strafferett

20 år i rettferdighetens navn

av
advokat Christian Wulff Hansen, advokatfullmektig Harald Hauso, advokatbevilling, Sjøsiden advokatkontor, CM Havigs gate 24, Advokatfirmaet Wulff, fast forsvarer, straffesaker, tvangssalg, konkursbo, barnevernsadvokat, barneloven ekspertise, barnerett spesialist, strafferett, bistandsadvokat, advokat i Mosjøen, juridisk karriere, advokatkontor fellesskap, juridisk ekspertise, klienter fra Oslo, advokat Bergen, juridiske tjenester Trondheim, advokat Kristiansand, nasjonal rettshjelp, advokatbytte erfaring, domstoler i Norge, advokatnettverk, juridisk milepæl, 20 års advokatjubileum

I dag, 1. februar 2024, reflekterer jeg over et bemerkelsesverdig kapittel i mitt liv som strekker seg over to tiår. For nøyaktig 20 år siden begynte jeg min juridiske karriere som advokatfullmektig hos advokat Harald Hauso. Disse innledende årene var formative, og de la grunnlaget for min videre karriere. I nesten to år lærte jeg faget under advokat Hausos veiledning (med stor frihet og selvstendighet), før jeg tok steget videre og fikk min egen advokatbevilling den 4. januar 2006. Nesten samtidig som bevillingen stiftet jeg Advokatfirmaet Wulff AS og jeg flyttet over gangen på Sjøsiden.

Flyttingen over gangen på Sjøsiden til et eget kontor markerte starten på en ny æra. Selv om jeg fysisk flyttet meg, fortsatte samarbeidet med Hauso i form av et kontorfellesskap i ca 1 år. Etter 8 år på Sjøsiden, tok jeg et nytt steg og flyttet Advokatfirmaet Wulff til CM Havigs gate 24, hvor jeg har holdt til de siste 12 årene.

De tidlige årene av min karriere var preget av et samarbeid med advokat Hauso, som var fast forsvarer, jobbet for flere barnevern, hadde konkursbo og tvangssalg. Jeg fikk verdifull erfaring gjennom mange straffesaker, samtidig som jeg også håndterte saker relatert til tvangssalg, konkursbo mv. Dette ga meg en allsidig start og en dyp forståelse av ulike juridiske felt.

Det har også i flere år vært en avdeling i Advokatfirmaet Wulff som het Mosjøen Eiendomsformidling og drev med eiendomsmegling.

Interessant nok, mens jeg håndterte en rekke forskjellige saker, begynte jeg gradvis å motta et økende antall saker etter barneloven. Dette ble etter hvert mitt spesialfelt, og jeg utviklet en særlig kompetanse på barneretten. Samtidig fortsatte jeg å opprettholde en betydelig mengde straffesaker, både som forsvarer og bistandsadvokat. En kort periode etter advokat Hauso trakk seg tilbake, vikarierte jeg som fast forsvarer til vervet offisielt ble utlyst. Jeg hadde deretter gleden av å tjene som fast bistandsadvokat i 12 år.

Gjennom årene har jeg representert klienter i de fleste domstolene i landet, og det har vært ekstra givende når klienter fra store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, og andre, har søkt ekspertise fra Mosjøen i saker etter barneloven. Det har alltid vært viktig for meg å vise at ekspertise på et fagfelt ikke er betinget av adresse i en stor by.

Å se tilbake på 20 år med advokatfullmektiger, kontorpersonell, og kollegaer som har kommet og gått, er en påminnelse om reisen jeg har vært på. Det har vært to tiår med utskiftninger av sorenskrivere, dommere, og utallige dommerfullmektiger. Men mer enn noe, har det vært 20 år med utfordringer, opplevelser, og uforglemmelige øyeblikk.

Når jeg nå markerer dette 20-årsjubileet, gjør jeg det med en følelse av takknemlighet for alle jeg har møtt på min vei, og med en fornyet forpliktelse til å fortsette å tjene og prøve å gjøre en positiv forskjell i menneskers liv.

Ungdomsstraff – brudd på vilkår

av

Det følger av straffeloven § 52 c at tingretten​ etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes​ når den domfelte har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven​ § 31, eller begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.

Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført, som vil si at det skal gis fratrekk ved fastsettelsen av straffen.

Det er kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten som fremsetter begjæring, alt etter hva bruddet består i.

Ungdomsstraff

av

For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville ført til  fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan ungdommer mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff – etter at ungdommen er dømt i retten.

Bestemmelsene finnes i straffeloven kapittel 8 a. For å ilegge ungsdommstraff må det foreligge samtykke, jf. straffeloven § 52 a.

Retten skal i dommen fastsette både en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff.

Du kan lese mer på konfliktrådets nettsider her.

Tilrettelagte avhør og gjennomføringen i retten

av

Enkelte avhør skal foregå som tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239.

Avhørene tas ofte på barnehus, men ikke alltid. Avhøret som er tatt opp på video trer i stedet for fornærmedes direkte forklaring for retten. Avhøret spilles derfor av for retten. Som regel er det den første forklaringen i retten ettersom fornærmede med bistandsadvokat forklarer seg før tiltalte i en straffesak.

Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber både som forsvarere og bistandsadvokater og har lang erfaring med slike sakstyper. Trenger du hjelp i en straffesak kan du ringe oss på 751 75 800 eller ta kontakt på vårt kontaktskjema: Kontaktskjema

 

Straffeprosessloven § 239. 

Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312-314.

Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det.

Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved forsøk.

Frifinnelse og dom i samme sak

av

Grunnet forskjell i beviskrav kan man i en straffesak oppleve å bli frifunnet for straff men dømt til å betale oppreisningserstatning. Dette er slått fast gjennom en rekke dommer fra Høyesterett.

For at man skal dømmes til straff må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at man oppfyller både de objektive og subjektive vilkårene i loven. For det sivile oppreisningserstatningskravet er det bare et krav om sannsynlighetsovervekt. Ved særlig belastende faktum, som vold eller seksuallovbrudd, skjerpes beviskravet noe ut fra hvor belastende faktum i saken er for tiltalte.

Spørsmålet har nylig vært opp på nytt i sak med referanse HR-2018-1783-A. Høyesterett slår fast at ordningen som sådan ikke er i strid med uskyldspresumpsjonen i Grunnloven § 96 og at det vil være et lovgiverspørsmål dersom ordningen skal endres. Høyesterett opphevet likevel dommen grunnet at domspremissene samlet sett var i strid med uskyldspresumpsjonen etter en gjennomgang av relevant praksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol. Opphevelsen skyldes begrepsbruken i dommen fra lagmannsretten, der blant tingrettens fellende dom er gjengitt.  Høyesterett sier i avsnitt 39:

39) Det skal erkjennes at uskyldspresumsjonen kan by på utfordringer ved formulering av begrunnelsen for å tilkjenne oppreisningserstatning, særlig når dette skjer i samme sak som straffekravet behandles. Et grunnvilkår for å ilegge oppreisningserstatning i et tilfelle som dette er jo ifølge skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b jf. § 3-3 at det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at det er «tilføyd krenking eller utvist mislig adferd» som nevnt i ulike straffebud. Lagmannsretten har vært nøye med å understreke forskjellen på beviskrav i strafferetten og sivilretten, og den gjør også rede for forhold ved bevisførselen som innebærer at det strafferettslige beviskrav ikke er oppfylt. Den uttaler videre at «denne sivilrettslige dom ikke rokker ved, eller stiller i tvil, riktigheten av den fullstendige frifinnelsen for straffekravet som også kommer til uttrykk i domsslutningen

(40) Som nevnt har imidlertid EMD i Orr-dommen [EMD-2004-31283]​1 avsnitt 52-53 uttalt at slike «cautionary statements» ikke uten videre er nok til å overholde uskyldspresumsjonen. Jeg er kommet til at lagmannsrettens begrunnelse, på tross av disse uttalelsene, samlet sett utgjør en krenkelse av uskyldspresumsjonen. Jeg legger da særlig vekt på det omfattende sitatet fra tingrettens dom og lagmannsrettens uklare uttalelse om hva den utleder av sitatet.

(41) Når krenkelsen på denne måten ligger i det samlede inntrykk begrunnelsen gir, kan krenkelsen etter min mening ikke avhjelpes bare ved at Høyesterett konstaterer den. Jeg er derfor kommet til at lagmannsrettens dom, så langt den avgjør det sivilrettslige kravet, må oppheves.

 

Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

av

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav på 400 for hvert påbegynte døgn etter dette. Du vil videre ha krav på erstatning for tap du har lidt, eller fremtidig tap som følge av etterforskningen etter straffeprosessloven § 444.

I saker om erstatning etter straffeforfølgelse har du krav på fri rettshjelp uten behovsprøving og uten egenandel. Dette innebærer at det er nok for deg å be advokaten din eller oss om å skrive søknaden for deg, og så får du hjelp til dette uten å måtte betale noe.

 

Endring/tilpasning i besøksforbud

av

Det er ofte at besøksforbud er mot en ekspartner som en har felles barn med. I mange av disse sakene hvor disse har felles mindreårige barn sammen vil utøvelsen av en samværsavtale vanskeliggjøres av et besøksforbud. Besøksforbudet er dersom annet ikke sies også et kontaktforbud som stenger all kommunikasjon mellom partene, også gjennom tredjemenn.

Har man en avtale om samvær fra fredag til søndag så er overleveringen søndag vanskelig, det er vanskelig å formidle beskjeder om sykdom, klær eller annet som er viktig. Ofte vil politiet eller tingretten (dersom politiet ikke endrer besøksforbudet) endre besøksforbudet slik at man kan kommunisere på en spesifikk måte om barnet. Det kan f.eks være greit å gi beskjeder til en spesifikk tredjemann eller man kan si at SMSer om barnet ikke skal være omfattet. Det kan derfor i slik situasjoner være verdt å bringe besøksforbudet inn for retten selv om man egentlig aksepterer ikke å ha kontakt med den andre.

 

Straffeutmåling – varetektsfradrag

av

Dersom den domfelte har sittet i varetekstfengsel før dommen avises, har han krav på å få dette fratrukket i straffen. Dette følger av straffeloven § 83. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Dette betyr at selv om man løslates samme dag som pågripelsen skjer, så skal det gis 1 dag fradrag. Dersom man sitter pågrepet mer enn 4 timer, skal man ha 2 dager fradrag.

Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon​ utover 4 timer skal det gis ytterligere fradrag som svarer til 1 dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon.

Dette betyr at man i enkelte saker opplever at straffen kan anses utholdt i sin helhet ved domsavsigelsen, selv om frihetsberøvelsen har vart noe kortere enn den fastsatte straffen. I sjeldne tilfeller kan det skje at en person på grunn av varetektsfradraget har sonet lenger enn straffen som idømmes. I slike tilfeller snakker vi da om oversoning, noe som kan gjøre at den domfelte får krav på erstatning.

Hva skal et forelegg inneholde?

av

Hva et forelegg skal inneholde er regulert i straffeprosessloven § 256:

Straffeprosessloven § 256

Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde:

1) siktedes navn og bopel,
2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken,
3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted,
4) fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning og det rettighetstap eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 3,
5) oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 10 dager.

Dersom den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er gitt fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83 annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager som har kommet til fradrag.

Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale til den berettigede pengekrav som går inn under § 3, og saksomkostninger til staten. Reglene i § 432 første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Foreldelse av straffbare forhold

av

En handling kan ikke straffes etter at den er foreldet.

Foreldelsesfristen for de ulike lovbruddene varierer ut fra hva strafferammen er. Dette følger av straffeloven § 86, som sier:

“Fristen for foreldelse av straffansvar er

  • 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år
  • 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år
  • 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år
  • 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år
  • 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år”

Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte. For enkelte lovbrudd starter ikke fristen å løpe før den dagen fornærmede fyller 18 år.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at den som er mistenkt for handlingen får status som siktet i saken.

 

For enkelte lovbrudd er det ingen foreldelsesfrist. Dette er alvorlige forbrytelser, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger. Forutsetningen er at handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Straffansvaret for drap, voldtekt og seksuell omgang med barn foreldes heller ikke.

Ring oss