advokat i mosjøen – Advokatfirmaet Wulff

20 år i rettferdighetens navn

1. februar 2024 av Advokaten

advokat Christian Wulff Hansen, advokatfullmektig Harald Hauso, advokatbevilling, Sjøsiden advokatkontor, CM Havigs gate 24, Advokatfirmaet Wulff, fast forsvarer, straffesaker, tvangssalg, konkursbo, barnevernsadvokat, barneloven ekspertise, barnerett spesialist, strafferett, bistandsadvokat, advokat i Mosjøen, juridisk karriere, advokatkontor fellesskap, juridisk ekspertise, klienter fra Oslo, advokat Bergen, juridiske tjenester Trondheim, advokat Kristiansand, nasjonal rettshjelp, advokatbytte erfaring, domstoler i Norge, advokatnettverk, juridisk milepæl, 20 års advokatjubileum

I dag, 1. februar 2024, reflekterer jeg over et bemerkelsesverdig kapittel i mitt liv som strekker seg over to tiår. For nøyaktig 20 år siden begynte jeg min juridiske karriere som advokatfullmektig hos advokat Harald Hauso. Disse innledende årene var formative, og de la grunnlaget for min videre karriere. I nesten to år lærte jeg faget under advokat Hausos veiledning (med stor frihet og selvstendighet), før jeg tok steget videre og fikk min egen advokatbevilling den 4. januar 2006. Nesten samtidig som bevillingen stiftet jeg Advokatfirmaet Wulff AS og jeg flyttet over gangen på Sjøsiden.

Flyttingen over gangen på Sjøsiden til et eget kontor markerte starten på en ny æra. Selv om jeg fysisk flyttet meg, fortsatte samarbeidet med Hauso i form av et kontorfellesskap i ca 1 år. Etter 8 år på Sjøsiden, tok jeg et nytt steg og flyttet Advokatfirmaet Wulff til CM Havigs gate 24, hvor jeg har holdt til de siste 12 årene.

De tidlige årene av min karriere var preget av et samarbeid med advokat Hauso, som var fast forsvarer, jobbet for flere barnevern, hadde konkursbo og tvangssalg. Jeg fikk verdifull erfaring gjennom mange straffesaker, samtidig som jeg også håndterte saker relatert til tvangssalg, konkursbo mv. Dette ga meg en allsidig start og en dyp forståelse av ulike juridiske felt.

Det har også i flere år vært en avdeling i Advokatfirmaet Wulff som het Mosjøen Eiendomsformidling og drev med eiendomsmegling.

Interessant nok, mens jeg håndterte en rekke forskjellige saker, begynte jeg gradvis å motta et økende antall saker etter barneloven. Dette ble etter hvert mitt spesialfelt, og jeg utviklet en særlig kompetanse på barneretten. Samtidig fortsatte jeg å opprettholde en betydelig mengde straffesaker, både som forsvarer og bistandsadvokat. En kort periode etter advokat Hauso trakk seg tilbake, vikarierte jeg som fast forsvarer til vervet offisielt ble utlyst. Jeg hadde deretter gleden av å tjene som fast bistandsadvokat i 12 år.

Gjennom årene har jeg representert klienter i de fleste domstolene i landet, og det har vært ekstra givende når klienter fra store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, og andre, har søkt ekspertise fra Mosjøen i saker etter barneloven. Det har alltid vært viktig for meg å vise at ekspertise på et fagfelt ikke er betinget av adresse i en stor by.

Å se tilbake på 20 år med advokatfullmektiger, kontorpersonell, og kollegaer som har kommet og gått, er en påminnelse om reisen jeg har vært på. Det har vært to tiår med utskiftninger av sorenskrivere, dommere, og utallige dommerfullmektiger. Men mer enn noe, har det vært 20 år med utfordringer, opplevelser, og uforglemmelige øyeblikk.

