bistandsadvokat

20 år i rettferdighetens navn

1. februar 2024 av Advokaten

advokat Christian Wulff Hansen, advokatfullmektig Harald Hauso, advokatbevilling, Sjøsiden advokatkontor, CM Havigs gate 24, Advokatfirmaet Wulff, fast forsvarer, straffesaker, tvangssalg, konkursbo, barnevernsadvokat, barneloven ekspertise, barnerett spesialist, strafferett, bistandsadvokat, advokat i Mosjøen, juridisk karriere, advokatkontor fellesskap, juridisk ekspertise, klienter fra Oslo, advokat Bergen, juridiske tjenester Trondheim, advokat Kristiansand, nasjonal rettshjelp, advokatbytte erfaring, domstoler i Norge, advokatnettverk, juridisk milepæl, 20 års advokatjubileum

I dag, 1. februar 2024, reflekterer jeg over et bemerkelsesverdig kapittel i mitt liv som strekker seg over to tiår. For nøyaktig 20 år siden begynte jeg min juridiske karriere som advokatfullmektig hos advokat Harald Hauso. Disse innledende årene var formative, og de la grunnlaget for min videre karriere. I nesten to år lærte jeg faget under advokat Hausos veiledning (med stor frihet og selvstendighet), før jeg tok steget videre og fikk min egen advokatbevilling den 4. januar 2006. Nesten samtidig som bevillingen stiftet jeg Advokatfirmaet Wulff AS og jeg flyttet over gangen på Sjøsiden.

Flyttingen over gangen på Sjøsiden til et eget kontor markerte starten på en ny æra. Selv om jeg fysisk flyttet meg, fortsatte samarbeidet med Hauso i form av et kontorfellesskap i ca 1 år. Etter 8 år på Sjøsiden, tok jeg et nytt steg og flyttet Advokatfirmaet Wulff til CM Havigs gate 24, hvor jeg har holdt til de siste 12 årene.

De tidlige årene av min karriere var preget av et samarbeid med advokat Hauso, som var fast forsvarer, jobbet for flere barnevern, hadde konkursbo og tvangssalg. Jeg fikk verdifull erfaring gjennom mange straffesaker, samtidig som jeg også håndterte saker relatert til tvangssalg, konkursbo mv. Dette ga meg en allsidig start og en dyp forståelse av ulike juridiske felt.

Det har også i flere år vært en avdeling i Advokatfirmaet Wulff som het Mosjøen Eiendomsformidling og drev med eiendomsmegling.

Interessant nok, mens jeg håndterte en rekke forskjellige saker, begynte jeg gradvis å motta et økende antall saker etter barneloven. Dette ble etter hvert mitt spesialfelt, og jeg utviklet en særlig kompetanse på barneretten. Samtidig fortsatte jeg å opprettholde en betydelig mengde straffesaker, både som forsvarer og bistandsadvokat. En kort periode etter advokat Hauso trakk seg tilbake, vikarierte jeg som fast forsvarer til vervet offisielt ble utlyst. Jeg hadde deretter gleden av å tjene som fast bistandsadvokat i 12 år.

Gjennom årene har jeg representert klienter i de fleste domstolene i landet, og det har vært ekstra givende når klienter fra store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, og andre, har søkt ekspertise fra Mosjøen i saker etter barneloven. Det har alltid vært viktig for meg å vise at ekspertise på et fagfelt ikke er betinget av adresse i en stor by.

Å se tilbake på 20 år med advokatfullmektiger, kontorpersonell, og kollegaer som har kommet og gått, er en påminnelse om reisen jeg har vært på. Det har vært to tiår med utskiftninger av sorenskrivere, dommere, og utallige dommerfullmektiger. Men mer enn noe, har det vært 20 år med utfordringer, opplevelser, og uforglemmelige øyeblikk.

Når jeg nå markerer dette 20-årsjubileet, gjør jeg det med en følelse av takknemlighet for alle jeg har møtt på min vei, og med en fornyet forpliktelse til å fortsette å tjene og prøve å gjøre en positiv forskjell i menneskers liv.

Oppreisning

7. juli 2020 av Marita Pedersen

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 kan det gis erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art.

Dette gjelder den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person, eller som har krenket eller utvist mislig atferd som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3,

Retten kan pålegge tiltalte å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

For enkelte typer lovbrudd har man gjennom rettspraksis klarlagt standardiserte erstatningssummer. Det er imidlertid viktig å vite at disse er veiledende, og at forholdene i den enkelte sak vil kunne påvirke erstatningens størrelse.

