kriminalomsorgens nettsider: http://www.kriminalomsorgen.no/soningsutsettelse.255137.no.html 

Continue reading »

Tilståelsesdom

Hjemmelen for tilståelsesdom er straffeprosessloven §248 § 248. Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder a) en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, jf annet ledd, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger, b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter…

Continue reading »