Når jeg nå markerer dette 20-årsjubileet, gjør jeg det med en følelse av takknemlighet for alle jeg har møtt på min vei, og med en fornyet forpliktelse til å fortsette å tjene og prøve å gjøre en positiv forskjell i menneskers liv.

Forståelse av Arveloven § 122: Dekning av boets og arvelaterens forpliktelser

30. juli 2023 av Advokaten

Hvem er omfattet av Internkontrollforskriften

Arveloven § 122 står sentralt i norsk arverett og spiller en avgjørende rolle når det kommer til hvordan forpliktelser i et dødsbo skal håndteres. Dette er en kompleks og ofte misforstått del av loven som fortjener en mer inngående undersøkelse.

Hovedpoenget i Arveloven § 122 er å pålegge arvingene et ansvar for å sikre at alle forpliktelser knyttet til boet og den avdøde, arvelateren, blir dekket under skiftet. Dette inkluderer en bred vifte av potensielle forpliktelser, fra utestående gjeld til utgifter forbundet med avviklingen av boet. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ikke gjelder forpliktelser som er bortfalt ved dødsfallet eller ved proklama.

Bestemmelsen i Arveloven § 122 går også i detalj om hvordan disse forpliktelsene bør prioriteres. Først på listen står begravelsesomkostningene, som inkluderer utgifter til begravelsesbyrået, kiste eller urne, gravstein med inskripsjon og gravlegat. Det følger deretter skifteomkostningene og andre massekrav, som kan være alt fra husleie til kostnader ved salg av fast eiendom og betaling til ulike medhjelpere. Videre skal fortrinnsberettigede krav i henhold til dekningsloven §§ 9-3 og 9-4 dekkes, og til slutt skal andre krav adresseres.

Det er essensielt å understreke at prioriteringen av disse forpliktelsene har særlig betydning når eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke alle forpliktelser, eller hvis det er uklarhet rundt dette. I slike tilfeller skal forpliktelsene dekkes i den rekkefølgen som er angitt i loven.

Arveloven § 122 er mer enn bare en juridisk tekst. Den er et verktøy for å sikre en rettferdig prosess og et uttrykk for våre kollektive verdier om rettferdighet og ansvar. Det er en nødvendighet for å sikre at arvinger oppfyller sine forpliktelser og at alle kreditorer får betalt det de har krav på.

Det er også verdt å merke seg at selv om loven gir retningslinjer for håndtering av forpliktelser, så gir den også rom for skjønn og fleksibilitet. Arvingene kan, for eksempel, velge å dekke begravelsesomkostningene og utgiftene til en minnestund hvis de er enige om dette, selv om utgifter til minnestunden i utgangspunktet ikke omfattes av definisjonen av begravelsesomkostninger.

Arveloven § 122 er en nøkkelbestemmelse i norsk arverett, og å forstå den fullt ut krever både juridisk innsikt og menneskelig forståelse. Det er mer enn bare et sett med regler; det er en veiledning for å navigere i de komplekse prosessene som følger etter et dødsfall.

Arveloven § 124: Om Oppfyllelse av Testamentariske Bestemmelser

28. juli 2023 av Advokaten

Arverettens kompleksitet fortsetter å være utfordrende for mange, og det kreves en detaljert forståelse av lover og reguleringer for å navigere effektivt i dette juridiske landskapet. En spesiell bestemmelse som fortjener oppmerksomhet er Arveloven § 124, som omhandler oppfyllelse av testamentariske bestemmelser.

Arveloven § 124 er en milepæl i norsk arverett og dreier seg om plikten til å sørge for oppfyllelse av testamentariske bestemmelser. Dette er bestemmelser som er nedfelt i et gyldig testament, innenfor rammene av hva arvelateren kunne disponere over. Disse bestemmelsene skal oppfylles før resten av arven fordeles mellom arvingene, såfremt det er midler igjen etter at kreditorene er dekket eller sikret etter §§ 122 og 123.