Sivile krav i straffesaker

25. august 202130. juni 2020 av Marita Pedersen

I offentlig sak kan påtalemyndigheten på begjæring fra fornærmede eller andre skadelidte fremme sivile rettskrav. Den som kravet tilkommer, må da gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen av kravet og om hvilke bevis han kan oppgi.

Dette gjelder såfremt rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder.

Dette er prosessøkonomisk slik at skadelidte slipper å fremme kravet i egen sak. Skadelidte sparer også den økonomiske belastningen med å engasjere egen advokat og i mange tilfeller vil det være raskere å få kravet pådømt i straffesaks form.

Dersom skadelidte har fått oppnevnt bistandsadvokat er det denne som fremmer kravet i forbindelse med straffesaken.

25. august 202129. juni 2020 av Marita Pedersen

Du som fornærmet i en straffesak kan ha rett til å få dekket advokat på det offentliges regning, jf. straffeprosessloven § 107 a.

Dette gjelder for enkelte typer lovbrudd. Ved overtredelse av straffeloven §§ 168, 253, 257, 282, 284, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312 og 314 vil du automatisk få oppnevnt en bistandsadvokat.

Man får også bistandsadvokat hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse.

Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.

Advokatfirmaet Wulff AS har lang erfaring med bistandsadvokatoppdrag. Vi har også fast verv som bistandsadvokat ved lokal tingrett. Ta kontakt for å få vurdert din sak.

Hvem er klageinstansen for vedtak fattet av Kontoret for Voldsoffererstatning?

14. august 2019 av Advokaten

Det følger av Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) § 13 , 2. ledd at det er Erstatningsnemnda for voldsofre som er klageinstansen for vedtak fattet av kontoret for voldsoffererstatning.

Voldsoffererstatningsloven § 13. Avgjørelsesmyndighet

Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning.

Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen.

Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas leder alene. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til nemndas sekretariat.

Har du behov for bistand etter å ha blitt utsatt for vold eller andre straffbare handlinger kan du kontakte oss på 751 75 800 eller på vårt kontaktskjema for en vurdering av din sak.

Hva er en påtaleunnlatelse og hvilke vilkår er det for å gi påtaleunnlatelse?

15. juni 2019 av Advokaten

Å unnlate påtale vil si at påtalemyndighetene (politi, statsadvokat, riksadvokat) velger ikke å reise sak på tross av at de anser straffeskyld bevist.

Reglene om påtaleunnlatelse fremgår i straffeprosessloven §§ 69 til 71.

Straffeprosessloven § 69.

Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.

Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen. For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder.

Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven §§ 35, 36 og 37 bokstavene a til j. Gir siktedes forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkårene før de fastsettes.

Straffeprosessloven § 70.

Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.

Påtale kan også unnlates når det er ilagt militær refselse for forholdet.

Straffeprosessloven § 71.

Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter §§ 69 eller 70, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen. Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.

Hvor gammel må en person være for å kunne straffes?

3. november 2018 av Advokaten

Det følger av straffeloven kapittel 3 at visse grunnvilkår må være tilstede for at en person skal kunne straffes. Ett av disse er at vedkommende må være tilregnelig. Det følger av § 20 i straffeloven at en person ikke er tilregnelig dersom han/hun er;

a)	under 15 år,

b)	psykotisk,

c)	psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller

d)	har en sterk bevissthetsforstyrrelse.

Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.

Altså er en person ikke regnet som tilregnelig dersom han er under 15 år i straffelovens forstand. Det er tidspunktet for gjerningen som er avgjørende. Dersom en person på 14 år og 11 mnd gjør en kriminell handling er han ikke tilregnelig i straffelovens forstand selv om han har fylt 15 år mens etterforskningen pågår. Vær oppmerksom på at definisjonen på barn er en person under 18 år (FNs barnekonvensjon artikkel 1) og at straffeloven åpner for å straffe barn.

Selv om en person under 15 år ikke kan straffes kan det iverksettes tiltak som f.eks at barnevernet varsles og følger opp.

Tilrettelagte avhør og gjennomføringen i retten

22. oktober 2018 av Advokaten

Enkelte avhør skal foregå som tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239.

Avhørene tas ofte på barnehus, men ikke alltid. Avhøret som er tatt opp på video trer i stedet for fornærmedes direkte forklaring for retten. Avhøret spilles derfor av for retten. Som regel er det den første forklaringen i retten ettersom fornærmede med bistandsadvokat forklarer seg før tiltalte i en straffesak.

Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber både som forsvarere og bistandsadvokater og har lang erfaring med slike sakstyper. Trenger du hjelp i en straffesak kan du ringe oss på 751 75 800 eller ta kontakt på vårt kontaktskjema: Kontaktskjema

Straffeprosessloven § 239.

Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312-314.

Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det.

Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved forsøk.

Frifinnelse og dom i samme sak

19. oktober 2018 av Marita Pedersen

Grunnet forskjell i beviskrav kan man i en straffesak oppleve å bli frifunnet for straff men dømt til å betale oppreisningserstatning. Dette er slått fast gjennom en rekke dommer fra Høyesterett.

For at man skal dømmes til straff må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at man oppfyller både de objektive og subjektive vilkårene i loven. For det sivile oppreisningserstatningskravet er det bare et krav om sannsynlighetsovervekt. Ved særlig belastende faktum, som vold eller seksuallovbrudd, skjerpes beviskravet noe ut fra hvor belastende faktum i saken er for tiltalte.

Spørsmålet har nylig vært opp på nytt i sak med referanse HR-2018-1783-A. Høyesterett slår fast at ordningen som sådan ikke er i strid med uskyldspresumpsjonen i Grunnloven § 96 og at det vil være et lovgiverspørsmål dersom ordningen skal endres. Høyesterett opphevet likevel dommen grunnet at domspremissene samlet sett var i strid med uskyldspresumpsjonen etter en gjennomgang av relevant praksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol. Opphevelsen skyldes begrepsbruken i dommen fra lagmannsretten, der blant tingrettens fellende dom er gjengitt. Høyesterett sier i avsnitt 39:

39)

Det skal erkjennes at uskyldspresumsjonen kan by på utfordringer ved formulering av begrunnelsen for å tilkjenne oppreisningserstatning, særlig når dette skjer i samme sak som straffekravet behandles. Et grunnvilkår for å ilegge oppreisningserstatning i et tilfelle som dette er jo ifølge skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b jf. § 3-3 at det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at det er «tilføyd krenking eller utvist mislig adferd» som nevnt i ulike straffebud. Lagmannsretten har vært nøye med å understreke forskjellen på beviskrav i strafferetten og sivilretten, og den gjør også rede for forhold ved bevisførselen som innebærer at det strafferettslige beviskrav ikke er oppfylt. Den uttaler videre at «denne sivilrettslige dom ikke rokker ved, eller stiller i tvil, riktigheten av den fullstendige frifinnelsen for straffekravet som også kommer til uttrykk i domsslutningen

(40)

Som nevnt har imidlertid EMD i Orr-dommen [EMD-2004-31283]¹ avsnitt 52-53 uttalt at slike «cautionary statements» ikke uten videre er nok til å overholde uskyldspresumsjonen. Jeg er kommet til at lagmannsrettens begrunnelse, på tross av disse uttalelsene, samlet sett utgjør en krenkelse av uskyldspresumsjonen. Jeg legger da særlig vekt på det omfattende sitatet fra tingrettens dom og lagmannsrettens uklare uttalelse om hva den utleder av sitatet.

(41)	Når krenkelsen på denne måten ligger i det samlede inntrykk begrunnelsen gir, kan krenkelsen etter min mening ikke avhjelpes bare ved at Høyesterett konstaterer den. Jeg er derfor kommet til at lagmannsrettens dom, så langt den avgjør det sivilrettslige kravet, må oppheves.

Prøveordning med videopptak av forklaringer i ankesak

5. oktober 20185. oktober 2018 av Marita Pedersen

Den 1. oktober trådte en lovendring i krafts om gjør det mulig for lagmannsretten å benytte videopptak fra tingretten i ankesaker. Samtidig ble det gitt forskrifter om oppbevaring, innsyn i og avspilling av slike opptak.

Ordningen gjelder for både sivile saker og straffesaker.

Foreløpig er det kun Nord-Troms tingrett som omfattes av prøveordningen. Nord-Troms tingrett har hatt et prøveprosjekt der det siden i vår har blitt gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger.

Ordningen har vært omtvistet og flere høringsinstanser har vært svært kritiske til ordningen.

Lovendringen medfører:

Straffeprosessloven har fått en ny § 23:

Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.

Opptak kan unnlates når

a)	retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller

b)	forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 21.

Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.

Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.

Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.

Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket.

Straffeprosessloven § 331 nytt femte ledd er også endret:

Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

Tvisteloven har fått en ny § 13-7:

Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling

(1) Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.

(2) Opptak kan unnlates når

a)	saken behandles etter reglene i kapittel 10,

b)	retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller

c)	forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 13-8.

(3) Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.

(4) Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.

(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.

(6) Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket.

Tvisteloven § 23-2 har fått et nytt fjerde ledd:

(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift.

Tvisteloven § 24-1 har fått et nytt fjerde ledd: