Plikt til å opplyse om viktige bevis – En nøkkelrolle i tvisteloven § 5-3

Kravet om å informere om essensielle bevis, Forpliktelsen til å oppgi relevante bevis, Plikten til å dele viktige dokumentasjoner, Ansvar for å opplyse om avgjørende bevis, Kravet om å informere om vesentlige bevisstykke, Forpliktelsen til å avsløre betydningsfulle bevis, Plikten til å dele viktig bevismateriale, Ansvar for å opplyse om essensielle bevisfunn, Kravet om å informere om relevante bevisforhold, Forpliktelsen til å avsløre sentrale bevisfaktorer.

Når det oppstår tvister, er det avgjørende at begge parter har tilgang til relevant informasjon og bevis for å kunne ta stilling til kravene som reises. I tvisteloven § 5-3 finner vi bestemmelser om plikten til å opplyse om viktige bevis før en sak reises.

Plikten til å opplyse om viktige bevis:
I samsvar med tvisteloven § 5-3 har både den som varsler om et krav og den som bestrider et varslet krav en plikt til å samtidig opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som de selv kjenner til, og som de ikke kan regne med at den andre parten er kjent med. Denne plikten gjelder uavhengig av om beviset er til støtte for parten selv eller for den andre parten.

Begrensninger og relevante regler:
Plikten etter første ledd er underlagt begrensninger som følger av reglene om bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22, samt andre bevisregler i loven. Det er viktig å være oppmerksom på disse reglene og handle i samsvar med dem ved opplysning om viktige bevis.

Betydningen av å opplyse om viktige bevis:
Formålet med plikten til å opplyse om viktige bevis er å sikre at begge parter har tilgang til all relevant informasjon før en sak reises. Dette legger til rette for en mer rettferdig og balansert behandling av tvisten. Gjennom åpenhet og deling av informasjon kan partene få en bedre forståelse av hverandres posisjoner og argumenter, og det kan åpne opp for muligheten til å finne en minnelig løsning før en rettslig prosess.

Konsekvenser av manglende opplysning:
Det er viktig å ta plikten til å opplyse om viktige bevis på alvor. Manglende opplysning om viktige bevis kan få negative konsekvenser ved en senere sakskostnadsavgjørelse. Vurderingen av hva som anses som viktige bevis og som parten burde ha opplyst om, vil bli basert på en konkret vurdering av saken. Det er derfor avgjørende å oppfylle denne plikten for å unngå eventuelle ugunstige konsekvenser.

Opplysningsplikten som en forlengelse av sannhets- og opplysningsplikten:
Kravet om opplysning om viktige bevis før en sak reises, utvider sannhets- og opplysningsplikten som følger av tvisteloven § 21-4 etter at en sak er reist. Det er viktig å merke seg at opplysningskrav
av viktige bevis er en kontinuerlig forpliktelse gjennom hele tvisteprosessen.

Oppfordring til samarbeid og rettferdig prosess:
Plikten til å opplyse om viktige bevis er en oppfordring til samarbeid og åpenhet mellom partene. Ved å dele relevant informasjon, legger man til rette for en rettferdig prosess der begge parter har lik tilgang til bevisene som kan påvirke utfallet av saken. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og tilliten til rettssystemet.

Profesjonell juridisk bistand og rådgivning:
I komplekse tvistesaker kan det være hensiktsmessig å søke profesjonell juridisk bistand for å sikre at man oppfyller plikten til å opplyse om viktige bevis på en korrekt og effektiv måte. En erfaren advokat kan veilede og bistå klienten med å identifisere relevante bevis, vurdere bevisenes betydning og sikre at all nødvendig informasjon blir delt i samsvar med tvisteloven.

Oppsummering:
Plikten til å opplyse om viktige bevis i henhold til tvisteloven § 5-3 er en sentral del av tvisteprosessen. Ved å oppfylle denne plikten sikrer man at begge parter har tilgang til relevant informasjon som er avgjørende for å ta stilling til kravene som reises. Det er viktig å være klar over begrensningene og relevante regler knyttet til opplysning om bevis, samt å samarbeide for å opprettholde en rettferdig og balansert prosess. Ved behov bør man søke juridisk bistand for å sikre at man oppfyller plikten på en korrekt og effektiv måte.

Prøveordning med videopptak av forklaringer i ankesak

Den 1. oktober trådte en lovendring i krafts om gjør det mulig for lagmannsretten å benytte videopptak fra tingretten i ankesaker. Samtidig ble det gitt forskrifter om oppbevaring, innsyn i og avspilling av slike opptak.

Ordningen gjelder for både sivile saker og straffesaker.

Foreløpig er det kun Nord-Troms tingrett som omfattes av prøveordningen. Nord-Troms tingrett har hatt et prøveprosjekt der det siden i vår har blitt gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger.

Ordningen har vært omtvistet og flere høringsinstanser har vært svært kritiske til ordningen.

 

Lovendringen medfører:

  • Straffeprosessloven har fått en ny § 23:
Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.

Opptak kan unnlates når

a) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
b) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 21.

Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.

Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.

Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.

Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 

  • Straffeprosessloven § 331 nytt femte ledd er også endret:

Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

  • Tvisteloven har fått en ny § 13-7:

Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling

(1) Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.
(2) Opptak kan unnlates når
a) saken behandles etter reglene i kapittel 10,
b) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
c) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 13-8.
(3) Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.
(4) Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.
(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.
(6) Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 
  • Tvisteloven § 23-2 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift. 
  • Tvisteloven § 24-1 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

Aktørportalen har blitt obligatorisk

Aktørportalen er den digitale portalen der domstoler og aktører utveksler dokumenter og saksinformasjon.

15. september trer forskrift om obligatorisk bruk av Aktørportalen i kraft. Aktørportalen er obligatorisk fra den dagen domstolen tar det i bruk – og i løpet av høsten 2018 er alle tingretter, lagmannsretter og Høyesterett på.

Her er oversikt over domstoler som tilbyr aktørportalen per 15.09.2018.

Her er oversikt over plan for videre utrulling.

Aktørportalen letter arbeidshverdagen med tanke på digitalisering. Ved innsending av dokument i aktørportalen blir det umiddelbart tilgjengelig for alle parter i en sak, og man slipper ventetid med postgang og kostnader for porto. I tillegg spares miljøet for posttransport.

Ny forsinkelsesrentesats fra 1. juli 2016

Fra 1. juli 2016 er satsen for renter ved forsinket betaling fastsatt til 8,50 % (ned 0,25 %), og det er fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader. Det er også fastsatt  retningslinjer  for fastsettelse av rentesats for forsinkelsesrente og fastsettelse av standardkompensasjon for inndrivelseskostnader.

Vedtaket er hjemlet i lov 17. desember 1976 nr. 100  om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd 1. og 2. punktum mens kompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt i § 3a. Du kan lese mer om forsinkelsesrenten på Finansdepartementets hjemmeside.

 

9KaO

Ring oss