Et viktig element i Arveloven § 124 er forholdet mellom testamentsarvinger og legalarvinger. Testamentsarvinger er de som er nevnt spesifikt i testamentet, mens legalarvinger er de som ville ha arvet hvis det ikke var et testament. Ifølge loven skal testamentsarvingene få utdelt sin del av arven før legalarvingene, forutsatt at det er midler igjen etter at kreditorene er dekket. Dette gir en trygghet for de som er nevnt i testamentet, og sikrer at deres rettigheter blir ivaretatt.

I tilfelle boet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke både kreditorene og alle testamentsarvingene, skal det skje en forholdsmessig avkorting. Dette betyr at alle parter får en redusert del av det som er igjen. Interessant nok gir loven en prioritet til en testamentsarving som skal arve en bestemt ting, over en som skal arve en pengesum, med mindre det er grunn til å tro at arvelateren mente noe annet.

Arveloven § 124 erstatter enkelte bestemmelser i tidligere skiftelov, og dette understreker viktigheten av kontinuitet i lovgivningen. Den avløser blant annet skifteloven § 68, som hadde spesiell relevans ved privat skifte, og svarer til skifteloven §§ 97 og 110, som gjaldt ved offentlig skifte.

Avslutningsvis er det viktig å merke seg at Arveloven § 124 er sentral i norsk arverett. Det er avgjørende for å sikre at testamentsarvinger får deres rettmessige andel av arven, og det gir en rettferdig og ansvarlig prosedyre for å håndtere oppfyllelse av testamentariske bestemmelser.

Tolkning av arveloven § 116: Ansvaret for arvelaterens forpliktelser

23. juli 2023 av Advokaten

Arveloven § 116 regulerer arvingenes ansvar for arvelaterens forpliktelser ved privat skifte, og innholdet berører mange aspekter knyttet til arv og gjeldsansvar. Det er viktig å forstå reglene godt for å unngå uønskede økonomiske konsekvenser.

Hvis boet skal skiftes privat, må minst en av de myndige arvingene overfor retten påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Dette gir et solidarisk ansvar overfor kreditorene hvis flere arvinger påtar seg dette ansvaret. Dette innebærer at kreditorene kan velge hvem av arvingene de vil kreve oppfyllelse fra.

Arvelaterens forpliktelser kan bestå av ulike pengekrav, og disse kan fortsatt være gjeldende etter dødsfallet. Det er derfor avgjørende for arvingene å få en klar oversikt over forpliktelsene, og å sørge for at de blir dekket før arven fordeles.

Det er verdt å merke seg at ansvar for arvelaterens forpliktelser begrenses til verdien av arvingenes arv. I tilfelle arvelateren hadde større gjeld enn først antatt, kan arvingen bli pålagt å betale tilbake mottatt arv, men vil ikke være ansvarlig for mer enn dette.

Det er særskilte regler for små bo. Dersom boets eiendeler antas å være verdt mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, er ansvaret begrenset til boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket.

Videre, hvis ingen av arvingene er myndige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Her er arvingenes ansvar begrenset til det de mottar i arv.

Å navigere i juridisk landskap rundt arv kan være utfordrende. Forståelse av loven og dens bestemmelser er essensielt for å håndtere arv på en forsvarlig måte.

Innsikt i Arveloven § 119: Veiledning ved Privat Skifte

4. juni 202328. april 2023 av Advokaten

Arveloven § 119 regulerer praktiske oppgaver ved privat skifte av dødsbo. Hensikten med denne bestemmelsen er å ivareta arvingenes og andre rettighetshaveres interesser under skiftebehandlingen. Dette innlegget vil forsøke å bringe klarhet i noen av bestemmelsene i denne paragrafen.

For det første, den eller de av arvingene som skifteattesten er utstedt til, har ansvaret for å gjennomføre det private skiftet. Imidlertid kan denne attesten også delegeres til andre, for eksempel til en advokat.

