Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet. Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255:
§ 255.Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot,inndragning eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.
Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, retten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve næringsvirksomhet, med unntak for binæring
Å gjøre opp saken ved forelegg er som nevnt et tilbud fra påtalemyndigheten og du står fritt til å velge om du vil vedta forelegget eller ikke. Påtalemyndigheten har ikke myndighet til å gi forelegg med bindende virkning.
Velger du å ikke vedta forelegget sendes saken normalt til retten for pådømmmelse. Forelegget brukes videre som tiltalebeslutning.
Du har normalt ikke krav på forsvarer når en sak fremmes på grunnlag av et ikke vedtatt forelegg. Ønsker du å bistås av forsvarer må du betale for dette selv.
Retten vil foreta en bevisvurdering og hvis det finner at påtalemyndighet har bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte er skyldig kan forelegget opprettholdes eller det kan gis en annen straffereaksjon.
Den 1. oktober trådte en lovendring i krafts om gjør det mulig for lagmannsretten å benytte videopptak fra tingretten i ankesaker. Samtidig ble det gitt forskrifter om oppbevaring, innsyn i og avspilling av slike opptak.
Ordningen gjelder for både sivile saker og straffesaker.
Foreløpig er det kun Nord-Troms tingrett som omfattes av prøveordningen. Nord-Troms tingrett har hatt et prøveprosjekt der det siden i vår har blitt gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger.
Ordningen har vært omtvistet og flere høringsinstanser har vært svært kritiske til ordningen.
Lovendringen medfører:
Straffeprosessloven har fått en ny § 23:
Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.
Opptak kan unnlates når
a)
retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
b)
forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 21.
Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.
Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.
Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.
Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket.
Straffeprosessloven § 331 nytt femte ledd er også endret:
Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift
Tvisteloven har fått en ny § 13-7:
Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling
(1) Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.
(2) Opptak kan unnlates når
a)
saken behandles etter reglene i kapittel 10,
b)
retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
c)
forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 13-8.
(3) Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.
(4) Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.
(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.
(6) Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket.
Tvisteloven § 23-2 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift.
Tvisteloven § 24-1 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift
Når politiet mottar en anmeldelse skal det som hovedregel foretas en etterforskning av saken:
§ 224 første ledd: Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
En etterforskning kan enten lede til at det foreligger bevis for at en person er skyldig eller den kan lede til at det ikke er bevis for at en person er skyldig. I sistnevnte tilfelle skal etterforskningen innstilles (henlegges). Det vil si at det ikke skal arbeides med den lengre. Det er ulike henleggelsesformer som benyttes:
Anmeldelsen er åpenbar grunnløs
Henleggelse fordi intet straffbart forhold anses bevist
Henleggelse etter bevisets stilling
Intet straffbart forhold.
En henleggelse er en beslutning av påtalemyndigheten om ikke å reise tiltale. Det vil si anmeldt forhold ikke møtes med en straffereaksjon. Denne beslutningen fra påtalemyndigheten kan påklages. Reglene om klage over påtalevedtak følger av straffeprosessloven § 59 a:
§ 59 a.Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet ledd, påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet:
1.
henleggelse,
2.
påtaleunnlatelse,
3.
utferdigelse av forelegg,
4.
utferdigelse av tiltalebeslutning,
5.
– – –
6.
beslutning etter § 427 annet ledd annet punktum om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte.
Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.
Klagerett etter første ledd har
1)
den som vedtaket retter seg mot,
2)
andre med rettslig klageinteresse,
3)
et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.
Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.
Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest løpe ut når det er gått tre måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.
Den som vedtaket retter seg mot, skal underrettes om klager som innen klagefristens utløp er kommet fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Gjelder klagen en beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring være sendt siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten mottok klagen.
Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages.
Det fremgår av andre ledd i bestemmelsen hvem som har klagerett over henleggelsen. Dette er er først og fremst den vedtaket retter seg mot, særlig siktede i saken. Det kan kanskje høres merkelig ut at siktede vil klage på en henleggelse, men en henleggelse på grunn av bevisets stilling kan oppleves svært belastende. Denne henleggelsesformen antyder at det er rimelig klart at det foreligger et straffbart forhold, men at det ikke kan føres tilstrekkelig bevis i saken.
I nr. 2 følger det at «andre med rettslig klageinteresse» kan påklage vedtaket. Rettslig klageinteresse vil fornærmede har. «Fornærmede» har ingen legaldefinisjon men det vanlige definisjonen er den som er blitt utsatt for en lovovertredelse, herunder innehaveren av den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte. For eksempel den som blir utsatt for en legemsbeskadigelse eller eieren av en stjålet gjenstand. Hvis du har anmeldt en sak uten å være hverken fornærmede eller skadelidt vil du ikke har klageinteresse.
Fristen for klage er tre uker fra da klager fikk underretning om vedtaket eller du ble gjort kjent med vedtaket dersom underretning ikke foreligger.
En klage kan medføre at overordnende påtalemyndighet foretar en omgjøring av vedtaket eller at den henlagte saken gjenåpnes. I begge tilfeller vil straffeforfølgelsen bli tatt opp igjen.
Straffeprosessloven §§ 74 og 75 annet ledd gir regler om adgangen til å ta opp på ny en innstilt straffeforfølgning. Begge bestemmelsene forutsetter at noen har vært siktet i saken. Hvis ingen har vært siktet i saken står påtalemyndigheten fritt til å ta opp saken igjen når som helst så lenge straffeansvar ikke er foreldet.
Dersom påtalemyndigheten beslutter å ikke bringe et straffbart forhold inn for retten utløser dette visse rettigheter på fornærmedes hånd ved at vedkommende kan innlede privat straffesak, jf. straffeprosessloven § 402. Dette innebærer at fornærmede forfølger straffekravet for domstolen når påtalemyndigheten ikke kan eller vil gjøre det.
§ 402. Etter reglene i dette kapittel kan fornærmede ved privat straffesak forfølge:
1)
straffbar handling som ikke påtales av det offentlige,
2)
straffbar handling som ikke påtales av det offentlige med mindre det finnes påkrevd av allmenne hensyn,
3)
andre straffbare handlinger såfremt påtalemyndigheten har nektet å etterkomme en begjæring om offentlig påtale eller har frafalt en påbegynt forfølging uten at dette har hjemmel i §§ 69 eller 70.
Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800
10. juli 2018 er advokat Christian Wulff Hansen i Rana tingrett i sak etter straffeprosessloven §222a.
Straffeprosessloven § 222 a.
Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
a)
begå en straffbar handling overfor en annen person,
b)
forfølge en annen person,
c)
på annet vis krenke en annens fred, eller
d)
begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.
Slikt forbud kan også nedlegges til beskyttelse for en nærmere avgrenset krets av personer. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
a)
å oppholde seg på et bestemt sted, eller
b)
å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.
Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge et besøksforbud skal likevel forkynnes for den som forbudet er rettet mot. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 168. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett. Dersom beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. Dersom den som forbudet er rettet mot ikke er avhørt av politiet, skal det opplyses om grunnen i påtegningen til retten.
Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud i eget hjem er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.
En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte, ikke møter. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.