Viktige oppgaver i forbindelse med skiftebehandlingen inkluderer skaffe oversikt over arvingene i boet og omfanget av den enkeltes arverett, samt arvelaterens eiendeler og forpliktelser. I tillegg skal det sørges for at krav som følger av arvelaterens gyldige testament, blir oppfylt. Boets eiendeler skal også tas vare på og sikres på en passende måte.

Hvis det er nødvendig, bør det vurderes om det skal utstedes proklama. Det er også nødvendig å levere skattemelding for inneværende år og eventuelt for foregående år dersom denne ikke allerede er levert. Boets og arvelaterens forpliktelser skal dekkes, eller det skal settes av midler til dette.

Neste trinn er å klargjøre om arvinger ønsker å overta eiendeler på skiftet eller om eiendelene skal selges. Hvis det er enighet om salg, skal salget gjennomføres. Deretter bør det settes opp et forslag til fordelingen av eiendelene i boet. Når arvingene har blitt enige om fordelingen, bør det utarbeides et dokument som viser hvordan boet er fordelt, og dette dokumentet skal signeres av arvingene.

Til slutt skal eiendelene overføres til arvingene etter den fordelingen det er enighet om. Dokumentasjon som viser at kreditorene har fått dekning, bør oppbevares på en sikker måte.

I sum gir Arveloven § 119 en omfattende veiledning for gjennomføring av et privat skifte. Selv om mange oppgaver kan synes kompliserte, vil en strukturert tilnærming sikre en smidig prosess som ivaretar interessene til alle involverte parter.

En dypere forståelse av Arveloven § 117: Frist for å kreve privat skifte

4. juni 20235. april 2023 av Advokaten

Arveloven § 117 gir klare retningslinjer om fristene for å kreve privat skifte etter et dødsfall. Denne bestemmelsen, som har vært gjeldende siden lovens ikrafttredelse i 2019, spiller en viktig rolle i skifteprosessen etter et dødsfall, da den kan påvirke hvordan arven fordeles.

Første ledd i § 117 viderefører fristen fra skifteloven § 81. Ifølge denne bestemmelsen må en eller flere arvinger innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist som retten bestemmer, påta seg ansvaret for den avdødes forpliktelser hvis boet skal skiftes privat. Denne fristen er av stor betydning da den angir tidsperioden som tingretten har til å åpne offentlig skifte av eget tiltak.

Hvis arvingene ikke klarer å overholde denne fristen, er det tingrettens oppgave og plikt å åpne offentlig skifte. Det er imidlertid verdt å merke seg at retten kan forlenge denne fristen basert på en skjønnsmessig vurdering. Et eksempel på et tilfelle der det kan være rimelig å forlenge fristen, er hvis det er utstedt proklama og fristen for proklamaet ikke er utløpt.

Annet ledd i § 117 erstatter skifteloven § 32 første ledd annet punktum. Dette punktet bekrefter at overføring fra offentlig til privat skifte kan finne sted uten hindring av fristen i første ledd. Reglene om slik overføring følger av § 158 i lovforslaget.

Dette betyr at muligheten til å skifte boet privat ikke er utelukket selv om fristen utløper. Dette er et viktig poeng, da det gir arvinger mer fleksibilitet og valgmuligheter når det kommer til å håndtere boet etter et dødsfall.

Selv om Arveloven § 117 setter klare grenser for når privat skifte kan kreves, gir den også mulighet for forlengelse og endring, noe som reflekterer lovens evne til å tilpasse seg de varierte omstendighetene som kan oppstå i etterkant av et dødsfall.

Forståelse av Arveloven § 118: Utførelse og Innhold i Skifteattest

4. juni 202331. mars 2023 av Advokaten

Arvelovens § 118 gir veiledning om utførelsen og innholdet i en skifteattest. Dette er et sentralt juridisk dokument i behandlingen av et dødsbo. Skifteattesten utstedes etter oppfylte vilkår for privat skifte når fristen i henhold til Arveloven § 117 er utløpt. Skifteattesten kan også utstedes tidligere, dersom alle arvingene samtykker.

Skifteattesten utstedes til den eller de av arvingene som har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser innen fristens utløp. I tilfeller hvor en arving har verge, skal vergen også angis i skifteattesten. Denne attesten gir også opplysninger om hvem som har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser.

Etter at skifteattesten er utstedt, er dødsboet formelt overtatt til privat skifte. Den personen eller personene som skifteattesten er utstedt til, er deretter legitimert til å råde over avdødes eiendeler og til å forplikte boet.

Hvis det er vesentlige feil ved skifteattesten, kan attesten kreves rettet. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis skifteattesten er utstedt til feil person, eller hvis en arving som har påtatt seg ansvaret for gjelden, er utelatt. Avslag på utstedelse av skifteattest kan ankes.

Retten har plikt til å underrette alle kjente arvinger om innholdet i skifteattesten. Hvis noen av arvingene er mindreårige eller fratatt rettslig handleevne, skal retten sende kopi av skifteattesten til statsforvalteren. I tilfeller hvor et testament innebærer at det skal opprettes en stiftelse, skal retten sende kopi av skifteattesten til Stiftelsestilsynet.

Departementet kan gi nærmere regler om skifteattester gjennom forskrifter, herunder om hvem skifteattester skal utstedes til, og innholdet i skifteattester. Dermed gir Arveloven § 118 grunnlaget for utstedelse og innhold i skifteattesten, og gir samtidig mulighet for at disse reglene kan presiseres ytterligere ved hjelp av forskrifter.

Helligdagsfreden

1. mai 2018 av Marita Pedersen

I disse mai-tider der røddagene kommer som perler på en snor, kan det være grunn til å minne om helligdagsfreden.

I Lov om helligdager og helligdagsfred (Helligdagsfredloven) kan du lese at

For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. (§ 1)
I julen er det første juledag og andre juledag som er helligdager (§ 2 J og K)
På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. (§ 3)
På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Det finnes en rekke unntak for kiosker, små dagligvarebutikker på under 100 m2 osv. (§ 5)
Straffen for å bryte bestemmelsene i helligdagsfredloven er bøter.

Tilflottsretten

17. april 2018 av Advokaten

Tilflottsretten er en del av strandretten og gir rett til atkomst med båt for den som eier en eiendom som grenser til sjøen.

Sperringer som medfører at eieren ikke kommer frem kan på grunnlag av tilflottsretten være ulovlig . Det samme gjelder innretninger som gjør adkomsten vanskelig. Dette kan for eksempel være at naboen har anlegg på egen grunn som gjør det vanskelig for deg å komme til din egen eiendom. Rettspraksis viser imidlertid at det må dreie seg om vesentlig vanskelig adkomst for at krav basert å at strandretten er krenket fører frem. Dette er et spørsmål som beror på skjønn og den som krever seg krenket må påvise konkrete ulemper for utnyttelse av eierens eiendom.

Om nærskole og søknad om å bytte skole

16. februar 2018 av Marita Pedersen

Det følger av opplæringsloven § 8-1 at grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU:18 1995 og Ot.prp. nr. 46 (1998-1999). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen.

Den enkelte kommunen har mulighet til å lage forskrifter som avgjør hvilken skole som er nærskolen i hvilket nabolag, altså hvilken skolekrets en adresse tilhører. Dette er vanlig i de kommuner som har kapasitetsproblemer. Kapasitet på skolen kan bare få betydning for skolekretsen/nærskolen når det kan dokumenteres at en skole er full.

Man kan søke om å bytte skole selv om den adressen en bor på tilhører en viss skolekrets. Det kan være sosiale eller medisinske forhold som ligger til grunn for et slikt ønske, eller at barnets søsken går på en annen skole. Skolen må ved slike søknader følge forvaltningsloven, herunder krav til begrunnelse og informasjon om klagerett.